Bompenger og klimapolitikk

Klimanytt 253, forfattet av Rögnvaldur Hannesson.

Svært mange har oppfattet at kuren (klimapolitikken og dens konsekvenser) er verre enn sykdommen (den globale oppvarming). Da reageres det på kostbare tiltak som ikke har effekt på klima. Kostnader som for mange spiser opp de årlige lønnsøkninger.

Bompenger vekker sterke reaksjoner

Bompenger er plutselig blitt et hett tema. Det har vokst frem en protestbølge. I Bergen har et par bompengestasjoner blitt fjernet, og meningsmålinger tyder på at bompengemotstandere i byen kan få en betydelig del av stemmene ved kommunevalget til høsten. Da kan det være på sin plass å minne om sammenhengen mellom bompenger og klimapolitikk.

Bompengene er en del av de avtaler staten inngår med enkelte byer om bygging av veier og kollektivtrafikk. Byene får penger fra staten mot å kreve inn bompenger som delfinansiering. Slik blir bompengene med på å finansiere ikke bare veier for biler, men også sykkelveier og kollektivtrafikk. Satsingen på kollektivtrafikk og sykling er en del av klimapolitikken. Utfordringen er å få til noe som gir uttelling i verdensmesterskapet i kulldioksidkutt. Siden Norge får hele sin elektrisitet fra vannkraft, er det privatbilismen man helst kan gå løs på.

Norges utslipp har ingen påvirkning

Selv de som tror på menneskeskapte klimaendringer og deres angivelige skadevirkninger kan neppe unngå å stille seg spørsmålet om redusert biltrafikk i Norge har noen som helst betydning for klimaet. Det har den ikke. Norges utslipp av kulldioksid måles i promille av verdens utslipp. Noen skøyere har moret seg med å regne ut hvor mange brøkdeler av en grad reduserte utslipp fra norsk biltrafikk ville bety for den globale oppvarming. Det er mange nuller efter desimalkommaet i det svaret.

Det hadde kanskje gått an å argumentere med at Norge måtte gjøre sin del av en internasjonal dugnad for å få ned utslippene av kulldioksid. Men det er ingen slik dugnad på gang. Det er kun enkelte land i EU som forfekter den politikken og selv de monner lite i den store sammenheng (se Klimanytt 249). De siste to årene har utslippene av kulldioksid økt formidabelt, på grunn av utslipp fra folkerike utviklingsland i Sørøstasia og Kina. I USA økte de også, for første gang på mange år.

EU-land er uenige

Og hva med EU? Nylig ble det avholdt et toppmøte i Romania. Det kom en meget utvannet uttalelse om klima fra det møtet. Noen land som Sverige, Frankrike og Nederland var misfornøyd, men fikk ikke selve Angela Merkel med seg. Fru Merkel kunne imidlertid godt tenke seg et utslippsfritt Europa hvis det lot seg gjøre. Det meste lar seg vel gjøre, men spørsmålet er heller hvem ønsker å leve i et samfunn fritt for utslipp av kulldioksid?

Det ville være et samfunn uten fly, med sporadisk forsyning av elektrisitet fra sol- og vindkraft (gitt at man ikke gjør et stort sprang til atomkraft), et samfunn hvor man ikke kan varme opp sin bolig når man måtte ønske eller kjøle den ned hvis det er for varmt, et samfunn med kun elektriske biler og andre doninger som det kan bli et problem å lade opp. Ville vi kunne pløye vår mark eller høste vårt korn på et betimelig vis med elektrisk drevne maskiner eller måtte vi gå tilbake til hest og kjerre? Da måtte vi eventuelt dyrke nok mat til hestene også. Noen har påstått at en slik total elektrifisering av alt som vi kjører med på sjø og land overhode ikke lar seg gjøre, til det har vi hverken nok kobber eller kobolt. Et lite tankeeksperiment rundt disse problemene utløser spørsmålet om ikke kuren (klimapolitikken og dens konsekvenser) er verre enn sykdommen (den globale oppvarming).

Investeringer i ‘grønn energi’ er redusert

Nylig kom Det internasjonale energibyrås (IEA) direktør Fatih Birol med et hjertesukk. Det investeres for lite i energiforsyning og i særdeleshet i sol- og vindenergi, sa han. Efter hans mening er verden ikke på vei til å nå de så meget omtalte Parismålene. Man kan mene meget om disse målene og om det i det hele tatt gir noen mening å forestille seg at menneskene kan bestemme om verden skal varmes opp med 1,5 eller 2 grader, omtrent som når man vrir på en termostat på veggen. Men selv om man tar dette for god fisk, er verden overhode ikke på vei dit, og det Norge gjør eller ikke gjør for å redusere egne utslipp av kulldioksid er fullstendig irrelevant.

Kostbare tiltak med liten effekt

Tilbake til bompengene. Spørsmålet om bompenger er et spørsmål om prioriteringer på statsbudsjettet. Tapte inntekter p.g.a. elbilenes fritak fra moms og engangsavgift, et annet klimapolitisk tiltak, er større enn hva bilistene betaler i bompenger (10-11 mdr. i 2015-17). Ca. 3 mrd. går over statsbudsjettet til bevaring av regnskog i land som Indonesia og Brasil. Hvor stor virkning disse tiltakene har på klimaet kan diskuteres, for å si det forsiktig. Videre er det nok en utfordring å sørge for at disse midlene blir brukt efter hensikten; begge disse landene er blant verdens mest korrupte.

