Klimanytt fra USA

Valgkampen er i gang i USA, og mens demokratenes kandidater konkurrerer om å ha de mest absurde klimatiltakene, så tenker kretsen rundt sittende president mer strategisk. Ønskesituasjonen er at opposisjonen tar sine skremsler og sine klimatiltak helt ut i det absurde. Her er klimarelevante smakebiter fra de siste ukene i USA.

Klimakrise også i USA?

Flere demokratiske politikere, fra AOC til Bernie Sanders, er allerede ute med krav om at USA må erklære en nasjonal klimakrise. Bak dem står de samme ekstremistiske kreftene som har fått fylker og kommuner i Europa til å gjøre det samme.

En slik resolusjon kan bli vedtatt i Representantenes Hus, men har ingen sjanser i Senatet, hvor flertallet neppe vil sette av tid til en debatt om slikt oppspinn.

Budskapet fra Demokratene er at klimakrisen krever drastiske tiltak fra USA, på linje med den totale mobilisering som ble iverksatt i USA da landet ble angrepet av Japan 7. desember 1941.
Fra før har man «Green New Deal» med en total krigsmobilisering mot klimaendringene, med tiltak mot kuer og fly og krav om at alle landets hus må bygges om som en del av mobiliseringen.

Presidenten har allerede uttalt at han håper denne typen utspill blir demokratenes viktigste utspill i valgkampen. Så langt har han fått sitt ønske oppfylt.

Gjenvalg og administrativ opprydning

Dette er prioriteringen til sittende president, basert på omtale i en rekke medier i USA. Ønsket er å ikke pådra seg ekstra negativ presseomtale i oppløpet til valgkampen. Man ønsker heller at media fokuserer på opposisjonens vandring lenger og lenger inn i det grønne alternative universet, mens man selv etablerer nye arbeidsplasser og styrker landets økonomi, med vekt på å gjøre USA til en ledende eksportør av energi.

Den største hindringen for større eksport av skifergass er manglende investeringer i infrastruktur under forrige president. Skifergassen sørger både for omstilling ved at den utkonkurrerer kull på hjemmemarkedet, samtidig som gassen forårsaker synkende CO2-utslipp.

Ofre må gjøres

Et av ofrene for valgkampprioriteringen er behovet for kvalitetskontroll på klimaindustriens gjøren og laden, som beskrevet her. Flere tunge naturvitere har mer enn antydet at den omfattende korrupsjonen i klimaindustrien er blitt et problem. Bare antydningen om at det jobbes med å etablere en kvalitetskontroll har medført mange presseoppslag (godt eksempel her i New York Times 27. mai i år). hvor slik kontroll vinkles som et angrep på klimavitenskapen. Av hensyn til valgkampen ønsker man færrest mulig slike overskrifter inntil neste presidentvalg er unnagjort.

Derfor er ballen nå lagt død for disse planene hvor fysikeren Will Happer har hatt en ledende rolle. Men siden en president i USA bare kan gjenvelges en gang, så er det et kjent fenomen at de mest effektive tiltakene mot særinteresser som tar seg til rette har kommet først etter gjenvalg av en sittende president.

Vi kan derfor forvente å høre fra Will Happer og hans støttespillere John Christy, Judith Curry og Dick Lindzen først etter valget i november 2020, forutsatt at velgerne i USA da velger vekk klimahysteriet.

To eksempler på opprydning

Klimaindustrien både i USA og i Europa er preget av den samme utidige sammenblanding av politikk og vitenskap, med den følge at både føderal forvaltning og andre som nyter godt av klimabevilgninger har lagt seg til en alarmistisk språkbruk som det ikke er dekning for selv i hovedrapportene fra FNs Klimapanel. Her er et ferskt eksempel på politisk klimanytale, rapportert hos Space.com:

Coastal inundation due to sea-level rise (SLR) is projected to displace hundreds of millions of people worldwide over the next century, creating significant economic, humanitarian and national-security challenges

Politisk klimanytale fra USA

Seriøst grunnlag for den ekstreme språkbruken sitert ovenfor er totalt fraværende, hvor seriøs vitenskap antyder en havstigning i dette århundret i størrelsesorden 5-20 cm til år 2100. En trend ganske lik den vi hadde i forrige århundre, og som ikke produserte en eneste klimaflyktning.

Aktørene bak alarmismen skilter med uverifiserte modeller som baserer seg på langtids-scenarier som er totalt urealistiske og er designet kun for å skremme, som IPCC-leirens RCP 8.5 (les siste avsnitt i lenket tekst)

Ved USGS under ledelse av James Reilly (Tidligere astronaut som fikk med seg tre turer med romferja) er derfor instruksjonene klare.

Både forskerne og de som driver med kommunikasjon skal holde seg unna de mest ekstreme scenariene og skal kun bruke modellering over kortere tidsrom.

Det er tross alt velkjent at denne typen modellering ikke engang greier å forutsi været tre uker fram i tid. Likevel brukes tilsvarende modeller til å forutsi klimaet i 2100.

