Arktis – naturlige klimavariasjoners arena

Klimanytt 251, forfattet av Ole Henrik Ellestad.

De som fornekter den naturlige, globale varmeperioden i 1920–50 årene og tilhørende historiske data har ikke en vitenskapelig holdning. Spesielt når det gjelder Arktis. Det innbefatter den norske IPCC-leiren med deres ledende forskere, medie-Norge og politikere. Og denne fornekting skal være fundamentet for å nedlegge vår oljeindustri og sette vår velferdspolitikk i fare? Det er uverdig et opplyst demokrati.

Isen i Arktis vokser igjen

«Denne vinteren var iskanten i Barentshavet tilbake til normalen for 1980- og 90-tallet» og «isdekket kan i perioder vokse og iskanten igjen trekke sørover» skriver forsker Marius Aarthun ved Bjerknessenteret, UiB i Aftenposten 23. april. Han mener at menneskeskapte klimaendringer har fått havisen til å trekke seg tilbake, men nå er det naturlige variasjoner som dominerer – men bare for en periode.

Stor og kompakt isutbredelse bekreftes fra fjorårets tokt til isbryteren Oden og satellitt-målinger (KN 244). En analyse av siste 20 års utvikling fordelt på tiårsperioder (Figuren, fra en lengre analyse på WUWT) viser at en tydelig nedgang i perioden 1994–2006 (sort kurve) er snudd til oppgang de siste 10 år 2007–2018 (rød kurve).

Figuren viser også store variasjoner, helt i tråd med vitenskapelige publikasjoner fra 1970-80 årene, før IPCC-rapportene overtok mediebildet, at de «arktiske isforhold varierer betydelig på sesong-, års- og multidekadisk tidsskala» – ulikt CO2-effektens «fingeravtrykk».

Det markante minimumet i den røde kurven (2012) skyldtes en av moderne tids kraftigste stormer som passerte over hele Nordishavet, brøt opp og smeltet mye av isen. Ismengden økte særdeles raskt etter at stormen hadde passert.

Hvorfor velge året 2007 som et skille? Fordi ca 60-års syklusen passerte et vendepunkt knyttet til sykluser i Stillehavet (PDO) og Atlanterhavsstrømmen (AMO). Moderne bøyemålinger i Nordishavet viser også variert innstrømming med et maksimum rundt 2007. Innstrømmingen gjennom Beringstredet går i liknende sykluser (se også KN 180). Aarthun og hans kolleger fortier denne sammenhengen som er knyttet til sykluser påvist i havsedimenter 8000 år tilbake i tid (Fauerskov Nielsen 2012).

Golfstrømmen varierer mye

Golfstrømmen har maksimalverdi på opp mot 150 Sv (En Sverdrup, Sv, er en million kubikkmeter per sekund) sør for Newfoundland og varierer utenfor norskekysten mellom 4 og 14 Sv (3–10 ganger vannmassene i samtlige av jordas elver). Varmeinnholdet varierer også, f.eks. 2,2 C varmere i 1944 enn i den kaldere perioden 30 år tidligere. Det ga seg utslag i lite is og til dels åpne Nordøst- og Nordvestpassasjer og nesten like lave ismengder som i dag, i Barentsregionen.

Naturlige variasjoner i Norskehavet og Golfstrømmen ble også omtalt i en rapport fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridepartementet allerede i 1990 (KN 217 og KN 216) inklusive varmeperioden 1920–50. Ferskvannsmengder transportert i nordlige systemer varierte også og bidro også til økte ismengder fra 1960-årene. Isen er så redusert fra ca 1980 frem mot 2007. Målinger bl.a. utenfor Skottland og Kola fra år 1900 har vist at strømmen bruker 2–3 år langs norskekysten, vel det dobbelte fra Newfoundland til norskekysten og 10–12 år fra Karibhavet. Det er således en betydelig forsinkelse før oppvarmet havvann fra økt solinnstråling rundt ekvator gir effekter nordover.

