Klimaspråk: forbedring i 1930-årene

Klimanytt 254, forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Temaet i dette Klimanytt er klimavokabularet og manipuleringen av språket vårt.

I opplysningssamfunnet gjelder «Kunnskap er makt». I klimapolitikken bytter man til ‘ord er makt’. Så er det fritt frem for manipulerende ordvalg.

Når IPCC i sin siste hovedrapport i 2013 konkluderte at oppvarmingen flater ut, ekstremeffektene har ikke økt og beregningsmodellene stemmer ikke med observasjonene (Klimanytt 237), så innoverer IPCC-leiren begrepene for å flytte folks oppmerksomhet fra en feilslått CO2-hypotese til krisemaksimering. Misbruk av barn med Greta Thunberg i spissen – 16-åringen som ifølge mediene presenterer fakta – skolestreiker og mer alarmerende ordvalg er blant de øvrige hersketeknikker.

Det ‘nye’ klimavokabularet

Den engelske avisen Guardian skrev nylig at man må endre ordvalget for å beskrive mer presist hva som skjer og få folk til å forstå alvoret og konsekvensene. Sjefredaktøren omtalte de nye begrepene: Climate- crisis (krise), emergency (nødssituasjon), break down (sammenbrudd), global heating (global hete) og denier (fornekter). Se også avisens «style guide».

Apocalypse Survival Guide

Hun hevder begrepene benyttes i større grad av organisasjoner fra FN til UK Met Office og er blitt et ledd i det nye klimaorakelet Greta Thunbergs uttrykksform. BBC har i tillegg uttalt at man trenger ikke ha med en klimafornekter i programmene for å skape balanse. Vi har sett mye av hva det leder til, senest i David Attenboroughs manipulerte program om hvalrossdød feilaktig tilordnet klima.

NRK var rask i oppfølgingen. Redaktør for Det norske akademis ordbok (NAOB), Carina Nilstun, ble intervjuet om begrepsforståelse. Faglig sett greie presiseringer bortsett fra at hun overså bruken av klimaforbedringer under 1920-40-årenes oppvarming. I tråd med NRK-intensjonen etterlot programmet hovedinntrykket av at bruk av ‘nyskapningene’ var kurant. Ingen faglig begrunnelse, kun en semantisk krisemaksimering.

Global oppvarming – klimaforbedringer i 1930-årene

La oss se på begrepshistorikken. Oppvarmingen 1915 – 1945 ledet til et gunstigere klima. Mediene og fagekspertisen registrerte og omtalte de endrede forhold – interessant nok som klimaforbedringer. Ikke så vanskelig å forstå fordi det inkluderte også oppvarming (naturlig) etter den Lille istid. En tid som bar sitt navn med rette: kaldere, dårligere avlinger, økte naturkatastrofer mm.

Men klimaforandringer ble etterhvert en akseptert form. Da den velkjente 30-årige varmeperiode ble avløst av en 30-årig avkjølingsperiode 1945–76, og fagfolk, medier og politikere var bekymret for en ny istid, ble klimavariasjoner en riktigere nyanse. Med IPCCs inntog i 1988 ble hovedfokuset igjen rettet mot global oppvarming. Men ettersom oppvarmingen flatet ut fra slutten av 1990-årene ble dette noe pinlig, og IPCC-leiren skiftet til klimaendringer (change) som ga mulighet for å flytte fokus til ekstremeffekter. Men nå når utflatingen fortsetter, med unntak av en varm super El Niño 2015 – 16 (værfenomen), vil man likevel tilbake til ‘global warming’ med oppgradering til ‘global heating’ – het klode. At kloden ikke er blitt nevneverdig varmere siste 22 år underslås når egen politikk står på spill. Se ellers andre benyttede begreper (KN 210).

Klimakrisen som aldri kommer

Faguttrykk byttes med ord som skal lede til handling for å redde kloden. Nå er det foretrukne ord blitt klimakrise, fjernere fra brysomme faglige kontrollspørsmål om hvor store er endringene? Sammenblanding av vitenskap og politikk, som var en hovedkritikk allerede i IPCC-evalueringen i 2010 (KN 167), blir derved eskalert i stedet for å å bli redusert slik anbefalingen var.

Men klimaendringene følger tidligere naturlige mønstre, og er moderate. Det blir ikke krise, nødssituasjon, sammenbrudd eller het klode av at spesielt minimumstemperaturene øker: om netter, vintre, i kaldere strøk og Arktis. Det var 2 – 3 grader varmere og gunstigere på kloden i mange tusen år under Holocen maksimum. Vi har 8 C å gå på opp til nivået da dinosaurene levde på en planterik klode, og verdens matvareproduksjon har vært rekordpreget de senere år. Den stimuleres av økte CO2-mengder og temperaturer.

De menneskeskapte krisene er virtuelle, skapt ved å beregne modellscenario gjennom et utall av ikke-validerte modeller med urealistiske hypoteser om fremtiden. De er med politikernes velsignelse programmert for alarmerende utvikling og stemmer ikke med foreliggende observasjoner.