Ved State Department har Dr. Rod Schoonover sagt takk for seg i «Bureau of Intelligence and Research’s Office of the Geographer and Global Issues» etter at tre avdelinger i Det Hvite Hus protesterte på hans formuleringer i et dokument, ifølge dette oppslaget ved WUWT.

Konklusjonen var at dokumentet var for useriøst til at det kunne oversendes Kongressen. Her er ett eksempel derfra på slik klimanytale:

Absent extensive mitigating factors or events, we see few plausible future scenarios where significant — possibly catastrophic — harm does not arise from the compounded effects of climate change.

Politisk klimanytale fra USA

Det er beklagelig at man ikke kan se tegn til en tilsvarende ryddejobb i språkbruken i forvaltningen i Norge, hvor man også har en naiv tro på de samme modellene. Selv FNs Klimapanels 3. hovedrapport er klare på at modellene deres ikke kan si noe om fremtidens klima (detaljer i Stein Bergsmarks rapport her, side 11-13)

I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig

IPCC, TAR, avsnitt 14.2.2.2, side 774.

36 thoughts on “Klimanytt fra USA

  1. Har problem med å forstå at kvalitetskontroll av forskningsrapporter om klima kan oppfattes som angrep på klimavitenskapen.Tvert om
    Med presidenten i ryggen har de 4 professorene en enestående mulighet til å avdekke fusk og fanteri som eventuelt kan ha forekommet.
    Å legge ballen død er oppsiktsvekkende defensiv.
    Judith Curry har som tidligere Ipcc ansatt solid kunnskap fra innsiden.
    Dermed kan D Trumph gå glipp av ettermele som
    Mannen som avslørte Co2 skandalen.

  2. Heldigvis er USA ute av Paris avtalen.
    Kostnadene på New green deal er astronomiske, og umulig å iverksette. AOC virker ikke så veldig belest.
    Selv om media kjører på med full styrke, og henger seg på hetebølger,virker det som om flere og flere får øynene opp for de objektive funn og endringer som allerede pågår. Hvor stort eller mye er fokuset på solaktiviteten nå generelt?
    Mvh Ordin Larsen

  3. Alver
    Modeller er så kompliserte at skal man karakterisere dem kreves en omfattende tekst. I det lys er Geir Aaslids korte sammenligning med værvarslingsmodeller akseptabel selv om den på flere punkter halter. Det er mye som ikke kan beregnes akseptabelt, og liknende og enda mer kompliserte forhold gjør seg gjeldende i klimamodeller.

    Et hovedanliggende er at IPCC-leiren ynder å fremstille sine klimamodeller nærmest som beregninger med formler – man trenger bare å putte inn data så kommer et riktig svar ut. Det er fullstendig galt. Eksempelvis vil strømningsfenomener beskrives av Navier-Stokes ligninger som ikke er eksakt løsbare, men approksimeres gjennom parametrisering osv. Det medfører at modellene får en reke parametre influert av ‘operatøren’. Modellene blir semiempiriske og mangelfulle.

    Sammenligningen med værvarsling vil eksempelvis kunne gjøre seg gjeldende i beregning av vertikale og horisontale termodynamiske prosesser i atmosfæren og vekslevirkning med stråling – alt satt inn i tidsmessige forhold på klimaskala. Man greier jo ikke en gang å beregne ‘hot spot’ riktig, langt mindre skyer som i tillegg utvikles over tid (knfr endring i skydekke over 15 år som korresponderer godt med temperaturendringer).

    Man må ikke være for prippen når man skal trekke noen populærvitenskapelige analogier. Aaslids er vesentlig bedre enn IPCC-leirens oppskrytte omtale.

    • Enig i at man ikke må være for prippen når man skal snakke via analogier.

      Men nå var det jo jeg som kom med en nyttig analogi (vannkjelen) i denne diskusjonen, og det er påfallende at ingen en gang vil kommentere den. Jeg har ikke funnet på denne selv, den ble gitt i en diskusjon om klima på “Abels tårn”. Den belyser spesielt godt hvor slepphendt sammenlikningen Geir Aaslid ga i sin tekst er.

  4. “Det er tross alt velkjent at denne typen modellering ikke engang greier å forutsi været tre uker fram i tid. Likevel brukes tilsvarende modeller til å forutsi klimaet i 2100.”

    Det er ganske oppsiktsvekkende at Klimarealistenes skribent ikke har satt seg godt nok inn i temaet til å forstå de viktige forskjellene mellom værmelding og klimaprognoser. En god analogi er en kjele med vann som står til koking. Et “klimavarsel” for vannet er hvor raskt det vil varmes opp og når det vil begynne å koke. Et “værvarsel” vil tilsvare en modell som predikerer eksakt hvor og når bobler oppstår i vannet, og hvordan de beveger seg.

    Utfordringene er helt forskjellige, så det er overhodet ikke rart at værmeldinger har veldig kort horisont, mens klimaprognoser gir mening over lange tidsrom.