Tidligere tiders informasjon fra dekksdagbøker til hval- og selfangere, ekspedisjoner, og i moderne tid fra fly og satellitter beskriver godt isutbredelsen, spesielt iskantens posisjoner i det nordlige Barentshavet og Norskehavet helt tilbake til 1579. Betydelige variasjoner er normen (Vinje 1999; Falk-Petersen et al. 2015).

Ekspertenes uttalelser 1920–40

Norske medier omtalte ofte oppvarmingsperioden 1920–40 og forholdene i Arktis, men i nøkterne vendinger som klimaforbedring. Beskrivelsene av is og temperaturforhold ligner til forveksling dagens omtaler.

  • Det var et Arktis jeg ikke kjente igjen med mye mindre havis, et Svalbard med isbreer redusert med flere kilometer, frodigere vegetasjon og fauna, og havet nord for Svalbard var over 10 C varmere enn normalen (Rapportert allerede i 1922 av kaptein Ingebrigtsen med over 50 års fartstid i Arktis, rapport fra A. Hoel).
  • Temperaturen på Svalbard var 7 C varmere enn normalen i perioden november- mars (A. Hoel, Nordlands Avis 1936). I dag ropes det høyt at Svalbard er blitt 5-6 C varmere siste 30 år.
  • Snart isfritt til Nordpolen (Dagbladet september 1945 basert på kilde i sovjetiske Pravda)
  • Innlandsisen på Øst-Grønland var i 1933 redusert vel så mye som dagens nivå. Det viser at breene har lagt på seg i den kaldere mellomliggende periode (Dansk analyse av issituasjonene 2012 med bilder tatt i 1933. (Se også KN 128).

I dag er endringene menneskeskapt (KN 121) basert på en utilstrekkelig beregningsmodell.

Nyere data fra Svalbard

Russeren B. V. Ivanov (2019) benyttet den mest moderne temperaturserien for Svalbard, Longyearbyen fra Norges meteorologiske institutt for perioden 1998–2014. Han fant omtrent samme nivå. Tidligere tiders oppvarming var kraftigere over vekstperioden, særlig i vintermånedene, mens moderne tids oppvarming har vært jevnere.

Konklusjon

Varmeperioden 1920–50 årene var naturlig og markant i god tid før fossilt CO2 begynte å øke nevneverdig etter 1950. En farlig sannhet som fikk Norge til å støtte Canadas forslag om å sløyfe referanser til varmeperioden (2007-rapporten). Det har lite med «Arven etter Nansen» å gjøre som de har kalt prosjektet Aarthun er tilknyttet. Nå ser vi sannsynligvis de første indikasjoner på at den kaldere del av syklusen er i vente. Forhåpentligvis har oljeselskapene ikke trodd på spådommene om et isfritt sommer-Arktis, men er klar til å takle de utfordringene økt isutbredelse vil medføre.

42 thoughts on “Arktis – naturlige klimavariasjoners arena

  1. Pingback: Klima: NTB med oppspinn om havnivå. | Derimot

  2. Det kan skrives mye om Arktis og øvrige kryogene områder, fremfor alt Antarktis.
    Jeg ble gjort oppmerksom på en meget god populærvitenskapelig fremstilling om energiforhold i vann-is systemet satt i sammenheng med polområdene. Hovedpunktene er med på å sette en del av klimavariasjonene inn i en mer helhetlig sammenheng. Det viser jo at det ikke skal så avansert kunnskap til for å se det urimelige i IPCC modellenes resultater og omtale av en rekke forhold. Les kommentarene også. Forfatteren er prof i fysikk ved Brunswick Univ., USA
    https://wattsupwiththat.com/2019/04/25/basic-science-4-keys-to-melt-fears-about-ice-sheets-melting/

  3. Kan være greit å oppsummere med henvisninger til tidligere KN. En utflating av ismnkingen ble også omtalt av Solheim for noen år siden (KN 141). Ellers er forhold i Arktis omralt i KN 224, 217 om ismaksimum rundt 1980, 183 og 121.
    Det er ingen tvil om sykliske variasjoner. Det er det artikkelen til Javier dreier seg om.

