Havstigning og klima

Klimanytt 245, Forfattet av Jan-Erik Solheim. 

Denne utgaven av Klimanytt handler om skremselspropaganda fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om havstigning som ikke eksisterer. For alle kystkommuner kan man nå få vite hva som oversvømmes i 2090 av havstigning og stormflo. Detaljene er i Kartverkets nylanserte tjeneste.  For utfyllende bakgrunn om havstigning se her.

Tjenesten viser for kystkommunene hvor mange bygninger, hvor mange km vei og hvor stort areal som blir oversvømt i 2090 på grunn av havstigning og stormflo. For Oslos vedkommende vil 675 bygninger, 5,4 km vei og 1,08 km2 areal bli oversvømt ved 200 års stormflo i 2090. En stormflo skjer når kraftig vind presser vann inn mot kysten. Virkningen kan bli ekstra stor i springperioder hvor tidevannet er høyest på grunn av virkningen fra måne og sol omkring nymåne og fullmåne. En 200-års stormflo er beregnet statistisk, basert på observasjoner, og angir maksimum stormflo forventet i løpet av 200 år. Den beregnes ut fra middelvannstanden som for de fleste steder i Norge er nedadgående.

Ikke-validerte klimamodeller gir ekstreme prognoser

Kartverket har laget denne oversikten etter «oppdrag» fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Den er basert på framskrivning av ulike scenarier for samfunnsutvikling (omtalt som «RCP: Representative Concentration Pathways») av FNs klimapanel (IPCC). Den mest ekstreme framskrivningen kalles RCP8.5 og bygger på at utslippene av fossilt CO2 fortsetter uten restriksjon og at utviklingsland også får adgang til rimelig fossil energi. Framskrivningen gir en havstigning i Oslo-området på mellom -10cm og +50 cm i 2100 når det tas hensyn til at landet fortsatt stiger etter siste istid. DSB skriver at de følger «et føre var» prinsipp og derfor velger den mest ekstreme verdien og postulerer 47 cm havstigning for Oslo fram til 2090. Kartverket har fått i «oppdrag» å bruke denne i sine stormflokarter. For Oslo er 200 års stormflo beregnet til 1,86m.

Kartverket skremmer vestlendinger

Ifølge framskrivningen forventes det på Vestlandet at 200-års stormflo inntreffer 40 ganger de neste 80 år, dvs. hvert annet år. Se Kartverkets tekst her. Kartverket skriver ikke om hyppigere springflo andre steder i landet


Figuren ovenfor er gjengitt fra Kartverket. Den viser sannsynlige relative havnivåendringer for tre utslippsscenarier: RCP2.6 (grønn),  RCP4.5(blå) og RCP8.5 (rød) for følgende steder i Norge: a)Oslo, b)Bergen, c)Stavanger, d)Heimsjø, e)Tromsø og f)Honningsvåg. Den gule kurven er vannstandsmålinger, som viser at havnivået ikke har steget eller sunket (Oslo og Heimsjø) siden målingene startet.

DSBs prognoser kan testes

Men enhver prognose eller framskrivning må testes mot det som virkelig skjer. Havnivået stiger på grunn av smelting av is som ligger på land, masseforflytninger, jordas rotasjon etc. Vannstandsmålinger viser at det globale havnivået sank fram til 1850, da breene vokste under Den lille istid. Deretter startet en nedsmelting av isbreer og det har ført til en global havstigning på 1.8 mm/år i gjennomsnitt siden 1850.


Vannstandsmålinger i Oslo 1916-2018. Den øverste kurven viser høyeste månedsverdi, den nederste kurven den laveste og den midterste en middelverdi. Vi ser at havnivået synker selv om CO2-utslipp øker etter 1950 (kilde: Kartverket)

Havnivået i Oslo synker

GPS-målinger synes å vise at rundt Oslofjorden har havstigningen vært litt mindre, dvs. ca 1 mm per år. Vannstandsmåleren i Oslo viser et stabilt fall i havnivået på mellom 3 og 4 mm per år siden målingene startet i 1916 (se figuren). Det betyr at landet stiger ca. 5 mm per år. Det er 71 år til 2090. På grunn av landhevningen, som har vært den samme gjennom flere hundre år, vil landet rundt Oslo på de neste 71 årene stige 35 cm. For ta igjen landstigningen og slå den med 47 cm slik som DSB postulerer, må havnivået i Oslo stige med 82 cm. Det betyr en stigning på 12 mm per år – eller 12 ganger raskere enn nå.

