Milliardsluk for avskoging

Forfattet av Rögnvaldur Hannesson, Professor emeritus, Norges Handelshøyskole.

Teksten beskriver kollapsen i Norges regnskogsatsning i Brasil, etter medieomtale tidlig i august. Den 3. august bragte Financial Times en artikkel om avskoging i brasiliansk Amazonas. Den har økt formidabelt siden Jair Bolsonaro ble president. Han har lite til overs for den såkalte Parisavtalen og har gitt uttrykk for å trekke Brasil helt ut av den prosessen.

Bolsonaro hos frisøren.

Nylig kom den franske utenriksminister på besøk til Brasil og ville snakke med Bolsonaro, men sistnevnte hadde viktigere ting å gjøre; han gikk til frisøren. (Red.anm: demonstrativt, ifølge flere medier.)

Den 16. august kunne Dagens Næringsliv fortelle at Norges skogssamarbeid med Brasil i praksis var avsluttet. Bolsonaro har brutt betingelsene Norge og Tyskland satte for pengestøtte for å bevare regnskogen, og Norge har holdt tilbake utbetaling på 300 mill. kroner p.g.a. økt avskoging i 2018.

Regnskogfondet: hva har vi betalt for?

Dette reiser spørsmålet hva er det egentlig vi har betalt for? En reduksjon i avskogingen av Amazonas over noen år er fullstendig uten betydning i klimasammenheng; hvis klimaforandringer skyldes økt konsentrasjon av kulldioksid i atmosfæren, må regnskogen i Amazonas bevares i et meget langt tidsperspektiv for å hamle opp mot utslipp fra transport, industri, jordbruk og meget annet som ikke viser noen tegn til å avta (se medfølgende diagram over utslipp av kulldioksid til atmosfæren fra fossile brensler). De pengene Norge og andre land alt har betalt til Brasil er penger kastet ut av vinduet til ingen nytte.

Brasil er ikke det eneste landet Norge samarbeider med om å bevare regnskog. Klima- og miljødepartementets budsjettforslaget for 2019 lyder på tre milliarder kroner til dette formål. Dette er ca. en-fjerdedel av hva norske bilister betaler i bompenger, for å sette beløpet inn i et aktuelt perspektiv. Det er godt mulig at Norge vil støte på de samme problemer i andre samarbeidsland som i Brasil. Lederne i disse landene kan plutselig bestemme seg for at de er bedre tjent med akselerert avskoging enn det motsatte. Det kunne på kort tid nulle ut de virkninger Norge og andre rike land har oppnådd med sine pengebidrag til redusert avskoging. Hadde det da ikke vært bedre om de brukte disse pengene til nytte for sine egne innbyggere?

Det er slett ikke usannsynlig at lederne i regnskoglandene finner ut at de ikke er godt tjent med den reduserte avskoging rike land i Europa prøver å få dem til å akseptere. Europeere har hugget ned det meste av sin egen urskog for å få plass til åkerjord og beiteland og for å bygge sine byer. Det sømmer seg ikke uten videre for europeere og nordamerikanere å moralisere over noe deres egne forfedre har gjort for å sikre fremtiden for seg selv og sine efterkommere, de moderne miljøfundamentalister inkludert. Ikke sjelden er det folk fra små kår som i håp om bedre fremtid vil bygge en gård eller en ransj i regnskogen.

Pengebidrag til evig tid?

Hvis regnskogen må bevares for å unngå angivelig menneskeskapte klimaproblemer, må dette skje i et meget langt tidsperspektiv. Skal dette bety at Norge og andre land med lignende klimapolitikk må gi pengebidrag i milliardklassen til regnskogslandene til evig tid? Kan hende fremtidens norske politikere kommer på andre tanker når oljenæringen kommer på hell og det viser seg at lønnsomheten i alternative næringer ikke er i nærheten av hva den er i oljenæringen. I mellomtiden vil milliarder være skuslet vekk til liten eller ingen nytte.

13 thoughts on “Milliardsluk for avskoging

  1. Jeg ser på nett-stedet Regnskog-NN-Wikipedia. Der blir det påstått at regnskogen bidrar med 40 % av Oksygenet i atmosfæren. Hvis så er tilfelle ,foregår det da en vesentlig del av nedbrytingen av dødt plantevev med anaerob gjæring? Storprodusent av metan. I så fall er regnskogen en “klimaversting”?

    Regnskogen har så mange viktige funksjoner at det er en selvflølge at den bevares.

    • Regnskogen bidrar med tilnærmet null oksygen til atmosfæren globalt sett. Den forbruker det den produserer, gitt unntakene for CO2 som nevnt under

  2. Jeg trodde at en “regnskog i balanse” produserte like mye CO2 som den forbrukte? Det dør og råtner like mye som ny tilvekst. Samme med oksygen, forbruk og produksjon er i balanse?