  4. Ole Henrik Ellestad gjengir en figur som gir et misvisende inntrykk av havisens utbredelse i Arktis. Grafen har følgende feil.:
    1. Korte tidsserier. Det er spesielt galt når det gjelder klima siden det finnes flere naturlige svingninger klimaet med ulik periodisitet og styrke. Derfor er det viktig å se på lengst mulig tidsserier. Skal man vurdere klimaforandringer anbefaler WMO (World Meterological Organization) å se på tidsserier på minst 30 år. I grafen dataene brutt opp i 13-årsperioder.
    2. Å velge et år med ekstrem verdi som referansepunkt. I september 2007 var isdekket det laveste som inntil da var blitt målt.
    3. Å forandre verdien på y-akser. Når man velger to ulike år med ulike verdier som referanse for de to kurvene, er ikke kurvene direkte lengre sammenliknbare.

    Nå har det vært fortatt satellittmålinger av isdekket siden 1979 og dersom vi plotter alle data får man et riktigere inntrykk. De kortvarige svingningene på kurven gjenspeiler selvfølgelig også andre fenomen enn klimaforandringer, men den langsiktige trenden er bekymringsfull:
    https://drive.google.com/open?id=1BKYJEk1XIfWXQIfoOEeh_ifUo2BymNF6

    Det kan være av spesiell interesse å se på september-verdiene siden det er den måneden dekket er på et minimum, men å se på enkeltmåneder gir mer støy i dataene enn om en ser på gjennomsnittlige isutbredelsen over hele året:
    https://drive.google.com/open?id=1_FNE2JxApYrMth8DNhwKEkby9D1pxiYa

    • Hej Erik.

      Helt korrekt.
      Og det er også tidligere afdækket på ing.dk. Se link andetsteds.
      jeg undrer mig over to ting i den forbindelse:’
      – Hvorfor giver Ole Henrik Ellestad ikke et svar på så grundlæggende kritik. ?
      – Hvor ændres overskriften ikke, når den er påvist at være fejlagtig. ?

      Eller er det udtryk for en bevist taktik fra Klimarealistene, at forsøge at tie forholdet ihjel. ?

      • Ulbjerg. Jeg har svart på dette, nå også Lindeberg.
        Kurven stemmer ut i fra artikkelens premisser, og premissene er interessante ut i fra de sykliske isfenomener som er vist i Arktis og dets årsaker.

    • Nå har det vært fortatt satellittmålinger av isdekket siden 1979 og dersom vi plotter alle data får man et riktigere inntrykk.

      IPCC AR1 fra 1991 forteller at det har vært satellittmålinger fra tidlig 70-tall. Hvorfor 1979 blir angitt er underlig. Men 1979 var et år med ekstremt mye sjøis. Dette er vel forklaringen på hvorfor alle oversikter og grafer starter her.

      Her er et utdrag fra IPCC AR1 side 224:

      Sea-ice conditions are now reported regularly in marine
      synoptic observations, as well as by special reconnaissance
      flights, and coastal radar. Especially importantly, satellite
      observations have been used to map sea-ice extent
      routinely since the early 1970s. The American Navy Joint
      Ice Center has produced weekly charts which have been
      digitised by NOAA. These data are summarized in Figure
      7.20 which is based on analyses carried out on a 1° latitude
      x 2.5° longitude grid. Sea-ice is defined to be present when
      its concentration exceeds 10% (Ropelewski, 1983). Since
      about 1976 the areal extent of sea-ice in the Northern
      Hemisphere has varied about a constant climatological
      level but in 1972-1975 sea-ice extent was significantly less.

      • Johannessen. Det var nesten like lite is i Arktis rundt 1945 etter de varme 1920-30 årene (Godt dokumentert i Barentsregionen av T. Vinje 2001/03). Snart isfritt til Nordpolen skrev Dagbladet i en 7-linjers spalte høsten 1945 basert på en russisk kilde. Så begynte den å bygge seg opp igjen og nådde en topp rundt 1979/80 (også ifølge de tidligste satellittmålingene. Se KN 217. Om det er de største ismengdene på 1900-tallet slik Øiestad skriver kan muligens diskuteres). Men de offisielle satellittmålingene startet i 1979. Bekvemt sammenfall med ismaksimum.