    • Nei, klimaprognoser gir ikke mening over lange tidsrom. Det anbefales at du faktisk leser Bergsmarks rapport som det er lenket til. Bl.a avslutningen på seksjonen om klimapanelets modeller:

      “Klimapanelet produserer bare modellbaserte scenarier som svarer til forskjellige
      utslippsbaner og utgir blant annet hva de kaller temperaturprojeksjoner, utsagn om fremtidig
      temperatur. Slike utsagn er ikke kvalitetssikret slik prognoser vanligvis er, de er rett og slett
      hypoteser, og Klimapanelet belegger sine temperaturprojeksjoner med sannsynlighetsmål som
      det ikke er vitenskapelig dekning for. Vi konstaterer dessuten at temperaturprojeksjonene i
      økende grad feiler. De har eksempelvis ikke fanget opp varmepausen. Dette er at alvorlig
      forskningsmessig problem. Flere anerkjente forskere uttaler at om varmepausen varer i 20 år må
      klimaforskningen og spesielt klimamodelleringen revurderes.”

      Modellene viser mer enn det doble av observert temperatur i dette årtusenet. Og klimaforskere både i Tyskland og Norge har antydet at en varmepause på 20 år kan bety at de muligens ikke har skjønt klimasystemet.

      • En av utfordringene til klimaprognosene er den inputen av klimautslipp som avhenger av politikk etc., så det er åpenbart at man må operere med et utvalg av scenarier. Denne forskjellen mellom fremskrivninger, prognoser og prediksjoner er mest ordkløveri – en modellprediksjon er alltid usikker og beheftet med feil, men det betyr ikke at den ikke er relevant og nyttig.

        Men hva med å faktisk svare på poenget mitt? Sammenligningen mellom værmelding og klimaprognoser er misforstått, siden man spår om helt forskjellige deler av den atmosfæriske dynamikken. Jeg tror ikke dere forstår denne forskjellen.

        • Det er en lang rekke forhold som påvirker klimaet og modelleringen av klimaet. De samme forholdene er styrende for langtids værvarsling og ligger i deres modeller. Det er de samme miljøene av modellører som utvikler begge typer modeller.

          Man trenger ikke å være ekspert for å skjønne at dersom modellene ikke tar tilstrekkelig hensyn til fysiske prosesser i atmosfæren, så vil modellene vise noe annet enn de faktiske forhold. Dette gjelder selvsagt for begge typer modeller, siden de begge er langtids projeksjoner over antatt utvikling over tid.

          Den atmosfærisk dynamikken her er mindre vesentlig siden det avgjørende punktet kan oppsummeres som GIGO. Dersom input er feil, så blir selvsagt modellens projeksjon eller prognose deretter. Merk deg at prognose er et vitenskapelig begrep med et åttitalls bestemmelser som skal følges, mens projeksjon ikke er underlagt tilsvarende rutiner.

          Jeg viser i den forbindelse til England, hvor UK Met Office og astrofysikeren Piers Corbyn begge har utviklet langtids værvarsling. Førstnevnte har et budsjett på hundrevis av millioner, mens sistnevnte er en mann og hans laptop.
          http://news.bbc.co.uk/2/hi/8299079.stm

          Hvordan kan det ha seg at Corbyns langtids værvarsling for det meste er mer pålitelig enn UK Met Office, som ofte har hatt en betydelig oppvarming i sine halvårsvarsler?

          Se også uttalelsen fra Dr. David Viner fra 2000, hvor han på grunnlag av sine modeller kunne fastslå “within a few years winter snowfall will become “a very rare and exciting event”.

          Etter dette har det vært flere særdeles snørike og kalde vintre i Storbritannia.
          https://www.climatedepot.com/2018/01/04/flashback-2000-snowfalls-are-now-just-a-thing-of-the-past-children-just-arent-going-to-know-what-snow-is-uk-independent/

          Det er kjent fra før at solfysikere og de såkalte klimaforskere bruker ulike modeller for å vise solas påvirkning på klimaet. Sistnevntes modell er ikke ansett for å følge vitenskapelig metode av noen ekspertise utenfor klimaforskermiljøet.

          Se også Dr. Vincent Greys kritikk av IPCCs klimamodeller
          https://wattsupwiththat.com/2015/08/08/validation-of-a-climate-model-is-mandatory-the-invaluable-work-of-dr-vincent-gray/

          • Det er en Engelsk youtube værmelder som legger ut vær prognoser på kort og litt lenger sikt . Han har også en temperatur oversikt over gjennomsnitts temperaturer for sentral England. I tabellen som starter i 1659 (!?) vises alle år frem til i dag. Gjennomsnittet for perioder vises nederst i oversikten:
            https://www.gavsweathervids.com/central-england-temperature.php

            For meg virker det som at naturlige variasjoner er det normale. Gjennomsnittet for hele perioden er litt over 14 grader C. Trenden er at det blir kaldere. I en tid hvor temaet er at kloden “koker”, er reelle data gode å ha. Så kan de som produserer grafer 100 år frem i tid holde på med det. De kan jo lage prognoser tilbake i tid? Da kan vedlagte statistikk være fasit!