    • Jo, jeg er av samme oppfatning. Regnskogene går under såkalte totalt regenerative økosystem, hvor alt karbon i hovedsak går i syklus. Eneste måten et økosystem kan ta ut CO2 er at det organiske materialet går ut av økosystemet eller sedimenterer. Regnskogene er jo kjent for tynt jordsmonn, mao når en plante dør råtner den og karbonet går tilbake til atmosfæren. Så kan det være den andelen som blir vasket ut av nedbør, og blir skylt ut til andre områder eller havet. Veldig usikker på hvor stor andel dette kan være. Sånn sett bidrar kun regnskogen til binding av karbon med den stående levende biomassen.

      Et annet argument er at regnskogen skal redusere soloppvarmingen. Fotosyntesen er svært energikrevende, og karbonforbindelsen (mono-, di- og polysakkaridene) inneholder mye bundet energi. Men når dette brytes ned så frigjøres også energien. Men bindingen skjer på dagen, og forråtnelsen gjennom hele døgnet, så en utjevning oppstår.

      Men regnskogene har et enormt og unikt biologisk mangfold. Dette må vi sørge for å bevare for ettertiden.

  3. At regnskogane blir bevart er vel i alle si interesse? Spørsmålet er då korleis skal ein klare å få til det. Det å betale dei landa som har regnskog for å bevare den er vel eit bra prinsipp? Det er sjølvsagt krevande å lage gode avtalar som gir eit ønska resultat.

    Kva er alternative til å betale land for bevare regnskogen?

    • Ingen kan leve av urørt natur var det et klokt hode som sa på Norge Rundt for mange år siden. Så jo flere som skal leve, jo mindre urørt blir naturen. (Jeg tror jeg har belegg for å hevde dette) Vi blir 80 millioner flere borgere årlig. Og middelklassen får tilskudd av 140 millioner mennesker årlig. Et tall som er økende. Det er en hard nøtt å knekke hvordan vi skal kunne reversere belastningen på naturen under slike forhold. Det vil nok innebære drastiske inngrep i måten vi lever på. Jeg tror ikke vi kan betale oss ut av det i lengden, samtidig som vi fortsetter å leve som vi gjør.

      • Teknologi og innovasjon har spesielt de siste 150 årene gjort at matproduksjonen øker mer enn befolkningen. Fokuset nå hos de som besitter mest viten om dette, går på å få produsert mest mulig på minst mulige areal slik at det blir mer plass til uberørt natur eller nesten uberørt natur.

        • Jeg tenker ikke bare mat. Men ressursbruk generelt. Selv om alle hadde produsert sin egen mat, tror jeg nok regnskogen ville ha fortsatt å forsvinne. Men jeg håper du har rett.

  4. Norske bevilgninger til regnskogen i Brasil tjener primært en nasjonal funksjon; å betale de aktivistene som lever av dette skremselet. Det er på høy tid at regjeringen retter et skarpt søkelys på Norges NGO-miljø, og opplyser om hva dette koster oss, og om hva som er oppnådd gjennom årene. Det er mye av samme problemstilling som u-hjelp, et svært ømtålig tema å utsette for reell kritikk, når det truer vår kollektive “feel-good” kultur. Men det er ekte penger som pøses ut, og det er ekte resultatløshet som oppnås. Og hvor blir det av de 100 milliarder dollar som skal flomme ut over u-landene om mindre enn et halvt år?

  5. Søren også, jeg som trodde at vi skulle betale dette som avlat på vår dårlige samvittighet i all evighet – AMEN

  6. Det er særdeles frustrerende å være vitne til politikernes ukritiske og rundhåndede ødsling av fellesskapets midler på politisk korrekte prosjekt! Og utallige milliarder går også til løsning av helt imaginære problemer! – stikkord: klima.

    • Hmmm.. Er du helt sikker på at å svi av karbonreserver som har ligget i bakken gjennom millioner av år samt skogene i løpet av kort tid, bare gir imaginære problemer?

      • Det aller meste av menneskeheten svir ikke av skogene i løpet av kort tid, på det meste av kloden vår er skogsarealet stabilt eller økende.

        De aller fattigste landene som via klimapolitikken nektes tilgang til hydrokarboner, forbruker sine skogsressurser. Dette er et miljøproblem, forårsaket av en meningsløs klimapolitikk.

        Særinteressegrupper i vesten som melker offentlige budsjetter for subsidier og midler til egne lommer, øker presset på skogen via satsning på biodrivstoff og pellets som skal erstatte bruken av kull, alt som en del av klimapolitikken. Problemene med NGOer som snylter på våre offentlige budsjetter er heller ikke et imaginært problem.

        Tatt i betraktning at det er mangel på CO2 i atmosfæren, ville jeg ikke vært bekymret for at hydrokarboner forbrukes og fører til en viss resirkulering av CO2 tilbake til atmosfæren. Til tross for ca 40 års politisk korrekt klimaforskning, finnes det fortsatt ikke evidens for at CO2 forårsaker annet enn imaginære problemer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.