      • Tips: Last ned data og prøv igjen. Gjennomsnittlig isutbredelse har blitt redusert med ca. 25% siden 1979, som forøvrig heller ikke var noe rekord-år i den perioden. Minimumsutbredelse, som forekommer i slutten av september, er redusert betydelig mer.

        Hva som var rapportert i IPCC AR1 er like relevant som å referere til Kompernicus for å beskrive planetenes baner rundt sola. Det har gått nesten 30 år med forskning siden da.

        • Lackner. Studerer man periodiske naturlige fenomener er det slettes ikke så dumt å se tilbake i rid. Og den omtalte 60-års syklusen (kN 121) er av Fauerskov Nielsen et al. Sporet 8000 år tilbake i Arktis. En god del lenger enn Kopernicus tidsalder. Så hvorfor skal den ikke gjøre seg gjeldende i dag. Målinger fra år 1900 viser jo dette. Se for øvrig eget innlegg med henvisninger.

    • Dette er ikke en hederlig kritikk, Erik.
      Man kan ikke hjemme seg bak tidspunktet for starten av satellittmåling, uten å samtidig nevne at 1979 er ett tilsvarende toppår når vi snakker om isutbredelse, som du/dere mener 2007 er unaturlig lavpunkt.
      Ellestad er i sin fulle rett til å velge sitt startpunkt, når du/dere velger 1979 som naturlig startpunkt.

      Velger man et toppår som startpunkt vil all logikk tilsi at variasjon i havstrøm og vind vil vise nedgang.
      Men det er vel på bakgrunn av utbredelsen i 2007 alarmister var ennå sikrere enn tidligere på ett snarlig isfritt polhav. Man slåss nærmest om og komme med spådommer som skulle treffe året dette skulle skje.
      Du ser ut til å ha glemt at 2018 var absolutt siste året for disse spådommer.
      Dermed er 2007 et perfekt startpunkt, fra å med da skulle nærmest alle år bli det første som var isfritt.
      Ellestad sin graf viser at så absolutt ikke skjedde.

      Å beskylde andre for “kirsebærpluk” når man selv står for “verste sort” ved å benytte 1979, med den eneste begrunnelse at da startet satellittmålingene, faller på sin egen urimelighet. Du mener selvfølgelig at du er, på trygg grunn, fordi du NÅ kan hevde det 30 år siden 1979, men vi vet at din/deres argumentasjon var likedan for 10 år siden, og for 20 år siden.
      Dessuten nevner du at 30 år er et minimum, så hvorfor ikke like godt benytte 120 år. Da ville man fått med seg tidligere tiår med sterke/sterk indisier/indikasjon på like lave verdier for utbredelse som de lavest målte på 2000 tallet.

      • Olav.

        Eriks kritik er præcis og korrekt.
        Hvis ikke du kan lide data for perioden 1979 – 1994, kan du se bort fra dem.

        Finder du fejl I Eriks kurver, som han har linket til. ?

    • Lindeberg. 30 års tidsserier kan du jo minne IPCC-leiren på hver gang de benytter El Niño som eksempåel på varme.
      Hvorfor er 2007 er viktig år og mulig skille? Fordi det er gode indikasjoner på at 60-års syklusen har et vendepunkt da (se tidligere kommentar). Og det var artikkelforfatterens hypotese: Er det ulik tendens før og etter – et vendepunkt? Tidspunktet avtegner seg også som riktig ut i fra de mange bøyemålingene i Nordishavet som viste en maksimal innstrømming av varmt vann i 2007. Og da viser kurven i de etterfølgende 12 år en effekt. Og så får man se hvordan det går i påfølgende år ettersom tidsserien blir lengre. Det er dette artikkelen dreier seg om ala å studere den deriverte mens Lindeberg snakker om kurven.
      Og husk, det er solen som varmer opp havet med sin energi til 100-180 m dybde, ikke IR stråling som bare går 20 µm ned i overflatesjiktet. Så den langsiktige trenden kan vi gjøre lite med. Den skyldes ikke primært økt drivhuseffekt, men at solen har vært inne i sitt største “Grand Maximum” på 8000 år og at det har vært systematisk mindre skyer som slipper gjennom langt mer energi enn IPCCs beregnede økte drivhuseffekt. Så tar det noe tid å transportere denne energien fra tropisk sektor til Arktis der Golfstrømmens styrke endres syklisk, mellom 4 og 14 Sv her i nord, kanskje mer. Derfor er det et interessant poeng å se på havendringer som utgangspunkt.