          • Ok, jeg tror ikke vi kommer lenger på dette sporet. Det høres ikke ut som du ser de prinsipielle forskjellene mellom værvarsel og klimaprognoser, og det var det jeg først og fremst lurte på.

            Ellers påstår du altså at værmodellene ikke tar tilstrekkelig hensyn til fysiske prosesser i atmosfæren. Likevel har vi altså eksepsjonelt gode værvarsler tilgjengelig, for den prediksjonshorisonten som er realistisk (for vær, ikke klima).

            • Jeg er ikke uenig i at det er prinsipielle forskjeller mellom værvarsel og klimaprognoser. Ta heller den debatten med de mange journalistene som ikke vet forskjell på vær og klima.

              Jeg er heller ikke uenig i at værmeldingen for de neste 2-3 dagene er god. Men for alt over tre uker kjenner jeg atmosfærefysikere som mener du like godt kan slå kron og mynt for været, fremfor å stile på langtids værvarsling. Slik værvarsling blir ikke bedre, snarere tvertimot, av at modellene programmeres med den falsifiserte hypotesen av at mer CO2 påvirker global temperatur i vesentlig grad.

              Langtids værvarsling lider av mange av de samme problemene som klimamodellene, mangelen på datakraft til å kjøre eksisterende modelle og manglende evne til å modellere kjente atmosfæriske prosesser i tilstrekkelgi detalj.
              Du finner detaljene i dette foredraget av Professor Christopher Essex:
              https://www.youtube.com/watch?v=19q1i-wAUpY

              Det er også blitt hevdet (Ross McKitrick) i faglig modellkritikk at minst en tidlig klimamodell fra Bjerknessentreret var mindre pålitelig enn om man slo kro og mynt.

              • Ja, langtids værvarsling blir så dramatisk mye vanskeligere etter hvert som tidshorisonten øker, at flere uker fram i tid er nesten umulig. Helt enig i det.

                Men klimaprognoser, tross tildels samme type modellverktøy, er ikke det samme. Vannkjele-analogien beskriver det godt. Du kan ikke prediktere hvordan boblene skal bevege seg langt fram i tid, men du kan prediktere hele kokeforløpet i form av gjennomsnittlig vanntemperatur uten problemer. Den kaotiske dynamikken som gjør værmeldingen vanskelig over lange tidshorisonter jevner seg ut og får liten betydning i de lange framskrivningene (selv om man naturligvis må håndtere “residualene” av disse lokale varisjonene på en fornuftig måte i den grove, langsiktige modellen), slik at man faktisk ikke møter den samme prediksjonsveggen. Til gjengjeld har man andre utfordringer knyttet til inputer som er usikre, ikke minst menneskelig aktivitet.

                • Fint at vi har samme syn på langtids værvarsling.

                  Jeg har ikke skrevet at klimamodellene er de samme som værvarslingsmodellene, begrepet var “tilsvarende” Tar derfor ikke stilling til vannkjele-analogien din.

                  Du skriver også: “Men klimaprognoser, tross tildels samme type modellverktøy, er ikke det samme.”

                  Er usikker på hvem du viser til her. IPCC driver ikke med klimaprognoser. De bruker uttrykket prediksjoner.

                • Du “tar ikke stilling til” analogien. Med andre ord forstår du den ikke…

                • Ærlig talt Alver, analogien eller sammenligningen burde være relevant for å ha verdi i en forklaring.

                  De fysiske og kjemiske sidene ved at vann koker i en kjele er kjente og aksepterte.
                  På samme måte som variasjoner i diverse lokale kortsiktige endringer i klima, kalt vær.

                  Men når man skal beskrive klimaendringer og dets årsaker ved klimamodeller, blir situasjonen en helt annen. Når vitenskapen man benytter for å produsere disse “modeller” inneholder antagelser og hypoteser det er sterk uenighet om, spesielt da nærmest alle, til nå, påstander om hva som skulle skje eller ha skjedd siden foredraget til James Hansen i 1988 ikke har slått til, kan din sammenligning eller “analogi” med kokende vann virke særdeles dårlig til hjelp i en forklaring.

                  Hva tyr man til når alle spådommer er gjort til skamme, jo man fortsetter å ha tiltro til klimamodeller ved å påstå “varmen” må være lagrett i havet.
                  Dette gjøres selv om det er større sannsynlighet for at denne “eventuelle varmen” er produsert av en periode med lav skydannelse rundt ekvator (høy solaktivitet), enn av økende CO2.
                  At noen i dag velger å tro at man har så god oversikt angående naturlig variasjoner i et kaotisk system kalt klima, at man kan utelukke disse og legge “hovedskylden” for den påståtte “unaturlig sterke oppvarmingen” på menneskeskapt CO2, er rett å slett utrolig.
                  At man kunne ha en viss tro på CO2-hypotesen på 90 tallet, var forståelig. Men med all ny forskning og utvikling i klimaet etter år 2000, er dette nærmest latterlig. Ja jeg benytter et så sterkt ord som latterlig. Hvorfor: Fordi flere å flere av de jeg vil kalle seriøse vitenskapsfolk kommer til samme konklusjon på bakgrunn av 2000 tallets utvikling og ny forskning, VI MÅ SE PÅ HYPOTESEN “DRIVHUSTEORIEN” PÅ NYTT.