DSB påstår at havnivået i Oslo vil stige dramatisk

Ifølge Klimapanelet skal utslipp av fossilt CO2 føre til økt temperatur, smelting av isbreer og økt havstigning. Denne påstanden kan vi teste ved å sammenligne utslipp og havstigning. Går vi 71 år tilbake, dvs. til 1948 er globale utslipp beregnet til 5 Gigatonn CO2, mens det i 2018 er omkring 38 Gt. Det betyr en økning i utslipp på over 600 % siden 1948. Kurven viser at vannstanden i Oslo-området har sunket med 3- 4 mm per år både før og etter 1948. CO2-utslippene har ikke ført til økt havstigning i Oslo. Det er derfor ikke urimelig at vannstanden vil fortsette å synke med 3 – 4 mm per år også i årene framover. Basert på data fra vannstandsmåleren i Oslo gjennom de siste hundre år kan det derfor heller se ut til at havnivået i 2090 vil ligge lavere enn i dag, kanskje så mye som drøye 20 cm lavere.

Vår beregning basert på fakta

I Klimarealistenes hefte Naturen styrer klima (Artikkel 13) har vår havnivåekspert Nils-Axel Mörner beregnet havnivåendring langs Norskekysten fram til 2100 basert på målt havstigning på 1 mm/år og kjent landhevning. Endringen er liten. De fleste steder vil havnivået synke. Den største økningen er beregnet for Måløy med 5 cm.

Det er derfor vanskelig å forstå den beskrevne frykten for oversvømmelse når de nøkterne data fra vannstandsmålerne fortsatt viser at landet de fleste steder i Norge hever seg i.

Store unødvendige kostnader

Kystkommuner blir pålagt å ta hensyn til DSBs anbefalinger i sin planlegging. Dette vil medføre store unødvendige kostnader.

10 thoughts on “Havstigning og klima

  1. Nå vet ikke jeg så veldig mye om hva som bygges eller planlegges bygget nært havet i offentlig regi, rundt omkring i landet. Men i Tromsø er det nettopp investert 300 millioner i ny infrastruktur til vår internasjonale havn i Breivika (hvor anleggsarbeidet ble forsinket fordi det i perioder kun kunne foregå på fjære sjø i et tidsvindu på 2 timer av gangen, gjaldt støpingen av gangveg under vegbanen og pumpehus til kloakk), sekundært for Posten/Bring sitt påbegynte nye 100 millioners logistikksenter helt ved vannkanten. I samme vannkant planlegges driftssentralen til vårt nye forskningsskip “Kronprins Haakon”. Polarinstituttets utvidelse av “Framsenteret” stod ferdig i fjor, helt i fjæresteinene. Tromsø Lufthavn ligger i stor grad på utfylling i havet, og der planlegges det utvidelse for Avinor sin passasjerterminal, samt ny driftshangar for ambulansefly. Og havet skulle?, ja stige var det jo? Men i offentlig regi så planlegger man bare for 4 år frem i tid? Eller så tror man kanskje ikke på det man selv hevder og ihvertfall ikke tar hensyn til DSB?

  2. For en tid tilbake hadde Nasa en artikkel om at isen øst i Antarktis økte. Videre påpekte de at avsmeltingen i vest i Antarktis skyldes jordvarme (vulkaner) under isen. Senere kom en annen gruppe i Nasa med melding om at isen øst i Antarktis ikke hadde økt, men blitt redusert. Dette kunne de dokumentere ved hjelp av analyse av satellittbilder fra de siste årene. De hadde brukt alle tilgjengelige satellitter for å komme frem til dette. Deretter kom den første gruppen på banen igjen og motsa dette og sa de ville bevise at isen øst i Antarktis hadde økt.
    Jeg fulgte diskusjonen med stor interesse og sendte en mail til Nasa om hvordan de kom frem til dette. Nedenfor er kommunikasjonen (forkortet):
    “Nasa has since 2015 reported that the Antarctic ice is both increasing and decreasing.
    I know that new calculations can bring new and better results on the table.

    One experienced geologist wrote in one magazine (do not remember which one) that:
    East Antarctic is huge. A small survey error can result in very large numbers.

    This brings me to my question:
    What is your measurement accuracy?
    What is expected error?
    Since you put out real numbers in your article, it would be good if you added these two numbers.
    Especially since, you change your mind over three years.”