  5. Michael og Ulbjerg har sine motforestillinger og mener at årsaken til isvariasjonene er menneskeskapte. Påfallende siden det er åpenbart at havet og solen smelter det meste og at ferskvannsmengden i ulike områder er viktig. De har også store problemer med å forklare tidligere tiders vekst 1960-90 og smelting 1920-60 (se f.eks. KN 217 og flere for dem som leter) og mange andre variasjoner.
    Javier har de tidligere registrerte 60-års sykluser som hypotese. Hans naturlige utgangspunkt er derfor 2007 som et år da PDO i Stillehavet snudde. Da var også månen i sin nordligste posisjon i banen (18.6år x4). Tesen er at den trekker mer på vannet i nordlig posisjon nord for ekvator enn når den er sør for ekvator (Harald Yndestad 2006 ? har analysert målinger av Golfstrømmen). Intet ‘cherry picking’ i dette. Han velger isminimum som de fleste alarmister gjør.
    Og så er han opptatt av tendensen i senere år versus tidligere år. Den er der – nok til å følge med videre.

      • Ulbjerg. Ikke før nå, men det dreier seg om maksimumsnivå (2018), mens Javier hadde tatt for seg minimum for å se hvorledes det stemmer med hans hypotese (se artikkel og ovenfor). Riktignok en marginal oppadgående tendens, dog en merkbar reduksjon av forrige 10-års periode. Og en kort periode på bare 12 år med derav tilhørende usikkerhet – dog mer enn ett år (2018 maksimum).

        • Ole.
          Jeg synes ikke du er klar i dit svar.
          Du har læst Dan Jensens indlæg, som jo opstiller kurver, der viser de faktiske udbredelser af havisen og ikke som du viderebragte, to kurver som begge startede ved index 100.

          Er du enig eller er du uenig i Dan Jensens indlæg. Og hvis uenig, må du dokumentere, hvor han tager fejl.
          På forhånd tak.

          • Ole Henrik Ellestad.
            Jeg efterlyser stadigt et mere klart svar, som beskrevet ovenfor.
            Hvis jeg må tillade mig at tolke, det du trods alt har svaret, så er svaret at udbredelsen også i september var noget LAVERE i det sidste ti-år, end det foregående.
            Det betyder jo også at dit udsagn at “Isen i Arktis vokser igjen”, på ingen måde er sandt. !

            Dan Jensen har lagt en yderligere kommentar ind på ing.dk og dataudvælgelsen.: “Kursus i kirsebærpluk. v.2”

            https://ing.dk/artikel/havisen-arktis-saetter-ny-bundrekord-211048#comment-910665

            Når det så er sagt og skrevet, Ole, så tror jeg egentligt ikke du har haft til hensigt at viderebringe så fejlagtige data.
            Vi har alle, uanset baggrund, pligt til at stille os selv det helt grundlæggende spørgsmål. “Kan det nu passe?”, når vi præsenteres for noget som lyder usandsynligt.
            Her at der ved stadigt stigende globale temperaturer – uanset årsag – skulle ske en FORØGET udbredelse af havisen.
            Det spørgsmål tror jeg ikke du fik stillet dig selv, da du skrev artiklen.