      • Jeg kan legge til at jeg har lest de viktigste delene av rapporten til Bergsmark. Han skriver ikke noe som er relevant for poenget jeg har løftet fram her, nemlig at forsøket på å score et billig poeng ved å sammenligne horisonten for værmeldinger (som er imponerende lang gitt hvor vanskelig det er) med klimaprognoser avslører manglende forståelse for forskjellen på disse to. Bergsmark skriver (veldig) mye om “varmepausen” og sin (ikke ukontroversielle) mening om hvor gode prediksjonene har vært så langt.

        Hvor gode klimamodellene er kan være en interessant diskusjon for en annen gang, men nå er jeg spent på om du kan svare på mitt poeng. Jeg lurer på om du faktisk ikke forstår hvor ugyldig poenget om værmeldingene er, eller om du bruker det i “bad faith” fordi noen lar seg lure av det.

        • Jeg er enig med alarmisten her. Værmeldingene er veldig presise, selv for sommeren i Norge der det gjerne regner og er sol annenhver dag

      • Hei. Kom over denne art fra 2016. Ambivalent og nokså misvisende ang kosmisk stråling.
        -Det var ikke noen ordentlig istid, men det skal ha vært så kaldt at elven Themsen frøs til.

        Vanskelig å spå årene fremover.
        Endringen i solaktiviteten skjer imidlertid parallellt med at jordtemperaturen stiger som følge av global oppvarming. Temperaturen på jorda ventes å fortsette å stige. Men det Kan få konsekvenser for jorden med lav solaktivitet ” De forskjellige faktorene som avgjør jordens temperatur, gjør at det egentlig er umulig å spå hvor kraftig eller langvarig en eventuell kald periode kan bli.

        – Det kan hende det blir bare en liten dupp i solaktiviteten også, lik den vi hadde på starten av 1900-tallet, sier han.

        Tempaturendring er ikke den eneste konsekvensen redusert solaktivitet kan få – og det skal understrekes at flere forskere sier at redusert solaktivitet ikke vil ha noe særlig å si.”
        Lurer på om The Maunder minimum er historien som ikke må gjentas

        https://www.dagbladet.no/nyheter/to-ganger-i-juni-var-sola-helt-blank—solforskere-tror-ny-mini-istid-kan-vaere-pa-vei/60304579

        • Dette Dagbladoppslaget er unikt fordi avisen faktisk har greidd å intervjue en seriøs forsker på hans eget fagfelt.

          Fysikere og solfysikere som mener at CO2 er viktigere for klimaet vårt enn sola, er en forholdsvis sjelden art. Den tydelige globale oppvarmingen du viser til, var noe som skjedde i forrige århundre, likt fordelt mellom og sentrert i de varme 1930-årene og de like varme 1980-årene.

          Etter 1998 har det ikke vært signifikant global oppvarming, eller sagt klarere, av de siste 80 årene har det bare vært klar global oppvarming i 20. For de som tror på CO2-hypotesens dominans må den fungere slik at CO2 vekselvis kjøler eller varmer kloden.

          Etter at solfysikerne har erklært neste solsyklus for offisielt å ha starter, da har man også bedre data for hvor svak neste syklus vil bli. Det forventes mest sannsynlig å skje i andre halvår 2020.

          Dersom sola bidrar til en temperaturreduksjon på 0,5 grader til 2040, vil dette sannsynligvis bidra til en kollaps i dagens klimareligiøse vekkelse.

          • Det er med andre ord et veritabelt kappløp, der det gjelder å få på plass irreversible politiske forandringer, før naturen og virkeligheten avslører de fysiske realiteter. Da begynner det å haste.

            • “Irreversibel politisk endring” må være en av de bedre definisjoner på / beskrivelse av selvmotsigelse.

              • Det kan sammenlignes med å “klemme pastaen ut av tuben” på en slik måte at det ikke blir mulig å få den inn i tuben igjen.