    Vi fikk dette svaret i juni 2018:
    “Fra: Buis, Alan D (1871) [mailto:alan.d.buis@jpl.nasa.gov]
    Emne: RE: Ramp-Up in Antarctic Ice Loss Speeds Sea Level Rise
    Thanks for your query Nils. Let me send it to the lead authors of the new study for possible comment.
    Best, Alan”

    Vi venter fortsatt på svar fra NASA…
    Bakgrunnen for henvendelsen om dette er at vi i TerraNor arbeider med bruk av satellittbilder og samarbeider med noen av verdens fremste utviklere av programvare for analyse av bilder. Spesielt gjelder dette terrengmodellering basert på flybilder og satellittbilder. Det vi vet er at nøyaktigheten på terrengmålinger fra satellitt kan være vanskelig. Over islagte områder er de enda vanskeligere enn over vanlig terreng uten snø.
    Alle som arbeider med målinger (uansett type) oppgir målenøyaktighet på data. At Nasa ikke oppgir dette, gir grunn til å anta at det er en politisk kamp mellom to miljø i Nasa.

    Derfor er det underlig at en etat som Statens kartverk ikke legger frem vitenskapelige data til grunn for sine flomkart istedet for politiske data fra DSB. Jeg arbeider tett på flere av de ansatte i Statens Kartverk og anser de som faglig svært dyktige. Matematikk og målenøyaktighet er alfa og omega der i gården. Hvem har fått Statens kartverk til å fremstille et kart som er til de grader i strid med Statens Kartverk sine egne målinger? Har Statens Kartverk satt sine egne standarder til side? Kan vi lenger stole på Statens Kartverk? Jeg trodde etaten satte sin ære i å presentere målinger som er korrekte og ikke politisk korrekte.

  3. Dagens oppslag i Nettavisen om 60 meters havstigning viser vel bare hvor vilt dagens klimaskremmsler kan drive det i klimakampen. Faglige vurderinger er helt fraværende.

  4. Nå er ikke fenomenet kalving inkludert i modellene som beskriver hvordan klimaet påvirker isbreene. Men man mener at satellitten Cryosat har bekreftet at 150 millioner kubikkkilometer is “renner” ut i Sørishavet årlig. De 6 breene man mener er hovedbidragsytere har en masse på anslagsvis 4,3×10^14 tonn. Dette basert på at NASA mener at de til sammen vil bidra med 1.2 meter havnivåstigning, og at IPCC mener at havnivået stiger med 0,28 millimeter per 100 milliarder tonn is som havner i havet. I så måte skulle det med dagens avsmelting ta ca. 3100 år for å oppnå 1.2 meter havnivåstigning fra disse 6 breene (dog mener man at avsmeltingen vil akselerere på grunn av et stadig varmere hav). Kanskje ikke så vanskelig å se for seg at klimaet vil kunne kan ta mange vendinger i løpet av flere århundrer. Klimanytt #64 peker på dette. 30% av kloden var dekket med is for 20.000 år siden – på høyden av forrige “glacial-periode” av istiden vi lever i. Det er en tankevekker at 10% av kloden fremdeles er dekket med is, og at utbredelse av permafrost utgjør ytterligere 14%. Det blir spennende og følge med på havnivået. Her hjemme på berget viser vintrene en avkjølende trend over flere tiår. Likevel rapporteres det i media om at “vinterferien har blitt den nye påskeferien”. Helt utrolig hva man kan konkludere med på bakgrunn av én eneste mild februar måned. Februartemperaturen i Norge viser forøvrig ingen stigende temperaturtrend, tvert i mot er den avtagende de siste 30 år. (Også for regionen til lokalavisen som trykket dette sprøytet – Jærbladet)

    • Nå mener jo Nasa at sydpolens ismasse har økt, ikke smeltet de siste 10 000 årene. De påstår også at økt mengde Co2 bidrar til nedkjøling i området. Nå er laveste temperatur målt til minus 89,2 grader i Antarktis. Forøvrig bør DSB ta kontakt med byrådet i Oslo vedrørende bygging i strandsonen. Sikkerheten i Bjørvika ligger tynt an.? Kunst under vann er vel ikke noe å trakte etter?(Sarkasme!) Jeg satte “kryss i taket” når NRK viste snø i syd California. Men kulda i Hellas og snø i Saudi Arabia har jeg ikke sett de har nevnt? Ikke snø og kulderekordene i USA heller, bortsett fra Chicago. Annet er vel ikke å vente av en klima propaganda kanal. De får Google Polar vortex? Solsykluser og Milankowitch syklene. Muligens har de for mye Co2 i redaksjons lokalene? Både hos DSB og NRK?

    • Det var muligens ikke i Jærbladet dette stod. Jeg kan ha lest det i Rogalands Avis eller Stavanger Aftenbladet, som var to av minst 15 aviser i Norge som ukritisk gjenga denne frasen fra NTB.

    • 160 mill kubikk kilometer kan nok ikke «renne ut i « Sørishavet årlig. Total ismasse er 26.5 kubikkkilometer. 160 kubikkilometer?

Comments are closed.