            Artiklen som du hentede grafen fra, er virkeligt spekulativt udformet, med det ene formål at manipulere det visuelt, så vi tror et (øget udbredelse af havis), medens et baggrundstjek viser det stik modsatte.(reduceret udbredelse af havis).

    • Ole.
      Du skriver.
      Michael og Ulbjerg har sine motforestillinger og mener at årsaken til isvariasjonene er menneskeskapte

      Det er ikke sandt for mit vedkommende.
      Der et tale om en stråmand fra din side, som vi kalder det på dansk.
      At tillægge en modstander et synspunkt som vedkommende ikke har givet udtryk for.
      Forhold dig til Dan Jensens grundige gennemgang og dokumentation.

    • Hej Ole

      Jeg har intet sted udtalt mig om, hvorvidt jeg mener, at isvariationerne er menneskeskabte. Der fortolker du noget i mit indlæg, som ikke står der.

      Jeg har alene gjort opmærksom på, at den viste kurve over septemberisdækket er stærkt manipulatorisk og et groft eksempel på cherrypicking:

      1) Indeks 100 for de to tidsserier (rød og sort) er ikke det samme. I absolutte tal startede den røde serie på et lavere niveau end den sorte. Afbildes absolutte værdier i stedet for indekserede værdier, ligger den røde kurve under den sorte i alle årene. Det fremgår ikke af figuren.

      2) Årene 2007-2018 er nøje udvalgt som et lokalt udsnit af en længere tidsserie, der samlet udviser en faldende trend, men hvor lige disse år er svagt stigende som de eneste. Den fulde tidsserie er faldende, hvis man ikke skærer den over i mindre bidder.

      3) Ud af årets 12 måneder er september den eneste, hvor det er muligt at trække en mindre del af tidsserien ud, som viser en stigende tendens. Ingen af de 11 øvrige måneder kan bringes til at vise et tilsvarende billede.

      Så ud af tolv tidsserier, vælger man den, der er anderledes end alle de øvrige. Og ud af denne tidsserie trækker man et delsegment, der opfører sig anderledes end den samlede tidsserie. Og slutteligt fifler man med indekseringen af data for at give et falsk indtryk af en forøgelse, der ikke er faktuel.

      Det betragter jeg som manipulation og ikke som reel faktabaseret oplysning.

      Og debatindlægget i Ingeniøren, som både Flemming Ulbjerg og jeg har linket til i denne debat, dokumenterer det i grundig detalje.

    • En svakhet i hans argumentasjonsrekke er vel at tilbakestråling når 30m ned i havet. Er vel snakk om mikrometer

      • Bergene. Ja, rundt 20µm ned i havet. Det gjelder IR-stråling generelt pga. vannmolekylets sterke absorpsjonsbånd som brer seg over hele spekteret.
        Derfor er det solen som varmer opp havet ned til 180 m. Solflekksyklusene gjennspeiles i havnivå (frekvensforskyvning mot UV som gir mer stråling dypere i havet

    • Har ikke tid p.t. til å gå gjennom artiklen, men får se senere.
      Det foregår masse tilbakstråling i atmosfæren. Eksempelvis vil alle molekyler som absorberer stråling og får tid på seg sende ut stråling i alle retninger over tid. Likeså vil skyer sende ut stråling nedover. En annen prosess som kollisjoner mellom energirike molekyler og bakken, vil gi et varmebidrag til bakken. Spørsmålet er hvor stor disse effekten er.
      For stråling fra CO2 nedover vil i stor grad bli reabsorbert (som på vei oppover til høyder der det stråler ‘fritt’. Antar likverdige prosesser oppover og nedover). Da vil det være så mye luftmolekyler at det termaliseres.
      Et viktig poeng i den sammenheng er at molekylenes båndbredde avtar ved lavere temperatur. Så det vil emiteres mer oppover og fanges opp mer stråling nedover. (med vanlig ‘lapse rate’ = temperaturgradient i atmosfæren. For inversjon blir det omvendt.
      Kan ikke se at IPCC har med seg disse viktige nyanser. Derfor har de jo også feil om Antarktis som stråler ut mer ved økt CO2 i 9 av årets 12 mnd pga den høyere temperatur oppover i atmosfæren.

