Global temperatur mai 2019

Vi har temperaturdata for mai fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for mai viser med +0,32 C en klar nedgang fra forrige måned. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Mai 2019 har med (+0,32 C) gitt oss en klar nedgang fra april (+0,44 C) etter en kraftig nedgang siden tidlig i 2016.

  • Nordlige halvkule ned med 0,29 o C nå, fra 0,38 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule klart ned med 0,35 o C nå, fra 0,51 o C forrige mnd.
  • Tropene klart ned med 0,39 C nå, fra 0,54 C forrige mnd.
  • USA48 svært kraftig ned med -0,61 C nå, fra 0,50 C forrige mnd.
  • Arktis ubetydelig opp med 0,98 C nå, fra 0,92 C forrige mnd.
  • Australia kraftig ned med 0,39 C nå, fra 0,91 C forrige mnd.

Temperaturdataene i figuren over er hentet fra de nederste 8 kilometer av atmosfæren. En mer detaljert forklaring fra Dr. Spencer på dataene i figuren er her.

UAH bruker temperaturdata fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer av observasjonene for en gradvis degradert bane etter hvert som tiden går.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann i Stillehavet avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. NOAA i USA modellerer en svak El Niño i sin ENSO status, og varsler i en dagsfersk analyse 70 % sjanse for at den fortsetter over sommeren og 55-60 % for høsten. Meteorologene  i Australia regner fortsatt med nøytral ENSO, og viser i en analyse 28. mai til at majoriteten av modellene peker mot en klarere nøytral status kommende vinter. Australia kommer med neste estimat 11. juni.

Vi viser avslutningsvis til to oppslag hos Dr. Spencer, 13. mai med tema El Niño og varmetrend dette årtusenet, halve oppvarmingen skyldes påvirkning fra El Niño. Det andre oppslaget er fra 29. mai og diskuterer sammenhengen mellom unormalt lave temperaturer (5-10 F under normalen i slettelandet mellom USA og Canada!) og hvordan dette påvirker sjansen for tornadoer.

Den sene våren i dette området påvirker også avlingene, hvor svært store arealer som normalt bruke til å dyrke mais, i år ikke er sådd grunnet kulde. Avhengig av hvor tidlig høstfrosten ankommer, kan 2019 bli en kort vekstsesong i dette området.

12 thoughts on “Global temperatur mai 2019

  1. Disse satelittdata går bare tilbake til 1979. Hvilke temperaturserier kan man stole på før det? Jeg vil ikke ha manipulerte data men autentiske temperaturmålinger.

  2. Temperatur er en ting, co2 nivå noe annet. Co2 måles på toppen av en vulkan på Hawaii. Hvordan måles gjennomsnittlig globalt co2 nivå?

  3. https://www.dn.no/d2/ledestjerner/ledestjerner/klima/klima-og-miljo/-i-2019-bor-politikerne-bare-ha-en-tanke-i-hodet/2-1-604685?utm_source=front&utm_campaign=lsrjgr

    Om Samset ikke kan svare på ditt oppfølgings spørsmål, kunne du jo stille det til damen omtalt i linken overfor. Hun har riktig nok sluttet på skolen for å bli klimafanatiker på heltid, men hun bør jo definitivt sitte på imponerende kompetanse siden hun ikke trenger mere utdannelse.

    Sukk

  4. I forbindelse med siste temperaturoversikt har jeg moret meg med å se på temperaturstigninger fra 1979 til i dag og også sett på temperaturserier lenger bakover. Har brukt «Climate4you» som kilde. Det er en rekke temperaturkurver fra forskjellige høyder og fra forskjellige kilder. Ut fra mer eller mindre subjektive valg av utgangspunkt kan en få forskjellige resultat temperaturstigningen.
    Med utgangspunkt i kurven presentert i artikkelen får en temperaturstigning på ca. 0,4 grader for de siste 40 år. Dette gir enn temperaturstigning på ca. 1 grad pr 100 år. Da har en fått med seg den kraftige temperaturstigningen mellom 1979 og 2000.
    Ved å ta utgangspunkt for kurvene fra 1850 til i dag blir temperaturstigningen ca. 0,4 – 0,5 grader pr 100 år
    Ved å ta utgangspunkt i 1940 blir temperaturstigningen ca. 0,6 grader pr 100 år.
    Ved å ta utgangspunkt i 1650 for England, som er den lengste temperaturserien blir stigningen 0,4 grader pr 100 år.
    Tar en utgangspunkt i år 2000, altså slutten av den kraftige temperaturstigningen på slutten av 1900 tallet blir temperaturstigningen ca. 0,5 grader pr 100 år. (NB: Denne siste «beregninge» blir usikker på grunn av kort tidsperiode og vanskelig å fastslå/velge utgangs- og slutt temperaturen).
    Dette avviker mye fra klimaforskernes modeller som postulerer en temperaturstigning på 2,7 grader pr. 100 år som den mest sannsynlige utviklingen ved fortsatt utslipp som i dag. Disse spådommene kom rundt år 2000, over 100 modeller, og spådommene baserer seg på gjennomsnittet av disse. Modellene som er brukt er valgt ut av klimaforskerne. Det har nå gått ca. 20 år siden modellene ble presentert og en forutså klimakatastrofen. Det er kanskje på tide at noen stiller klimaforskerne litt kritiske spørsmål om hvorfor temperaturøkningen er så mye lavere enn postulert av klimaforskerne.
    En kan også ta inn informasjonen fra Cicero i rapporten til Miljødirektoratet høsten 2018 der de sier i klartekst at de naturlige variasjonene vil dominere fram til 2040. Grovt sett betyr dette at det bare er 40% av temperaturøkningen som kommer fra menneskelige utslipp av CO2.