  5. Mens medier og politikere (dessverre også med støtte i enkelte opportunistiske forskermiljøer) fortsetter å skråle om at klimautviklingen tilsier “kriseerklæringer”, er det kanskje nødvendig å minnes på at Ross McKitrick i en gjennomgang nylig viste til hva de siste konklusjonene til ekspertene i IPCC/FNs klimapanel faktisk sier:
    – Ingen observert global trend i oversvømmelser
    – Ingen observert global trend i tørke de siste 70 år, i sentrale Nord-Amerika er det faktisk en fallende trend.
    – Ingen signifikante langsiktige trender for nedbør er observert .
    – Observasjoner av “ekstrem” nedbør er overordnet trendløs, med den vanlige store regionale og subregionale variasjon fra signifikant økning til ingen signifikant trend eller en nedgang.
    – Tornadoer viser “low confidence” i observerte trender, altså at man ikke ser signifikante endringsmønstre.
    – Observasjonene for tropiske orkaner og sykloner viser heller ingen trend – nå får vi håpe at faktisk utvikling av Barry i disse dager legges til grunn i statistikkene og ikke medienes forhåndsomtale
    – Langtidstrenden for hetebølger viser ingen signifikante utslag heller, evt. forvirring og klimaangst rundt dette i ufaglige aktivistmiljøer skyldes trolig mest mengden av historie- og faktaløse medieoppslag.

    Link: https://business.financialpost.com/opinion/ross-mckitrick-apocalyptic-rhetoric-about-extreme-weather-keeps-ramping-up-but-experts-say-theres-no-emergency

    Spørsmålet som selvsagt må stilles til de mest utagerende klimakriserklærende aktivister før de vedtar mer samfunnskadende påfunn, er da selvsagt:
    – Hvor er denne “klimakrisen”?
    – Hva går den ut på?

    Som het når vi skrev skolestil i preklimaabsurde dager: “Vennligst forklar og gi eksempler”

    • Hvis alt dette er riktig kan vi jo glede oss over det. Men klimakrisen ligger i den økende temperaturen i atmosfæren og i havet. Det du skriver om er sekundære effekter som vi jo kan håpe lar vente på seg så lenge som mulig.

      Det gir ikke mening å prøve å avblåse krisen basert på disse punktene, så lenge temperaturene stiger jevnt og trutt. (Men, nå glemte jeg visst at dere her ikke en gang anerkjenner den tydelige temperaturtrenden…).

      Dere er veldig glade i å raljere over det dere ser som overdrivelser fra media og forskere. Fair nok. Men det blir en fattig trøst at ting ikke er så ille som noen har sagt, når det grunnleggende problemet er like til stede, og dere etter alt å dømme ikke har forstått så mye av det.

      • Angående dette med å anerkjenne den tydelige temperaturtrenden….

        FN’s klimapanel har selv fastslått at det var en pause i oppvarmingen fra 1943 til 1977, etterfulgt av oppvarming 1977-96, med en ny pause (omtalt som The Hiatus) etter dette. Klimapanelets siste hovedrapport drøfter pausen over hele 4 sider (kap 9,4 og boks 9.2 på side 769) og vi finner det merkverdig at du ikke kjenner til dette.

        Klimarealistenes vurdering av temperaturtrenden sammenfaller med ovenstående.
        Anbefalt fordypning her:
        https://www.klimarealistene.com/2016/02/25/ortodoks-klimavitenskap-snubler-videre/

        Hvilket grunnleggende problem eller hvilken krise er det du mener er til stede? Den eneste krisen vi kan se, er politikernes og journalistenes manglende evne eller vilje til å lese relevante saksdokumenter.

        Det faktiske forh9ld er krystallklart, i og med at Klimapanelets koordinerende hovedforfatter (CLA, øverste rang i IPCC for forfattere) Richard Tol konkluderte slik i sitt metastudium fra 2014:

        «Verden vil bli et bedre sted for fattig og rik innenfor en global temperaturøkning på opp til 2,2 °C».

        Fordypning igjen, i Klimanytt 226, jfr sitatet derfra:
        https://www.klimarealistene.com/2018/06/04/varmere-klode-gunstig-for-fattig-og-rik/

        “Tol er ikke hvem som helst, men en ledende ekspert på miljø- og klimastrategi med tre professorater og egen metodebok som benyttes bl.a. av FN. Han trakk seg som ekspert fra IPCC-rapporten i 2014 da flere land, deriblant Norge, trykket på for å fremme et mer alarmerende budskap enn de opprinnelige vitenskapelige konklusjoner tilsa.”

        Ha en fortsatt god sommer.

        • Jeg leste nettopp det Bergsmark hadde om varmepausen i sin rapport. Jeg synes ikke en gang de figurene han selv brukte var så veldig overbevisende når det gjaldt å vise at den økende trenden hadde stoppet. Med utviklingen de siste par årene ser det mer ut som at varmepausen er et helt normalt utslag i den stadige variasjonen, og ikke forstyrrer den økende trenden i særlig grad. Disse trendene er langsiktige, så man blir generelt ikke så veldig klok av å nistirre på kortere perioder.

          Hva IPCC skriver og ikke skriver interesserer ikke meg så mye, jeg er mer interessert i vitenskapen bak, og hvorvidt det er hold i argumentene fra “klimaskeptikerne”. Det er derfor jeg driver og terper på dette spørsmålet om værmeldingene, siden det antyder at dere ikke har så veldig dyp forståelse av det dynamiske systemet som vær og klima inngår i.