      • Mener å ha lest at 90% av IR fra bakken absorberes de første 5 metrene. (Per Engene tror jeg det var). Vil vel kanskje forsvinne videre oppover ved konveksjon spesielt over flate områder? 71% er jo hav, så det er jo flatt. Men hva med byer og skoger? Her vil det være mye flater opp til 5 meters høyde som kan absorbere reemittet stråling fra CO2-molekyler. Kan dette føre til oppvarming, eller er jeg langt ute på viddene nå?

  6. Hvis man gerne vil forstå figuren i artiklen lidt mere i dybden har jeg her fundet en, der har gjort sig den ulejlighed at gå data grundigt igennem alle detaljer, så alle kan forstå, hvordan lige netop den figur er fremkommet:

    https://ing.dk/artikel/havisen-arktis-saetter-ny-bundrekord-211048#comment-910225

    Man må sige, at nogen har gjort sig meget umage med at udvælge sit datasæt meget nøje.

    (Moderator: Hei Michael, velkommen til Klimarealistene i Norge. Vi gjør oppmerksom på at alle kommentarer skal postes med både fornavn og etternavn og håper du fikser dette for fremtidige kommentarer.)

    • Michael
      Ja, skræmmende.
      Tror bare ikke vi får artiklens forfatter til at indrømme cherrypicking.

      • Man savner en litt mer saklig argumentasjon her.

        Hvorfor er det lobbyisten Eystein Jansen skriver relevant i denne debatten, hvor han også bruker den kjente Guardian-journalist Nuccitelli som vitenskapelig kilde.

        Er det ikke heller et sykdomstegn for den seriøse klimaforskning at enkelte leter med lys og lykte etter enkeltmåneder i kalenderåret for fortsatt å kunne selge det åpenbart uriktige budskapet om den smeltende havisen i Arktis?

        Og hvor mye av teksten hos ing.dk er komponert av journalisten selv, utifra behovet for selge den ikke-eksisterende klimakrisen?

  7. Mine egne opplevelser av drivisen i farvannene rundt Bjørnøya og Jan Mayen i perioden 1971 til 1980 stemmer nok bra med polar instituttets kartblad 179D 1985. Isen kom og gikk likeså isbjørner, sjøfugl og sel. Disse øyene ligger jo i randsonen av is beltene. Jeg har også siden flydd over og besøkt øyene og farvannene. Der oppe er det virkelig naturen selv som regjerer. Man føler seg liten og betydningsløs. Men med satellitt bilder og modeller kan man selvfølgelig bedre forstå de store linjene.
    Men ligger man å dupper i havet etter en orkan i overlevelses drakt , hvilket jeg opplevet og kryper opp på stranden nordøst på Bjørnøya en høst natt er det ikke menneskets påvirkning på naturen en har i tankene , men heller bølgenes rå kraft som lemper deg opp på stranden, – og gir deg ennå noen år å leve videre…og jeg var heldig som landet ensom på stranden uten sultne isbjørner som rotet rundt i gammel drivved etter noe å spise.

  8. Hej.

    Der er bragt en større bearbejdning af baggrundsdata til ovenstående på http://www.ing.dk.
    Denne grundigere behandling viser at den viste periode for september, er den eneste periode, hvor havisen faktisk voksede.
    Resten af tiden er havisen reduceret.
    Artiklen herover bærer derfor tydelige præg af cherry picking.
    Indlægget er bragt i dag ved ca. 15-tiden, af Dan Jensen, og kan ses her:

    https://ing.dk/artikel/havisen-arktis-saetter-ny-bundrekord-211048#comment-910251

  9. “…menneskeskapte klimaendringer har fått havisen til å trekke seg tilbake, men nå er det naturlige variasjoner som dominerer…”
    Fascinerende hvordan det er menneskenes skyld når det passer klimaalarmistene, men naturlig når det går andre veien!

