Å ‘Sette prøve på’ IPCCs drivhuseffekt

Klimanytt 250, forfattet av Ole Henrik Ellestad og Ole Humlum.

Dette KN skiller seg fra de øvrige ved at teksten først ble publisert i Dag og Tid i utgaven fra 26. april.

Trenger 16-åringen Greta Thunberg å være redd? Nei, selv ikke ut i fra IPCC-leirens alarmer om ‘het klode’ og ‘tipping point’. For naturen er ikke innrettet slik. Historiske temperaturdata og noen enkle naturvitenskapelige prinsipper forteller om en frodig klode ved temperaturer langt over IPCCs mest alarmerende anslag.

På folkeskolen lærte vi å sette prøve på regnestykket med eplene til Per og Pål. Senere var det påkrevd å vurdere rimeligheten i svaret ut i fra den samlede kunnskap. Om klima er det svært beroligende. Det burde være obligatorisk terapi for skremte barn, ungdommer og nevrotiske voksne å sette seg ned med et moderne atlas. Der kan man lese beskrivelsene av klodens mange klimasoner som er bestemt av geografi kombinert med de naturlige fenomener fra sol, måne (tidevann), vinder, havstrømmer og vegetasjon. Intet er konstant. Alt varierer, noe kaotisk og noe i kjente sykluser, men hvor mye? Og hva betyr menneskeskapte forhold på toppen av dette? Ingen grunn til å forstyrre nattesøvnen.

Minimumstemperatur øker mer enn maksimum

Klodens økning i middeltemperatur siste 140 år ligger i området 0,6 – 1 grader Celsius (C) med middel på 0,8 C. April har variasjoner på 20 C. I forhold til temperaturspennet over året på rundt 110 C i klodens vekstområder er oppvarmingen på 0.7 %. I snitt observeres endringer på rundt 0,5 C per 100 år under oppvarmingen etter siste Lille istid. Endringene er ikke unike hverken i størrelse eller hastighet slik IPCC hevder, men ligner kjente historiske variasjoner.

Og når og hvor er det særlig målt varmere forhold? På de tidspunkter som er kaldest: om natten og vinteren (minimumstemperaturer), i kaldere strøk, Arktis (ikke Antarktis) og i befolkningstette områder med sin ‘byoppvarming’. Temperaturen i standard atmosfære reduseres i høyden med 0,65 C per 100 m, så 0,8 C endring på 140 år svarer til en høydeforskjell på 120 m.

Satellittmålinger siden 1979 viser omtrent 2/3 av økningen av bakkemålte temperaturer. De måler i atmosfæren, har bedre dekning over hav, rurale land- og pol-områdene (dog ikke godt nok) der det er kaldest og lengre bort fra kysten med sin påvirkning fra havet.

Blant de laveste på 600 mill år

Dagens temperatur og CO2-mengder er blant de laveste på 600 mill år. Klodens middeltemperatur har variert mellom ca 12 og 23 grader C siste 600 millioner år og er for tiden på 14,5 C – i nedre kvartil. I perioder med de høyeste temperaturer var det rikelig planteføde til storvokste dinosaurer, en rimelig gunstig periode i klodens historie.

Og CO2-nivået har vært ca 15 ganger høyere enn i dag og er nå på et lavnivå. Det er manglende samsvar mellom CO2 og temperatur siste 450 millioner år.

Selv om IPCC søker å nedvurdere betydningen viser vitenskapen at mer CO2 gir økt plantevekst (opp til ca 0,2 % mot i dag ca 0,04 %), mindre vannbehov og økt resistens mot saltholdig jordsmonn og sykdommer. Derfor benyttes opptil 0,12 % CO2 i drivhus.

Arktis og Svalbard

Mediene formidler budskapet om et alarmerende varmt Arktis, 5 – 6 grader varmere på Svalbard, med stor tilbakegang for breer, endret planteliv og fauna. Men de forteller ikke at det var liknende forhold i Arktis allerede i 1923 (A. Hoel) med vanntemperatur nord for Svalbard opptil 10 C over normalen. I 1936, mot slutten av perioden, fortalte dosent Hoel om Svalbardtemperaturer på 7 C varmere enn normalen i vintersesongen november til mars.

Oppvarmingen 1915-40 hadde de samme karakteristiske trekk som i 1977-2000. Rådata viser omtrent samme temperaturer i Arktis og Norden som i dag. Fossile utslipp hadde ingen nevneverdig betydning før etter 1950. Ettersom CO2 steg markant fra 1950 ble det kaldere! I 1960-70-årene var bekymringen – en kommende istid.

Velkjente periodiske endringer i Golfstrømmen er en dominerende årsak. For det er solen som varmer opp havet (70,8 % av klodens overflate). Infrarød stråling går bare 20 mikrometer ned i overflatesjiktet. Så det er ingen grunn til å ‘miste hodet’ fordi om man i perioden 1980 – 2000 har hatt et sammenfall mellom temperatur- og CO2-endring. Særlig ikke når det i samme periode har vært en systematisk reduksjon i skydekke med tilhørende økt solinnstråling som i energimengde langt overgår IPCCs postulerte effekt fra økt CO2. Figuren viser utstrekning av globalt skydekke (blå) og global middeltemperatur (rød) fra 1985 til 2010.