Ingen fornekting

Å være skeptisk har i naturvitenskapen alltid vært en positiv egenskap, en del av idegrunnlaget. English Oxford Dictionary (EOD) har følgende definisjon: «a person who questions the validity or authenticity of something purporting to be factual», oppfattet som «a seeker of the truth; an inquirer who has not yet arrived at definite conclusions». Det leder til gjennomgang av fremlagte forskningsresultater og observasjoner, eventuelt reproduksjon av eksperimentene, sjekk av samsvar mellom eksperimenter/observasjoner og teori og om det er faglig grunnlag for konklusjonene.

IPCC konkluderer (2013) at: Mer enn 50% av endringene er menneskeskapte. Det er ingen økte tendenser til ekstremvær og dermed er tidligere alarmerende hypoteser dementert (KN 237). Prinsipielt sett er motpartene av det syn at den andre part vektlegger sine hypoteser i for stor grad.

Konklusjon

Desto svakere vitenskapelig posisjon IPCCs hypoteser har, desto mindre blir faglige forhold omtalt, og desto mer skifter ordbruken til mer alarmerende former. Det er intet grunnlag for de ‘nye’ begrepene dersom vitenskapelige resultater legges til grunn. Derfor ble Gaia-filosofiens far, James Lovelock, Greenpeace-gründer, Patrick Moore, og Die Grüne-pioner, Fritz Vahrenholt, blant ledende IPCC-kritikere.

11 thoughts on “Klimaspråk: forbedring i 1930-årene

  1. Hersketeknikkene er det siste som forsvinner. Argumentasjonen skal jo tilfredsstille også kjernesupporterne.
    Men internasjonalt har vi betydelig fremgang. Det må også skjules for legfolk, men går ikke i lengden. Tror toppen for IPCC-støtte var etter 2007-rapporten.
    At både Erna og Jonas har uttalt støtte til oljenæringen er også et tegn på at de ikke vil tippe helt over.

  2. Ja , det måtte jo komme i vrimmelen av klimautspill i disse dager ; og som forventet leser man i avisen at aktivister skal presse kommunepolitikere og politikere i fylkeskommunene til å erklære “klimakrise”. Tidspunktet er heldigvis lagt til rett før et kommunevalg:
    https://framtida.no/2019/05/13/starta-underskriftskampanje-for-a-erklaere-klimakrise-i-norske-fylke

    Man regner med at 500 underskrifter skal holde som pressmiddel.

    Kommunepolitikere som går på denne erklæringen vil nok neppe snu eller innrømme at de tok feil når de må følge opp sine forpliktelser i å bekjempe”klimakriser”.Fra lokalplan fylke og fylkeskommuner går selvfølgelig pressgruppenes budskap til rikspolitikerne.

    Man ser formelig for seg en del ordførere og fylkesordførere i rollen som Don Quijote i sin heroiske kamp mot vindmøllene – bare at her er det for vindmøllene . Stort sett eneste forskjellen – kostelig..
    “Forleste seg på samtidens klimarapporter fra FN at han mistet evnen til å skille mellom diktning og virkelighet.. Og lot andre betale flyreisene til alle luksuriøse klimastevner i verden i sin heroiske kamp mot verdensklimaet , verdens ondskap og verne de svake osv”

    .Men hos Cervantes ser ridderen etter mange strabaser tilslutt virkeligheten og forlater illusjonenes verden.
    Her kan man bare spekulere i hva norske politikere etterhvert vil konkludere med.
    Synd Miguel de Cervantes Saavedra ikke kan være vitne til en god historie.
    .

  3. Enig – språk og ord er avgjørende for en klar forståelse og god kommunikasjon. I klimasaken går det ikke minst på engelsk selvfølgelig.
    Hva med språket som brukes/ble brukt rundt Bern- modellen ? Etter å ha lest en artikkel av Strassmann og Joos datert 2.Nov 2017 ble jeg mer forvirret enn klok både av språkbruken og selve innholdet i saken.
    Hva var egentlig bakgrunnen for at vi fikk Bern-modellen rundt 1992 ( Joos og Siegenthaler)
    Begreper som “sequestration” og “pertubation” ble brukt bla . – for å gi et signal ? Sveitsere er ganske sikkert bedre i tysk enn engelsk.
    Men at de skulle være gode på klima har forundret meg.
    Var bakgrunnen for arbeidet egentlig problemet med sur nedbør og skogsdød i Sveits og Europa på den tiden – har ikke lykkes med å finne svaret helt ennå. Kanskje andre vet mer ?

    • Ove. Det forelå da IPCC ble startet 36 arbeider som viste at halveringstiden for CO2 i atmosfæren var 4-10 år. Dette er omtalt inne i den faglige delen av IPCCs 1990-rapport. Dette er jo ikke skremmende i det hele tatt. Vi ville ha god tid til influere på CO2 fra fossile utslipp. Så kom Bern-modellen med rundt 200 år. Den beskriver i utgangspunktet samme initielle forløp. Men så flater den ut. Det er merkelig fordi det er kjente forhold med utveksling av havet og tykke kalksteinsedimenter viser jo videre bunnfelling. Så Bern-modellen er feilaktig.
      Heldigvis har vi 14C som viser det. Ca 14 år, primært på den nordlige halvkule.
      Luft uten forurensing har pH 5.7 – fra CO2. Så det ‘regner’ åpenbart ut mye CO2 fra atmosfæren. Med en hydrologisk ‘turn over’ på 9-12 dager blir det mye CO2 til havet, og det er muligens den raskeste mekanismen ‘likevekt hav-luft etableres på.