Totalt bruker staten ca. 15 milliarder kr. på klimapolitikk, godt over hva bilistene betaler i bompenger. Burde ikke disse midlene heller brukes til å bygge skikkelige veier, uten bompenger?

10 thoughts on “Bompenger og klimapolitikk

  1. “Tapte inntekter p.g.a. elbilenes fritak fra moms og engangsavgift”

    Desverre blir dette ikke helt riktig da nevnte moment generer salget. Uten fritaket ville Teslaen blitt for dyr.

    • Når Tesla blir for dyr kjøper folk dieselbil og da går inntektene kraftig opp

  2. Bompenger er ut. Vegprising er inn. Seriøse politikere tror dette vil løse alle bom-penge problemene. Det var en tid der alle godtok å måtte betale for å kjøre over en ny bro eller i en ny tunnel, og stoppet for å løse billett. Med ny teknologi kunne vi kaste pengene i en bøtte. Teknologien utviklet seg videre, og nå kan vi flytte vegbommen inn i bilen. Dette gjør det lettvint å kreve mer og oftere bompenger. Drivstoff koster nå 17 kr literen. En stor del er avgifter til Staten. Hvis vegprising kommer i tillegg betaler vi samlet omtrent 30-40 kr literen. Hvis pumpeprisen var 30 kr literen kunne vi kutte ut bompengene. Nei stopp nå. Vegprising skal vi ikke ha. En veg er et fellesgode som sykehus og brøyting. Man lager ikke veger for at enkeltpersoner skal komme frem. Det er et fellesgode som samfunnet trenger for å fungere effektivt. Å senke det ned på individnivå er å gå for lagt. Det minner om onkel Skrues forsøk på ta betaling for luften man puster.. .

  3. Nå er tiden overmoden for politikerne til å vise at de tar bompengemotstanderne alvorlig, og river alle bomringer.
    Med tålmodighet og oppofrelse for å få bedre veier, har vi gjennom mange år betalt bidrag. Da politikerne åpnet for masse nye bommer, viser det hvor fjerne de er fra alle som slet med de gamle bommene. I sin manglende kunnskap om folkene de representerer, har de utløst en akselererende bompengemotstand, som også kan gå ut over gjenvalg, dersom de ikke river bomringene.
    Støre vil ha like mye bompenger, men vil kreve inn med vei prising. Han må være helt fjern. Han må tro at befolkningen ikke kan legge sammen to og to.
    Gjennom mange år har gjennomgangstrafikken gjennom Oslo gitt en svimlende sum i bompenger, der 85 % har gått til kollektivtrafikken og sykkelveier i byen. Oslo vil fortsatt ha disse bompengene for da finansierer gjennomgangs trafikken byens aktiviteter. Miljøpartiet som skal stenge ned oljevirksomheten, vil fortsatt ha en god inntekt gjennom bommene, og Arbeiderpartiet vil også ha masse penger for å vise et glansbilde av politikken deres.
    Når bommene er fjernet, blir det, det første steget mot bedre samarbeid. En ekstra gevinst!

  4. Enig med det meste i artikkelen fra RH. Men, ta vare på planetens regnskoger er noe av det viktigste vi kan gjøre for menneskeheten, på grunn av biomangfoldet og fornyelse av jordens oksygentilførsel. Størst oksygen produksjon per arealenhet har de tropiske regnskogene i Sør-Amerika, i Afrika sør for Sahara og på Borneo (Borneo ennå?). Landbasert oksygen produksjon (trær/planter osv.) leverer ca.50% av jordens oksygenbidrag. Jeg synes at Klimarealistene i tillegg til faglighet og sunn fornuft mot klimahysteriet også skal fokusere på habitat ødeleggelser inkl. regnskogødeleggelsene, artsutryddelse, forgiftning og forsøpling av alle verdens hav, den enorme korrupsjonen world wide og ikke minst overbefolkningen av planeten. Dette “glemmes” og “skjules” av klimafanatikerne på bekostning av klimahysteriet. Om den norske regjerings regnskogsfond hjelper mot regnskogs ødeleggelsene vet ikke jeg men reelle resultater må dokumenteres offentlig. Hvis ikke det hjelper (for eksempel at pengene i stedet går inn i landenes korrupsjon systemer) må det stoppes øyeblikkelig. Er det mulig for Klimarealistene og lage en uhildet artikkel om dette?

  5. Bør vel og ta med elektrifiseringen av sokkelen, pluss den unødige elektrifiseringen av ferger og hurtigbåter?

    • Den største enkeltposten er regnskogssatsingen i utviklingsland, ca- 3 mdr. Derefter kommer Klima- og energifondet, 2,6 mrd. i 2018. Men de uteblitte inntektene fra avgiftsfritak for elbiler er dog størst, ca. 20 mrd. i 2017.

  6. Det er kun en løsning på dette “problemet”: Fjern alle bomringene!

    Finansiering av norsk infrastruktur med bompenger eller andre former for skatt er helt unødvendig.

    Norge er i den heldige situasjon at alle slike investeringer kan gjøres med oppsparte midler (Oljefondet).

    Investeringer i infrastruktur er nødvendige for å effektivisere, og gjøre det billigere, å drive næringsvirksomhet i Norge. Det er næringsvirksomhet vi skal leve av i fremtiden. Kun det kan finansiere velferdsstaten.

    I stedet driver vi, dessverre, med selvplaging: https://www.ivars.no/hvorfor-drive-selvplaging/

    Å bedre luftkvaliteten i bysentra, kan gjøres på andre måter. F.eks: Høye parkeringsavgifter og lave kollektivtakster (betalt av parkeringsavgiftene).

Comments are closed.