    • Svaret fra “klimaforskerne” får du aldri som et objektivt svar, der er det slagord, ideologi og politikk som gjelder. Alle vet det, selv i korridorene hos Cicero og på Bjerknessenteret antar jeg, at co2-hypotesen ikke holder vann. Den burde vært forkastet forlengst, men innrømmelsene kommer nok allikevel ikke. I stedet skifter man fokus og retorikk. Før hete det global oppvarming, menneskeskapt sådan, nå heter det klimakrise uten videre dokumentasjon for påstanden. De fleste av oss her på berget og andre steder opplever ingen klimakrise siden ekstremvær blir både sjeldnere og svakere over tid…
      Verden har gått av hengslene, klimahengslene, og vi er en del av dette sirkuset, vi som lever i disse tider. Våre politikere lever i en drømmeverden og tror faktisk at de skal redde verden ved å bruke bomringer og el-biler. Hvis co2-hypotesen var virkelighet burde de være klar over at våre utslipp av klimagasser er ca 1,4 promille av de globale…

      • Hvis de naturlige utslippene er så gigantiske, hvorfor ser man ingen merkbar endring på Mount Loa-målingene i 1982 og 1991 da vi hadde store vulkanutbrudd?

      • Her kan du finne en animert illustrasjon av hvordan forbrenning av fossile ressurser påvirker det naturlige kretsløpet til co2 på jorden. https://youtu.be/dwVsD9CiokY Denne viser tydelig hvordan selv et tilsynelatende lite bidrag fra mennesker kan påvirke et enormt system i en retning.

  5. Jeg sendt følgende spørsmål til Bjørn Samset ved Cicero. Han svarte på det innledende spørsmålet, men ikke på oppfølgende spørsmål. Kanskje noen her kan bidra?
    Hei.
    Ut fra tall presentert på COP22 (Marrakech 2016) er vårt årlige bidrag CO2 = 5ppmv ((35Gt/år) / 7.2Gt/1ppmv = 5ppmv/år). Av dette blir det meste tatt opp av naturen (98% IPCC AR5), så vårt årlige bidrag til luften blir beskjedene 0.1ppmv ((5ppmv/100) x 2 = 0,1ppmv) Hvordan kan dette bidraget (konsentrasjon i størrelsesorden ett molekyl/10millioner) forårsake den temperaturøkningen som IPCC hevder.
    På forhånd takk for svar.
    Mvh. Knut Håvard Bekkevold

    Hei.

    Vi står for ca 40 Gt/år i utslipp, fra fossile brensler og (litt) arealendring. Av dette blir ca. halvparten tatt opp av hav og biosfære, slik at vi sitter igjen med å forårsake en økning på 17.3 Gt/år i atmosfæren. De siste tallene kan du se her, i en oppsummerende figur fra Global Carbon Project:

    http://folk.uio.no/roberan/img/GCB2018/PNG/s07_2018_global_perturbation.png

    Kilde: https://www.globalcarbonproject.org/carbonbudget/index.htm

    Merk at den også viser de naturlige kretsløpene med tynne piler. Disse har alltid vært der, så det interessante er å finne ut hvordan hele syklusen endrer seg når vi tilfører mer karbon til den aktive delen. Det måler vi i praksis best ved å se på økningen i konsentrasjon av CO2 (og andre drivhusgasser) i atmosfæren:

    https://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/graph.html

    At en slik økning gir en forsterket drivhuseffekt har vært etablert lenge. Se eventuelt disse tekstene for en grundig forklaring av hvordan det går til:

    http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/06/a-saturated-gassy-argument/
    http://www.realclimate.org/index.php/archives/2007/06/a-saturated-gassy-argument-part-ii/

    Per i dag anslår vi at det kommer rundt 1 Watt per kvadratmeter mer inn i klimasystemet enn det går ut. Den energien fordeler seg i hovedsak som oppvarming av hav (90%), smelting av is og oppvarming av atmosfæren. Når alle tallene tas hensyn til går energibudsjettet godt opp, og er konsistent med den raten av klimaendringer vi observerer (d.v.s. de målte endringene av temperatur/energi i hav og luft).