9 thoughts on “Å ‘Sette prøve på’ IPCCs drivhuseffekt

  1. Labours leder og statsministerkandidat I Storbritannia, Jeremy Corbyn, har kommet med nye klimaskremsler i parlamentet. Siden dette er politikere som kan komme i statsministerposisjon er vel dette et alvorlig varsko om at drastiske og unødvendige klimatiltak kan bli satt i gang i en stor nasjon som Storbritannia.

    Opening the debate Corbyn told MPs that at current trends the point of zero net emissions would not be reached until the end of the century, by which time “our grandchildren will be fighting for survival on a dying planet.”
    Corbyn said the world faced a climate crisis that would “spiral dangerously out of control” unless rapid and dramatic action was taken immediately. He said: “We are talking about nothing less than the irreversible destruction of the environment within our lifetimes.”

    https://www.theguardian.com/environment/2019/may/01/declare-formal-climate-emergency-before-its-too-late-corbyn-warns?CMP=Share_iOSApp_Other&fbclid=IwAR11Mb5W50vD_PWQ8SlNAVkW-HW5wWtbXWch8y6xrpvR9v1Gk7w1LqS4PXo

    • Ja, det mangler ikke på skremsler. De er lette å komme med når man ikke trenger å vise fakta. Som Humlum og jeg har omtalt er det ikke mye å være redd for. Så kan man jo også føye til at atmosfæren har ca 8% av havets varmekapasitet. Da blir det ikke mye magasinert varme fra økt CO2.
      Så er det jo slik at Piers Corbyn, statsministerens storebror, er astrofysiker og driver værfirma. Han er IPCC-kritiker og tror ikke det døyt på IPCC eller UK Met Office som leverer mye dårligere langtidsvarsler enn ham selv.

  2. Pingback: Klima: Ingenting å være redd for. Det har vært varmere før. | Derimot

  3. Svalbard 1936
    https://toposvalbard.npolar.no/
    I menyen oppe til venstre, klikk på Kart. I undermenyen som kommer frem klikk på fanen til høyre. Da kan du velge gamle flyfoto. Dette kan være litt vanskelig å forstå/finne.
    Kartet viser dagens kart om sommeren tatt med satellitt. Ved å studere satellitt og gamle flybilder, kan man se at isbreene ikke har forandret seg mye. Enkelte steder har de gått 1 km tilbake, andre steder er de konstante. Det er veldig interessant å sammenlikne 1936/38 med 2018. Bildene er tatt i april/august.

  4. For meg virker det som om propagandakrigen for at CO2 i hovedsak driver klimaet, er vunnet i Vest-Europa. Ting tyder på at vi har et svakt demokrati når dette kan skje. I et demokratisk system skal ikke én person ha mer politisk makt en en annen person, noe som i tur skal føre til at den enkelte føler at han/hun har en aksjepost i landet sitt. Dette skal forhåpentligvis lede til at man blir mer opptatt av landets beste, på samme måte som en aksjonær er opptatt av selskapets beste.

    Et demokratisk system fungerer ikke etter intensjonen når folket er likegyldige, eller når befolkningen utsettes for propaganda. Vi har rikspolitikere som lefler med tanken om å legge ned får viktigste eksportnæring, eller som i det minste er lite vennlig stilt overfor denne næringen. Protestene fra befolkningen uteblir, eller står ikke i stil til politikernes tankegods. Befolkningen er lullet inn i en overbevisning om at myndighetene gjør det rette, ved at de handler i tråd med en etablert sannhet om at 97% av verdens forskere mener at hvis vi ikke handler nå, så vil vi få en apokalyptisk klimakatastrofe.

    Riktignok pekte en undersøkelse fra Enova på at befolkningen faktisk ikke kjøper denne propagandaen. Men det er ikke nok å svare på en spørreundersøkelse, man må protestere. Eliten i Vest-Europa er milevis fra å ville høre på snakk fra klimarealister, og de vil bare kjøre på så lenge de ikke møter motstand.

    Hva er nøkkelen til endring? Etablere protestorganisasjoner?

    • Det er innholdet i ordet KLIMA som forvirrer. Klimarealistene kan ha oversett betydningen av befolkningens
      tro på at MILJØTILTAK skal redde kloden fra uheldig klimautvikling.
      I demoktatiets ånd og på falske premisser streber media og politikere etter inntekter fra fake news og tilslutning. Det er mitt inntrykk at vårt vitenskaplige råd kan se fram til modighet og vilje til fra en voksende
      KUNNSKAPSFORSTÅELSE som basis for veiledning til venner, skolelærere, ungdomsorganisasjoner, kirkemennesker og “folk flest”.
      Vi må våge å korrigere for å høste oppmerksomhet, selv om vi risikerer svartelisting.

Comments are closed.