Internasjonal gallup: klimaskepsis på topp i Norge

Klimanytt 261, forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Selv etter et gedigent aksjons- og medietrykk viser en omfattende internasjonal undersøkelse at klimaskepsisen er stor. Størst i Norge der kun 35 % mener at det menneskelige bidraget har hovedansvaret – omtrent som i Saudi Arabia, våre naboland og USA.

Undersøkelsen

I forbindelse med FNs klimamøte i høst har analysebyrået YouGov gjennomført en stor, internasjonal, Internettbasert* undersøkelse med 30 000 mennesker i 28 land om folks oppfatning av klima. Hovedsvarene er vist i figuren. Saudi-Arabia og Norge ligger på topp i skepsis med bare 35 % som mener at klimaet forandrer seg og at menneskelig aktivitet har hovedansvaret.

På spørsmålet: klimaet forandrer seg, menneskelig aktivitet er delvis ansvarlig sammen med andre faktorer, svarte 48 % ja i Norge (som i Sverige, Danmark, Kina), mens det var 37% i USA og 36% i Saudi-Arabia. I den minst skeptiske enden lå India, Indonesia Spania/Thailand og Italia med henholdsvis 71, 69 og 66 % på menneskelig hovedansvar.

I samtlige land er det mindre enn 6 % som mener at det ikke foregår klimaendringer og fra 1–9 % som mener det er klimaendringer, men at menneskelig aktivitet overhodet ikke er ansvarlig for det.

Mellom 10–14 % i de nordiske land mener at klimaendringene kan få en stor betydning for deres liv mens 34–38 % mener den vil være moderat.

Vurdering

Resultatene viser at det er små forskjeller mellom Norge, Sverige og Danmark med fra 35 til 40 % som mener menneskene har hovedansvaret (svarer til IPCCs ikoniske konklusjon siden 2001 om at mer enn 50 % av klimaendringene er menneskeskapte). De representerer «den harde kjerne» i oppfatning og i IPCC-bevegelsens kampanjer. De resterende 65–60 % utgjør det store flertall med menneskeskapt andel mindre enn 50 %. Denne gruppen er altså mer opptatt av samhandling mellom flere klimadrivere. Her befinner også langt de fleste skeptikere seg (beskjeden CO2-effekt som primært har positiv effekter f.eks. ved plantevekst) – og således ikke benekter CO2s prinsipielle betydning. I tillegg er det 1–15 % som mener det ikke er endringer (noen steder er den faktisk veldig liten) eller ikke har noen menneskelig årsak.

Det påfallende er at de skandinaviske land har så høy skepsis etter en så markant og styrt ensretting av debatten i TV og aviser, samt betydelig tilstedeværelse på Internett som promoterer IPCC-synspunkter. Internett er også skeptikernes hovedarena i tillegg til de vitenskapelige journaler og historiske nedtegnelser og omtaler opp gjennom tidene samt de offentlige databaser for klimarelaterte observasjoner.

Den svenske «tausheten» kan også være påvirket av folkeavstemningen (1980) og regjeringsbeslutning (1988) om å avvikle kjernekraften. En uhyre kostbar affære som i hovedsak synes å bli reversert i «folkeopinionen» delvis grunnet klimadebatten.

Sammenlikning med andre undersøkelser

Høsten 2017 viste resultatet fra Kantar-Gallups undersøkelse for Forskningsrådet at 53 % av de spurte hadde liten tillit til forskning innen miljø og klima, 44 % for samfunnsvitenskapene. Det er åpenbart at folk er klar over den omfattende sammenblanding av vitenskap og politikk (jfr. evalueringen av IPCC i 2010).

I andre aksepterte undersøkelser viste Kantar-Gallups årlige ‘Klimabarometer’ at en andel mellom 18 og 31% i perioden 2012-2018 hadde klima blant de tre viktigste samfunnsutfordringer. Etter ‘Climategate’ falt andelen av «klimatroende» i UK i 2010 fra nærmere 50 % til vel 25 %. I USA lå klima nederst blant 15 samfunnsutfordringer, og i en fremtidsundersøkelse i EU lå klima og miljø nederst.

