Solaktiviteten i mai 2019

Vi ser på solaktiviteten i mai måned, med data hentet fra Die Kalte Sonnenettstedet til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg igjen med lav solaktivitet godt under normalen, i likhet med nesten hele det siste året. Som kjent er sola leverandør av 99,98 % av all energi som ankommer atmosfære og hav. Sola varmer opp havet, som magasinerer energien inntil den avgis til atmosfæren med vanndampens konveksjon.

Svak sol

Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i mai 10,1 som er 52% av det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 126. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn øvrige del av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker.

I fjor var 61 % av dagene uten solflekker, til må i år har 62 % av dagene vært uten solflekker. For få måneder siden kom en rapport fra et panel av solfysikere fra NOAA og NASA,hvor de påpekte at bunnen i solaktiviteten vil være nådd en gang mellom juli 2019 og september 2020, før neste syklus kommer i gang. Den vil være like svak eller noe svakere enn nåværende syklus. En mer fyldig rapport vil komme i løpet av det neste året.

Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye syklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.

Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.

Nåværende syklus er av lengre varighet enn et økende antall eldre sykluser. Syklusene 21, 18, 16, 15 og 8 er fra før kortere, og syklus 17 legges til listen nå, samt syklus 7 i neste måned. Sammenligningsgrunnlaget blir altså svakere etter hvert.

Akkumulerte solflekkavvik

Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 126 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.

Anomaliene summerer seg til minus 4474

Hva skjer videre?

NASA og NOAA er ikke de eneste som mener noe om solaktiviteten og spesielt NOAA har i en årrekke investert mye prestisje i CO2-hypotesen til fortrengsel for sola, siden det gir større bevilgninger.

Valentina Zharkova er en av svært få solfysikere som forutså hvor svak nåværende solsyklus ville bli. Hun holdt en større presentasjon for GWPF sent i fjor høst, hvor hun pekte på at vi står foran et moderne Grand Minimum som vil innledes i årene 2020-55. Her er en illustrasjon fra hennes foredrag.

11 thoughts on “Solaktiviteten i mai 2019

  1. Det ser ihvertfall ut som det blir kaldere i årene fremover slik jeg ser det. Det gjør nok litt vondt med sludd i Tromsø 29 juni, og media setter sin lit til hetebølgene lenger syd i Europa. Satt å leste gjennom FNs klima rapport fra møtet i Poznan i Polen 2008, og en smule bom på det meste. Egentlig skulle man tro klimaet kaldere utvikling fremover vil bremse den aktivist lignende strømmen massen nå går i. Istiden kan komme den. God sommer.

  2. I den seinere tid er sola blitt svakere. Det skulle da føre til en lavere global temperatur. Det har ikke skjedd. Hva er årsaken til dette? Er det ikke logisk at den økende CO2-konsentrasjonen kan være grunnen?

    • Økende CO2 skal jo gi økende temperatur. Jeg har problemer med å se at temperaturen øker. Jeg sikter da til satellittmålingene. Rett etter årtusenskifttet økte utslippstakten til CO2 med en faktor på over 3, nesten over natta. Naturen sin respons var en kraftig oppbremsing i temperaturstigning. Faktisk var den svakt negativ fra 2002 til 2015, hvorpå vi fikk værfenomenet El Niño som gav en stigning. Men jeg undres også, for angivelig har ingen nålevende personer opplevd en svakere sol, så jeg venter spent på når vi skal vende tilbake til temperaturer som for perioden 1979-1997. Men mest av alt lurer jeg på om det kommer noen dementier hvis så ikke skjer, forutsatt at solen holder seg svak. Hvis vi opplever ytterligere stigning føler jeg at man har gått tom for naturlige forklaringer. Veldig spennende tid fremover. Og alt avhenger av at det ikke jukses med satelllittmålingene….

    • Dette er en kommentar både til Steinar og Jarle som også har svart.

      Det er viktig å holde tunga rett i munnen når man ser på temperaturene, dels fordi mange målestasjoner er forurenset av kunstige varmeøyer, spesielt i storbyer og på flyplasser. Det er også forskjell på nordlige og sydlige halvkule, dels fordi sydlige halvkule nesten bare er hav og fordi man har vesentlig mindre data derfra.

      Det er også viktig å huske på at kraftige El Ninoer eller vulkanutbrudd kan påvirke mye kraftigere enn sola, men etter noen få år faller denne maskeringen bort. I dette årtusenet er trenden for temperatur helt flat, se Dr. Roy Spencer her (figur 2):
      http://www.drroyspencer.com/2019/05/half-of-21st-century-warming-due-to-el-nino/.

      Etter 2015 kom en kraftig El Ninjo, men etter at denne genererte en varmeeffekt som toppet seg tidlig i 2015, så har temperaturene falt jevnt tilbake til trenden i Spencers figur 2.

      Med mindre det kommer en ny kraftig El ninjo så vil vi se effekten av solaktiviteten mye klarere i årene som kommer.

      Anbefaler dette oppslaget og spesielt forskingsrapporten fra Connolly, Connolly og Soon, som viser et helt utmerket samsvar mellom solinnstråling og global temperatur på den nordlige halvkule. Her har forskerne brukt bare data fra landlige målestasjoner.

      https://www.klimarealistene.com/2015/09/08/ny-solforskning-fra-willie-soon/

  3. Det er vel tredje år på rad at landbruket i USA og Canada har problemer. Det har vært omtalt flere ganger på WUWT, sist: https://wattsupwiththat.com/2019/06/23/the-setup-is-like-1315/
    Solflekkaktiviteten var også omtalt der for et par dager siden.
    Isen i nord legger på seg, og AMO er for nedadgående, så vi må vel belage oss på kaldere vær framover. Klimafanatikerne skylder vel alt på sporgassen CO2, også om været blir kaldere og avlingene blir reduserte.

  4. Sikkert et dumt spørsmål som har blitt besvart tidligere: Minimum solstråling vil være ca mars 2020 som det står. Da øker det på igjen. Når forventer man at det blir varmere klima etter det?

  5. Fant en link for noen dager siden som viser dramatiske følger av kaldt vær i USA og Canada. Er dette reelt eller er dette fake news. Det ser såpass dramatisk ut at jeg blir i tvil. Viser linken her: http://www.iceagefarmer.com/ Kan det være at liten solaktivitet har slått til allerede. Det siste nå er at de må bruke fly for å få sådd kornet som skulle vært i jorda for flere uker siden, siden åkrene er for bløte til at traktorer kan kjøre ut på.

    • Magnar Are,

      Det er korrekt at USA og Canada har hatt en ekstra kald vinter og en kald vår, slik at store arealer ikke er blitt sådd. Både mais og soyabønner skal være rammet, men endelig arealstatistikk for arealbruken i sommer kommer først neste uke.

      Uansett er det her snakk om vær, ikke klima. Inntil vi får flere slike vintre.

      Det man vet er at sola påvirker med forsinkelse over lengre tidsrom og gjerne mer indirekte siden havet magasinerer mye av solenergien. Blant annet finnes det en hypotese fra en russisk forsker som postulerer at jetstrømmen går mest øst-vest med normal sol, mens den i mye større grad bukter seg nord-sør når solaktiviteten er sviktende. Dermed blir været mer uforutsigbart med flere forekomster av unormal varme i Arktis og unormal kulde lengre syd.

      • Norge bør snarest oppgradere kornsiloene igjen for å unngå en sultkatastrofe.

Comments are closed.