          • Du skriver følgende:
            Hva IPCC skriver og ikke skriver interesserer ikke meg så mye, jeg er mer interessert i vitenskapen bak, og hvorvidt det er hold i argumentene fra “klimaskeptikerne”.

            Dermed går du glipp om hva som er styrende for innholdet og konklusjonene i IPCCs rapporter og den medfølgende medieomtale.

            Budskapet i Norge: “Klimapanelet er en FN-organisasjon som jobber på vegne av alle verdens land for å gi myndighetene et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn. ”
            Budskapet ute: IPCC-mandatet inneholder den vesentlige presieringen: «2. The role of the IPCC is to assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the scientific, technical and socio-economic information relevant to understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation».
            https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/09/ipcc-principles.pdf

            Man ser altså at IPCC tar menneskeskapt oppvarming som en selvfølge. Og vel så viktig, all klimaforskning på naturlige klimaendringer er utenfor IPCCs mandat, med den følge at de neglisjerer all forskning på naturlige klimaendringer som ikke passer med deres øvrige tekster.

            Et klimapanel som utelukker geologer, biologer og solfysikere til å bidra til deres rapporter, er det noe du mener vi kan ha tillet til?

          • Varmere trend? Isåfall gjelder ikke det i sentral England? Kan de være unntaket som bekrefter regelen i ditt bilde?:
            https://www.gavsweathervids.com/central-england-temperature.php

            Ingen ting er som virkeligheten.

            Det finnes også en serie målinger fra et kloster i Augsburg i Tyskland utført på samme sted til samme tid året rundt gjennom noen hundre år. Den viser samme bilde som i målingene fra England.Naturlige variasjoner fra år til år.

          • Siden klima er vær, er ordet klimaskeptiker fullstendig meningsløst. Er det mulig å være skeptisk til været? Det får en ikke gjort noe som helst med. Eller? Muligens kan Elvestuen i samarbeid med IPCC og FN få til noe?
            Noen ønsker sågar å lov bestemme retten til et stabilt klima. At det muligens er godt ment er en ting, men det er jo fullstendig, unnskyld uttrykket, idiotisk.
            På meg ser det ut som om klimarealistene påviser at klimaendringer er naturlige og har sin årsak i faktorer langt utenfor vår kontroll. Om en ønsker informasjon finnes det mengder av god forskning som tar for seg temaet. At teoriene spriker litt er jo bevis for at de har sine teorier. Om teoriene viser seg å være rett, ja da har verden gått fremover og kunnskapen økt. At en side ikke ønsker å forholde seg til relevant forskning men velger Co2 som sin sak og kun det, minner litt om strutsen. Du kan se litt på disse linkene:
            https://wattsupwiththat.com/2019/05/09/svensmarks-force-majeure-the-suns-large-role-in-climate-change/
            http://www.kobe-u.ac.jp/research_at_kobe_en/NEWS/news/2019_07_03_01.html
            https://www.nasa.gov/feature/goddard/2019/nasa-s-set-mission-to-study-satellite-protection-is-ready-for-launch

            Vinteren 2018-19 i USA ble kaldt med enorme snømengder. Her fra NASA i 2018: https://www.foxnews.com/science/nasa-warns-long-cold-winter-could-hit-space-in-months-bringing-record-low-temperatures

            Denne er spesielt aktuell med tanke på spådommene om mer varme. Det ser ut som om NASA her varsler kaldere tider og mulige problemer med landbruk verden over. Ikke med tanke på at det blir varmere, men det motsatte. I denne omgang er det Morell dyrkere i Norge som vår ca 40 % mindre avlinger i 2019. Hvordan går det med korn og mais i USA?:
            https://electroverse.net/nasa-predicts-next-solar-cycle-will-be-lowest-in-200-years-dalton-minimum-levels-the-implications/

            Hva skjer når to vesentlige ting skjer samtidig? Polene holder på å bytte plass og sola er i en “stille” periode. Begge deler øker mengden kosmiske stråler som treffer jorda. Her kan du lese litt om polenes vandring: https://www.space.com/43173-earth-magnetic-field-flips-when.html

            Når det gjelder prognoser 100 år frem i tid som gjelder temperatur og vær, tar disse hensyn til noe som helst av de temaene som jeg viser til? Jeg måler jevnlig Co2 i mine omgivelser. Kort sagt var det ca 410 ppm i vinter og ca 390 nå. I stua med 4 voksne tilstede varierer det fra ca 1200 ppm til 2100 ppm. Stueplantene trives utmerket!!

        • Fikk ikke sett på det andre, ang. virkningene av temperaturøkning, før nå. Veldig interessant og positivt dersom det er hold i disse spådommene. Må vel også si at jeg er litt skeptisk, da det bærer litt preg av “cherry picking” av potensielt gode nyheter. Hopper de ikke bukk over effektene av *rask* temperaturstigning på populasjonene av planter og dyr? Og det er jo en rekke potensielle negative utslag, som ekstremvær, flom, tørke, havstigning etc som jeg tviler på at noen overskuer i detalj. Jeg blir generelt skeptisk når folk ser bare positive (eller negative) utslag.