    Mvh Bjørn

    Takk for svar, og interessant informasjon om IR og CO2.
    Ser du oppgir at naturen tar opp ca. 50%.
    Ser at regnestykket mitt er feil (første avsnitt), beklager, så det kan du se bort fra.
    Nytt forsøk:
    Tar utgangspunkt i dine tall med vårt bidrag til atmosfæren = «17,3Gt/år», i ppmv blir det (17,3/7,2) 2,4ppmv/år, som stemmer bra med den årlige veksten som Mauna Loa viser.
    Tar vi utgangspunkt i IPCC sitt tall for klimafølsomhet = 1grad (temperaturstigning ved dobling av CO2) blir vårt bidrag til årlig temperaturøkning (1C x (2,4/400) = 0,006grader.
    I løpet av 100 år = 0,6grader. Usikkerheten ved dette regnestykket er selvfølgelig stor.
    Kommentar til dine referanser:
    Enig i at CO2 på «laboratorie nivå» viser en effekt, noe annet er å overføre denne effekten i tall på et «kaotisk system» som atmosfæren er.
    1W/m^2 er vel også et tall som er basert på observert temperaturøkning?

    Jeg har satt vårt bidrag i anførsel fordi, når en studerer en sammenstilling av kurver for variasjon av CO2 i atmosfæren og havtemperatur, ser en at når havtemperaturen øker (eller minker) så følger CO2 nivået i luften også dette mønsteret, men ca. 8 måneder i etterkant.
    Det tyder på at det er «Henrys gasslov» som bestemmer!
    Hva tror du om det?

    Jeg har forstått det slik at IPCC i sine modeller ikke «matematisk» beregner temperaturøkning ut fra antall CO2 molekyler i luften og deres tilbakestrålt IR (de anser det som ikke mulig ref. IPCC AR5 Kapitel 8) men basere seg på temperaturøkningen fra 1950 til 1970, og beregner CO2s «påvirkning» ut fra samtidig økning av CO2 innhold.
    Har jeg forstått det riktig?

    Skal en ha tiltro til en «klimamodell» må den også fungere bakover i tid.
    Vi vet f.eks. at Vikingene dyrket korn på Grønland. Geologiske data og iskjerner (isotopmåling) viser at det den gang var ca. 1 grad varmere enn nå, og det må jo stemme siden de beviselig dyrket korn. Siden den gang har temperaturen svinget opp og ned mange ganger, med det laveste for ca. 200 år siden, ca. 0.8 – 1 grader under dagens.
    En «riktig» klimamodellen må da også kunne gjenskape dette forløpet!
    Hva mener du om det?

    Setter stor pris på at du tar deg tid til å svar, og ser med forventning fram til dine kommentarer!
    Mvh. Knut

    • Det er interessant at Samset i Cicero nå opplyser at halvparten av våre CO2 utslipp blir tatt opp av hav og biosfære. Et viktig spørsmål er på hvor lang tid dette tar. Er opptaket 50% allerede det første året? I så fall strider dette sterkt mot Cicero’s opplysning om at halveringstiden på CO2 er flere 100 år. (Al Gore opplyste 1000 år i sin jubileums Nobelforedrag høsten 2018). Det er av avgjørende betydning nå å få avklart halveringstiden for menneskeskapt CO2 i atmosfæren. Er den 1000 år eller 1 år? Skiller menneskeskapt CO2 seg fra naturlig CO2 som har en halveringstid på 6 år? (Store norske Leksikon). Bern-modellen opplyser at 20% av menneskelig CO2 utslipp forblir i atmosfæren til «evig tid». Er det virkelig dette kaoset av grunnleggende naturvitenskap som ligger til grunn for datamodellene som spår klimakatastrofen og at våre barn tror at de er uten framtid på grunn av våre CO2 utslipp?

  6. NRK meldte 14.mai at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt fra 400 til 415 ppm. Da er det veldig interessant at den globale temperaturen har sunket i samme periode. Det er et spørsmål som burde bli stilt til klimaalarmistene..

    • Dette er vært lett for alarmistene og svare på Tom, alle endringer som medfører nedkjøling eller stopp i oppvarming skyldes naturlige endringer.
      Naturens påvirkning (Sol, magnetfelt, bakgrunnsstråling etc etc) eller det vi kan kalle naturlige endringer, kan aldri medføre annet enn nedkjøling eller reduksjon i den menneskeskapte oppvarmingen.

      Man må derfor spørre seg, hvorfor finnes det ikke nok kraft eller energi i de naturlige variasjonene til å forklare dagens (siste 60 år) påståtte oppvarming, men alltid nok til å stoppe eller over kortere (lengre) perioder redusere/hindre/motvirke den menneskeskapte.

      Som jeg har nevnt tidligere, logikk kan ikke være alarmistenes sterkeste side.

    • Husk at grafen kun viser temperaturen i de nedre 8 kilometer av atmosfæren. Energi flytter rundt på seg i klimasystemet, og mesteparten havner i havet. De største temperaturendringene i troposfæren skjer når energi utveksles med havet (For eksempel ENSO).

      Det er altså ikke global temperatur man måler her, bare en liten del av puslespillet.

Comments are closed.