    • Når man har bestemt seg for at hypotese er uangripelig må det nesten bli sånn.
      Når kun menneskeskapte årsaker kan medføre oppvarming, må jo naturlig påvirkning medføre det motsatte.
      Ganske rart at naturlige årsaker ikke er sterke nok til å gi/forårsake den “påståtte” oppvarming vi liksom opplever, likevel er kraftig nok til å stoppe den særdeles sterke påvirkningen, økning av menneskeskapte drivhusgasser påstås å ha.

      Dessuten er det svært vanskelig å gjette på når de vil skylde på naturlige variasjoner, for klimaendringer skyldes jo oppvarming også om/når det blir kulderekorder.

      Hypotesen blir dermed umulig å falsifisere. Er den ikke mulig å falsifisere blir den jo umulig å bevise også. Når alle utfall blir rett, er ingenting bevist.

      Logikk kan jo ikke være dommedagsprofetene sin sterkeste side.

  10. Are. Her blir det mye antagelser. Ifølge Hubert Lamb mistet Arktis 1/3 av sin is fra rundt 1860 de nærmeste 100 år. Ca 60-års-syklusene med innstrømming av vann har hatt sitt å si. Nordenskiõld seilte jo gjennom Nordøstpassasjen i 1978/79. Både han og senere Nansen observerte store flater med åpent vann uten tegn til is. Jeg tror likevel at det har vært de markante sesongendringene som har vært hovedårsaken, slik vi observerer også i vår tid.

  11. Det som virkelig får meg til å bli svært skeptisk til Fn`s klimapanel er at Norge og Canada GIKK INN FOR å skjule/”glemme” de varme 30-åra. Da ringer det en bjelle i mine ører.: “Dette er da ikke redelig!”

    • Man kan bemerke her at det ikke var “Norge” som gikk inn for dette, men en sentral person fra Bjerknessenteret som også var IPCC-forfatter. Vedkommende, Eystein Jansen, ble også oppfattet som et så sentralt medlem fra Norges delegasjon av de øvrige norske på møtet, at disse også overlot til Jansen å føre det offisielle norske møtereferatet.

      Jansen har til sitt forsvar kommet med ymse usakligheter, om at han ikke var medlem av Norges delegasjon og derfor ikke kan ha hatt noe med dette å gjøre; blant annet har han nektet å overlate møtereferatet til Miljø- og Klimadepartementet som er forpliktet til å arkivere slike møtereferater (ifølge de øvrige norske deltagerne på dette møtet). Og departementet har åpenbart gikk opp å få noe referat fra Jansen. Muligens vil han komme med ytterligere kommentarer når han leser denne kommentaren.

      Her kan man lese mere om hva som foregikk på dette møtet, og se Eystein Jansens kommentarer fra 2015, leserne får dømme selv, men folk flest skjønner jo at IPCC-leiren ofte står fjernt fra seriøs forskning.
      :
      https://www.klimarealistene.com/2015/11/18/hvorfor-vil-man-pa-bjerknes-senteret-skjule-historiske-data/

  12. Jeg har for en stund siden lest Ragnar Kvam sin bok om Hjalmar Johansen som var med Fritjov Nansen på Fram ekspedisjonen 1893 til 1896. Fram skulle drive over Nordpolen fra Nysibirøyene til østsiden av Grønland. Etter 18 måneders drift så de at de ikke ville treffe Nordpolen og Nansen besluttet å bruke hundeslede til Nordpolen og tok med Johansen på turen. Men de fikk store vanskeligheter pga bløt is og opne råker. Dette var i Mars og April måned så det skulle vel normalt vært bedre is. De kom til 86 grader 14 min nord så måtte de snu pga veldig dårlig is. Etter mye strev kom de til Franz Josefs land der de overvintret til 1896.
    Jeg lurer på om 1890 tallet var en spesielt varm periode. Dere skriver jo mye om åra fra 1920 til 1950 var en varm periode, men var det slik på 1890 tallet også? Og hadde det vært enklere for de å gått til Nordpolen med isforholdene som er i Mars/April i år for eksempel

Comments are closed.