      • Alver,
        spørsmålet er like mye om dagens temperaturforhold er i brudd med tidligere varme perioder, for eksempel den varme mellomkrigstiden (60-årssyklene/AMO) og tidligere historiske faser som varm middelalder, romersk og minoisk varmeperiode, osv. (1000-års syklene). IPCCs første rapport i 1990 presenterte for eksempel et temperaturnivå på 1930-tallet på linje med dagens, noe som etter hvert er blitt revidert ned og ned i ettertid. Uansett, alle disse varmeperiodene foregikk på lavere CO2-nivåer enn i dag.
        Sammenligningsgrunnlaget mot nåtiden er derfor problematisk:
        Globale temperaturdata før 1980 er dessverre “spatial data” (ekstremt ujevnt fordelt globalt), og preges f.eks, av å være omtrent uten målestasjoner på den sørlige halvkule helt opp til nyere tid. “Globale data” før 1980 er dermed beheftet med svært stor historisk usikkerhet, og er i stor grad modellkonstruksjoner. Disse usikkerhetsforholdene er tatt opp i en rekke fora og i en rekke forskergrupper, senest her:

        https://notrickszone.com/2019/07/16/nasa-giss-surface-station-temperature-trends-based-on-sheer-guess-work-made-up-data-says-japanese-climate-expert/

        Hadde vi hatt sikrere historiske data ville vi også hatt et mer reelt faglig vurderingsgrunnlag for dagens tilstand versus historiske perioder der menneskeskapte faktorer ikke er relevante.
        Som igjen kunne sagt noe om CO2-hypotesens godhet.

        • Absolutte temperaturnivå er bare en side av saken, hastigheten endringene skjer med er nok vel så viktig hva angår konsekvensene. Tidligere historiske perioder har kanskje hatt høye temperaturer, men ikke sammenlignbare endringsrater. Og det er ikke *dagens* temperatur som er hovedproblemet, men det som kan komme i de nærmeste 100 årene.

          Dere snakker veldig ofte om at tidligere tiders temperaturdata blir justert. Dere nevner *aldri* de legitime grunnene til å gjøre slik justering, f.eks. bedre kunnskap om bias og usikkerhet i grunnlagsdataene. Jeg sier ikke at det nødvendigvis alltid er riktig slik det gjøres, men jeg mister tiltroen til argumentene deres når dere systematisk fremstiller det unyansert og ensidig, og underslår det som ikke passer til budskapet.

          • Alver,
            jeg anga saklige og lett dokumenterbare usikkerhetsforhold i min kommentar som nøytrale forskere ikke vil finne kontroversielt, men må til min store overraskelse observere at du som tilsvar synes å rette en ufin kraftsalve i retur, nemlig at du “mister tiltroen til argumentene deres når dere systematisk fremstiller det unyansert og ensidig, og underslår det som ikke passer til budskapet”.

            I seriøsitetens navn, hvor i mitt innlegg finner du noe som forsvarer slike beskyldninger?

            Husk at der er et dannelseskriterium også for klimadebatter, selv der enkelte TROR man forvalter den ene sannhet og mener man har en sterk institusjonell makt i ryggen i tillegg: Dette gir normalt ingen saklig rett til å overkjøre med stråmenn og andre udokumenterte retthaverier.

            • Det var ikke meningen å kritisere deg spesifikt i posten min over, men du hadde jo denne kommentaren om “revidert ned og ned i ettertid”, som likner på argumenter jeg har lest mange ganger – hvor man alltid fremstiller det som veldig mistenkelig og skummelt, men unnlater å nevne at det faktisk ofte er gode grunner til å revidere gamle data.

              Jeg har hørt tilsvarende bli sagt med stort patos om NASAs GISTEMP4 (hvis jeg husker riktig). Da ble det ikke nevnt at de har en omfattende side hvor alle revisjonene er beskrevet og forklart, og hvor de viser sammenlikninger mellom forskjellige revisjoner grafisk.

              Uansett, beklager om posten min framsto for aggressiv!

          • Hastigheten endringene skjer med er et stadig tilbakevendede argument. Men er det egentlig hold i det? Ja, 90-tallet såg en bratt kurve. Men det har sine årsaker. Stort vulkanutbrudd i den ene enden, og en super El-Niño i den andre enden. Trender som inneholder slike omstendigheter skal man nok ikke legge for mye vekt på. I tillegg ble antallet termometre halvert omtrent over natten i starten av 90-åra. Mye av “oppvarmingen” på 90-tallet antas å skyldes at “kalde” termometre ble tatt ut av drift. https://www.uoguelph.ca/~rmckitri/research/nvst.html

      • Morten Alver. Jeg har funnet det interessant og lese om svakhetene til klimamodellene. Det er ikke vanskelig å begripe at modellene ikke predikerer riktig, når man blir obs på dette. Tim Ball er eksempel en som adresserer dette. Andre her inne kan sikkert nevne flere

Comments are closed.