Spørsmålstilling

YouGovs spørsmålsstilling var relativt konvensjonell. Professor Ottar Hellevik, som har arbeidet mye med meningsmålingsmetodikk, har gitt uttrykk for at slike undersøkelser favoriserer et svar som støtter opp om «aksepterte» holdninger. I norske medier er klimaskepsis svært odiøst med veletablerte nedsettende karakteristikker.

Mange klimarelaterte undersøkelser er tendensiøse (f.eks. 9 av 10 nordmenn mener …, hva mener du om nødvendigheten av tiltak?). Det er lite presisjon i spørsmålene som lett gir assosiasjoner til medienes formuleringer. Jeg har lurt på utfallet av følgende spørsmål som faktisk er nøytralt: Klima varierer grunnet menneskelig og naturlig påvirkning. Hvor på skalaen mellom 1–10 vil du anslå effekten fra fossilt brensel siste 40 år? Ut i fra tilgjengelig informasjon vil jeg tro at «vet ikke»-andelen vil bli stor.

Konklusjon

Til tross for enorme anstrengelser med å bringe klimasaken over fra vitenskap (der IPCC står svakt) til en emosjonell fortelling som skal gripe lekfolk, er det i Norge, Skandinavia, flere vestlige land og deler av utviklingslandene en stor skepsis til menneskeskapt dominans av klimaendringene. I Norge synes det å være mellom en femtedel til en tredel, litt avhengig av nærliggende (vær)hendelser, som støtter IPCCs (nøkterne??)  konklusjoner, enda færre de alarmerende. IPCCs konklusjoner er konstruerte, overdrevne og har store feil og mangler i forhold til anerkjent kunnskap om natur og klima. I tillegg formidler mediene enda mer alarmerende resultater fra andre etablerte grupper. Likevel er det relativt få i Skandinavia som mener klimaendringene vil få stor betydning på deres liv.

Folk synes å registrere at det er vettuge vitenskapelige argumenter som ikke slipper til og gir uttrykk for sin skepsis til IPCCs, myndighetenes og medienes kampanjer.

20 thoughts on “Internasjonal gallup: klimaskepsis på topp i Norge

  1. Hvis FN er i ferd med å gå konkurs (kan være fake news) er det på tide å bruke ressursene på ting som har rot i virkelighetens verden, hvor naturen oppfører seg annerledes enn hva Al Gore spådde i sin prisbelønte film. Det brer seg en betydelig utålmodighet over denne institusjonen som, istedet for å skremme unger og trakassere ærlige forskere, burde fokusere på de problemene som planeten står overfor, nemlig vannmangel, forsøpling og energiforsyning til våre fattigste medmennesker.

  2. EU og ytringsfriheten.

    God nyhet – dette er et resultat av at folk har mulighet til å utveksle meninger og informasjon.

    Her er en omfattende utredning fra Kommisjonen til EU-Parlamentet og resten av byråkratiet om hvordan man skal ta kontroll over nyhetene slik at bare godkjente nyheter (se punkt 3) har ikke tid å referere hele dette byråkratiske epos –
    men det er interessant lesning som konkludert er en omskrivning av å innføre sensur.
    Dette er greit å vite for en dag settes dette ut i livet – det er bliitt et problem at folk snakker sammen, ref 44 uker med gule vesters protester bl.a. nettopp mot EU.
    Jeg valgte den svenske oversettelsen da den ikke finnes på norsk:

    https://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/HTML/?uri=CELEX:52018DC0236&from=EN

    Her er forøvrig hvordan det folkevalgte regimet møter folkemeningen i Frankrike inntil videre.Dette er fakta som ikke dekkes særlig inngående i europeiske MSM.

    https://twitter.com/hashtag/GiletsJaunes?src=hash&ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1180461124631846912&ref_url=http%3A%2F%2Fwww.theeuroprobe.org%2F2019-031-france-in-revolt%2F

  3. Jeg tviler på om det er mye faglig innsikt som ligger bak disse svarene. Når u-land ligger så høyt på listen over “krise-troende”, virker det mest sannsynlig at folk her støtter klima-alarmismen fordi de vet at deres nasjoner ikke har noen krav på seg til kutt, mens det av vestlige land kreves drastiske endringer i økonomi og levesett, og at det derfor er flere skeptikere her. Alternativt kan et være at mange i u-land er lite opptatt av hele spørsmålet, og svarer det de tror er politisk korrekt, mens man i vesten har en lengre tradisjon med hensyn til klima-debatt.

