Infralyd fra store vindturbiner

Forfattet av Martin Hovland, Sola i Rogaland, geofysiker og leder i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.

Det planlegges nå å sette opp én stor vindturbin istedenfor 3 mindre på Jæren. Er dette viktige endringer eller ikke? Det viser seg at de store vindturbinene utvikler plagsom infralyd, som vil endre forholdene vesentlig. Denne teksten er allerede publisert i Stavanger Aftenblad.

Hva er infralyd?

Som de fleste vet består lyd av ulike frekvenser. Pipelyder og hyl har høy frekvens og brumming har lav frekvens. De høyeste frekvensene av lyd kan ikke mennesker høre. Infralyd er de lave frekvensene vi ikke kan høre, men kroppen føler dem allikevel. Ifølge Norsk forening mot støy: «…påvirker lavfrekvent støy og infralyd også kroppens indre organer. Lyden går bokstavelig talt gjennom marg og bein».

De vanligste kildene til infralyd er torden, motordur fra kjøretøy, skipsfart og maskiner, støy fra vindturbiner og mange andre forhold. Felles for slike dype lyder er at de er vanskelige å skjerme seg mot, og at de forplanter seg over lange avstander og gjennom husvegger.

Infralyd på Jærstrendene

For en del år siden ble det utført lyd-målinger over en hel uke på Jærstrendene. Her oppdaget forskerne en merkelig gjentagende infralyd-kilde. Den kom til samme tid hver dag, ca. kl 13:15. De fant til slutt ut at det var det supersoniske passasjerflyet Concorde som tok av fra Heathrow hver dag. Dette flyet hadde fire store jetmotorer med etterbrenner. Lyden ved avgang var så intens og lavfrekvent at den forplantet seg helt til Jærstrendene, 800 km borte.

Prøv selv

Det viser seg at noen former for infralyd kan være skadelige og angstvekkende. Det er spesielt når svingningene har frekvens mellom 0,5 og 10 Hertz (svingninger per sekund). Du kan oppleve slike svingninger på en enkel måte. Hvis du åpner bakvinduet i bilen, i 70 til 90 km per time, da genereres slike svingninger inne i bilens kupé. Prøv det og se om det vekker angst og kvalme hos deg.

Store vindturbiner gir infralyd

Det har vist seg at store vindturbiner, slike som nå settes opp på sørvestlandet, på 90 til 160 meters høyde, gir infralyd ved vanlige rotasjonshastigheter. En 2-5 MW rotor veier 110 tonn. Hvert av de tre rotorbladene representerer en infralyd-generator. Disse bladene vil gi infralyd i den mest merkbare (skadelige) delen av lydspekteret, på 0,5 til 2 Hz.

Kvassheim

I Tyskland har reglene for avstand mellom boliger og slike turbiner nå blitt endret. Da infralyd ikke stoppes av bygningsmassen, må altså avstanden mellom kilden (turbinen) og boligen være større enn for de mindre turbinene. Ved kontakt med Statkraft, har vi forstått at det ikke er planer for å øke avstanden i Norge. Disse aspektene bør kreves utredet før gigant-turbinen på Kvassheim får settes opp.

7 thoughts on “Infralyd fra store vindturbiner

  1. Langt inn i Østfold kan man høre de lavfrekvente lydene fra maskinene hver gang Color Lines skip til Kiel passerer ute i havet. Lyden kommer gjennom jorden. Jeg har lest at hval opprinnelig kunne kommunisere med lavfrekvente signaler hele distansen fra Arktis til Antarktis, og at alle skipsmaskinerier støy har redusert avstanden til et par hundre kilometer.

  2. I Bayern/Tyskland skal maksimal høyde på vindturbiner nå være mindre enn 1/10 av avstanden til nærmeste bebyggelse. I praksis har det medført stans i nybygginger. Vet ikke hvordan det ville slå ut for Kvassheim? Det er i alle fall utrolig trist at kystlandskapet blir rasert på denne måten for å skaffe en el-kraft som vi ikke trenger.

  3. Personlig synes jeg vindturbiner er noe av det verste som nå skjer med klima som påskudd.
    Om en tror på klimapanelet eller ikke, så har bidraget fra disse turbiner tilnærmet ingen betydning.
    Våre politikere mener vi må tåle at omleggingen til «grønn energi» synes, og at dette har en betydelig «signaleffekt». Vi tar Paris-avtalen på alvor!

    Med disse argumentene er de villig til å starte et av de største inngrep i norsk natur noensinne!

    Ikke siden vannkraftutbyggingen har vi gjort noe i nærheten, men den gangen trang vi kraften.
    En ting er det estetiske og støyen, en annen veien som trengs for å få det hele på plass. Selv om en kan fjerne selve vindturbinen, så vil veien ligge der som et sår i all framtid.
    Er det ikke mulig å stoppet denne galskapen?

  4. Bør infralyd også få konsekvenser for planleggingen og plasseringen av store turbiner til havs?

    • Godt spørsmål Tor,
      biologene kan nok gi deg et bedre svar enn meg, men jeg mener at det som påvirker mennesket tydelig negativt også vil påvirke livet i havet rundt havturbiner på samme måte. Spesielt tenker jeg på delfiner og hval som sårbare arter som helt kan miste retningssansen og gå på grunn.

      Siden havturbiner er enda dyrere i drift og har kortere levetid enn turbiner på land, så er det ingen grunn til å bygge slikt, bortsett fra som et offer til klimaguden.

  5. Klimaindustrien møter motbør fra sine egne. Mange miljøaktivister vil ikke ha vindmøller. De vil heller ikke ha atomkraft. Svaret er tydeligvis å spise mindre kjøtt!

Comments are closed.