      • Ole Henrik – Takk for opplysende svar.
        Trodde selv at den sure nedbøren var resultat av dårlig/ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff med svovel/nitrogen forbindelser i luften som resultat – nye Euro 6 dieselmotor har til eksempel slik jeg forstår det tilnærmet 0 Nitrøse gasser ved normal forbrenning ( varm motor) + lave CO2 utslipp. Altså ny forbrenningsteknologi over hele den fossile linjen gir og vil gi et nytt og annet lokalt utslippsbilde fremover.

        Så til mitt hovedanliggende med Bern/IPCC modellen.
        Såvidt jeg forstår det regner den kun på den antropogene delen av CO2 – altså 4,5 – 5% av totalen. Den friheten har ikke plantene i naturen siden opphavet til CO2 som plantene ” får på sin tallerken ” vel er likegyldig for plantene – CO2 molekylene er tilnærmet dønn like i føden på 100%.
        Endringer ( opp eller ned) i mengden CO2 inn i plantenes fotosyntese ( uansett opphav) vil naturen utligne over ca 4 år ( oppholdstiden i naturen – har sjekket med bla. Ed Berry i Montana -USA ).
        Derfor blir vel Bern/IPCC modellen riv ruskende gal å benytte som klodens klimamelding ?
        Så trodde jeg en stund at Kina og India ville utgjøre en stor forskjell på mengde antropogen CO2 – den forskjellen sier de som regner på det – ligger an til å bevege 5 prosenten ubetydelig.
        Så da så.

        • Hermann Harde avkler Bern-modellen grundig her. Bern-modellen forholder seg ikke til naturlover, den tar istedet sin input fra andre klimamodeller, og får da med seg alt det rare som ligger i disse modellene.

          Hardes tekst kan lastes ned herfra, sammen med IPCC-leirens kritikk, og hardes tilsvar,som ble nektet publisert fra Elseviers side etter at portvokterne hadde gått til aksjon:

          https://notrickszone.com/2018/08/27/agw-gatekeepers-censor-the-co2-climate-debate-by-refusing-to-publish-authors-response-to-criticism/comment-page-1/

        • Ove. Må utfylle om surhet. Mitt poeng er at nedbør er sur fra CO2. Forurensninger fra forbrenning av kull mm som SOx og NOx kommer i tillegg og gir sine effekter.

          • Takker for svar/kommentarer fra dere sålangt.
            Satser på å kunne komme tilbake med noe nærmere utdyping og klargjøring om hva jeg mener å se i denne saken rundt modellen og “behandlingen” av antropogen CO2 – det tar litt tid for meg å kunne formulere for å få det i en språkdrakt myntet på “folk flest”.
            Har dernest noen tanker rundt teknologi koplet mot behov/marked for fossil energi fremover som kan være av
            interesse å få på trykk.

  4. Mange ting i diskusjonen og utsagn minner meg om avlatshandel i Middellalderensom vi lærte om på skolen for mange år siden. handelen var instituert av Paven, som trengte penger. Det jeg husker best er en av avlatshandlerne som brukte følgende salgmotto:” Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.”
    Odd

    • Ja, muligens salige Tetzel.
      Og det du nevner ble jo også en driver for reformasjonen. Det er’ von i hangande snøre’.

  5. Ja, vi var så heldig å oppleve WWF’s Solhjell på Dagsnytt 18 i kveld og endel av disse “nyordene” kom selvfølgelig i bruk, klimafornektere, klimakrisen… Vi fikk også høre at den lille gruppen fornektere er i ferd med å forvitre og vil snart forsvinne. Ellers mente den samme Solhjell at denne motstanden skulle bekjempes med saklige argumenter.
    Jeg sitter med en følelse av at noen oppholder seg på en annen planet her med virkelighetsoppfatninger som er vanskelig å kjenne seg igjen i.
    Jeg oppfatter at skepsisen til klimakrisen og klimapolitikken er i vekst, at det ikke kun handler om motstand mot bompenger og vindmøller, elbilfordeler og eventuell kjøttavgift, men om ensretting av informasjonen i samfunnet. Typisk i tiden er at Havforskninginstituttet sier at algeoppblomstringen som dreper laks i merdene ikke kommer av næringssalter fra oppdrettsproduksjonen, mens miljø- og klimaminister Ola Elvestuen sier rett ut at det kan være klimaårsaker, uten å ha noen dekning for påstanden selvfølgelig. Dette illusterer situasjonen i dag, politikere som synser om saker de ikke har greie på og et mikrofonstativ som ikke stiller kritiske spørsmål….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.