    Uansett henger det ikke på greip når inderne er de mest “krise-tro”, samtidig som landet investerer enormt i ny kullkraft.

    • Ja der kom i hvert fall en god nyhet i dag. NRK meldte nemlig på radioen til morraen at Hvithai var på vei til Norge som følge av klimaendringene og viste til at det var observert hvithai utenfor de britiske øyer.

      Kan ikke slikt skje at hvithai forviller seg, og har det ikke skjedd tidligere?

      Forøvrig kan det ha vært en dykker med haifinne for alt det jeg vet. Eller mange har blitt lurt til å tro at helt andre ting er hai

      Jeg tror noen er ute etter å haie mer penger av oss og det er ikke utenkelig at klimaekstremister frakter eksotiske arter til våre strøk. – Oii se da…

      • Pettersen; selvsagt har haier forvillet til våre farvann tidligere, men da var det på grunn av ren forvillelse. Det er naturlig. Når haien farer vilse i dag, er det på grunn av våre co2-utslipp som fra atmosfæren forstyrrer haiens retningssans og sender den på sære avveier mot nord. Og så er det blitt så fryktelig varmt for hvithaien nede i havdypet, der alskens overskuddsvarme samler seg, så den må svømme til kulden. Kanskje får vi snart oppleve at isbjørnen jakter hvithai, og omvendt. I det minste har jeg tro på at et forskningsprosjekt med dette temaet har gode utsikter til å få bevilgninger.

  4. Ut fra den veritable storm av dommedagsmeldinger som daglig har blåst og stadig øker i styrke, er det forbausende få hos oss som altså ikke tror på det som msm formidler om saken.
    Spørsmålet: Hvor på skalaen mellom 1–10 vil du anslå effekten fra fossilt brensel siste 40 år?» er det trolig svært få som virkelig VET dette, men mange tror eller tror at de vet.
    De fleste som har en mening om dette baserer nok sin mening på det de har lest eller hørt eller hørt og sett på videosnutter, og dermed dannet seg en mening om hvilke forfattere eller foredragsholdere som farer med tøv, eller som har målinger og observasjoner som basis.
    John Christy har, i noen av sine foredrag presentert tall og kurver som årsak til sin konklusjon om co2 sin medvirkning til temperaturøkningen. Han sier: «It’s a spit in the ocean.»

  5. 30.000 spurte i 28 land. Det blir nesten 1100 spurte pr land. India med over 1.350.000.000 mennesker. Over 70% bor på landsbygda, mange i stor fattigdom. Hvor representativt er det å spørre 1071 mennesker? og hva er feilmarginen?

    • Med en internett-gallup vil man for fattige land neppe treffe noen representativ del av befolkningen. Men uten å bruke mye tid på dette, er det neppe mulig å komme til bunns i hvilke feil som kan ha oppstått.

      1000 spurte for et land er det man normalt trenger for et land for å måle stemningen på det man spør om, med en normal margin, forutsatt at utvalget man har er representativt for befolkningen.

      • Etter det jeg kjenner til var det over 100 nasjoner som ikke hadde klargjort sine klimamål ,,karbonfotavtrykk osv før det store klimajamboree i Paris.

        Ifølge det jeg har på norsk i Vårt Land hadde ikke Kongo laget noen som helst utredning som skulle analyseres av klimabyråkrater med bekymingsfjes i forbindelse med de store klimaløsninger.

        For Kongos vedkommende fikk man fatt i et konsulentfirma som laget Kongos klimamål – som igjen ingen hverken regjering eller befolkning kjente til før de ble slått opp som stort engasjement og klimabekymring i media og på FN`s nettsider

        Denne type klima-konsulenttjenester er som alle etterhvert har fått med seg ikke gratis. Lurer på om vi som klorer oss fast i dette kalde og karrige landet har vært med på å finansiere symbolpolitikken ? :
        Her er Vårt Lands artikkel – typisk bak Mammons pengemur:

        https://www.vl.no/nyhet/visste-ikke-om-egne-klimamal-1.480965?paywall=true

  6. Uten å definere klimaendring, blir slike undersøkelser ren synsing. Jeg har forstått at en klimaendring betinger at habitatet forskyves minst en halv klimasone i nord- eller sydlig retning. Om det kan påvises slike endringer de siste noen og hundre år, burde det vært opplyst.

  7. I slike undersøkelser burde det vært presisert hva som menes med klimaendringer.Jeg har forstått at en endring medfører forskyvning av habitat,noe som normalt kan ta lang tid, sannsynligvis hudrevis av år. Jeg er heller ikke kjent med at slike undersøkelser foreligger, bortsett fra enkelte i Andesfjellene der det ble undersøkt hvor tilpassningsdyktige enkelte planter var i forhold til andre. Såvidt jeg husker viste det sag at planter, som var vant med stabile forhold, som de tropiske, var minst tilpassningsdyktige.

    • Mediene er vel stort sett bare opptatt av havisens omfang i nord og smelting på Grønland og Antarktis med påfølgende havnivåstigning som stadig vekk ligger mellom 1,7 og 3 mm/år…

        • Vet ikke om noen oppfølging. Men deres arbeid viste jo at IPCC-leirens alarmer om isreduksjon har vært oppspinn gjennom mange år. Som deres T-arbeider der de har spredd oppvarmingen på halvøya ut over hele Antarktis. Det har jo fra 1980-2016 vært en økning i havisen rundt før den brått ble kraftig redusert – åpenbart uten fingeravtrykk fra CO2. Isen rundt vil kunne redusere fuktighet som når kontinentet og dermed ismengden, men dette har ikke skjedd. Interessant at en ‘ørken’ har kunnet øke is/snødekke.
          Men det er helt i tråd med de litt lavere temperaturer og IPCCs teori. For atmosfærens profil i Antarktis er slik at økt CO2 vil gi avkjøling i 9 av årets 12 mnd (se tidl KN)

    • Det er nok i de varmere soner vekstene ‘trener’ minst på variasjoner og således påvirkes lettere ved endring. Men Andes er jo høytliggende med betydelige svingninger. Men allerede Darwin påpekte at det var ikke primært temperaturendringene som ‘tok livet av’ vekstene, men at de nye var mer tilpasningsdyktige og derved fortrengte de opprinnelige vekster.

    • Det står at 28 000 mennesker totalt var med. kjenner ikke til detaljene. Det er vel påpekt ovenfor en del viktige forhold knyttet til denne type undersøkelser. De lider av store svakheter. Eksempelvis vil spesielle værfenomener under spørreperioden påvirke.
      Men det viktigste er jo at folk vet jo ikke hva det spørres om når det serveres romslige, upresise begreper.
      Og at man ikke har hørt om motargumentene selv om man er skeptisk til medienes fremstilling.

  8. Det er lett å forstå Gro Harlem Brundtlands bekymring over at myndighetene har så liten kontroll over hva almuen mener. Høyt utdanningsnivå, generell skepsis til politikere og rikelig adgang til informasjon som ikke slipper til i mainstream media, er antagelig årsaken til at skepsisen er stor. Dette har til de grader svekket tilliten til vitenskapen at mange ikke tør vaksinere sine barn lenger. Her har vitenskapen og media en jobb å gjøre med å gjenreise tilliten ute blant oss vanlige mennesker. Hvis de tar fatt på denne jobben håper jeg at det ikke allerede er for sent. Vi fortjener bedre enn dommedagsprofeter og deres ekkokamre.

    Moderator: Alle kommentarer skal vøre med både fornavn og etternavn, vennligst husk det neste gang)

    • Hvorfor mitt etternavn ikke er med, forstår jeg ikke. Jeg har i hvertfall ikke forsøkt å holde det tilbake. Mvh. Knut Vold.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.