«Vi veit framleis for lite»

Gjesteinnlegg forfattet av biolog Jon Gulbrandsen.

Det er et faresignal når den faglige debatten i norske forskningsmiljøer har forsvunnet til fordel for politiske direktiver, mediesensur og programerklæringer.

I en artikkel i Nationen går en forsker fra NOFIMA ut og sier at «eit varmare hav ikkje er bra for oppdrettslaksen». Det er sikkert riktig, men er det virkelig grunn til å tro at et varmere hav vil bli et problem?

Ja selvfølgelig, fortsetter forskeren, fordi menneskeskapte CO2-utslipp kommer til å varme opp havet, det vet vi jo alle, så spørsmålet er egentlig bare hvor stor skaden på laksenæringen kommer til å bli.

Men det kan hun til gjengjeld hjelpe oss med å forstå – hvis hun får mer forskningspenger.

Eller med hennes egne ord; «vi veit framleis for lite om korleis oppdrettslaks vil reagere på høgare temperaturar, surare vatn og mindre oksygen». Og slik introduserer hun to nye tema som hun mener også kommer til å bli et problem. Spørsmålet er bare hvor store disse problemene kommer til å bli.

Om det virkelig vil bli «høgare temperaturar, surare vatn og mindre oksygen» er ikke debattema. Med en allerede nervøs laksenæring og katastrofeorienterte politikere som kunder bør dette være en sikker prosjektsøknad – spørsmålet er bare hvor mange millioner hun vil ha.

Samme dag fikk jeg tilfeldigvis et brev fra Folkehelseinstituttet (FHI). De spurte om jeg ville ta del i en drikkevannsstudie. Greit nok, tenkte jeg, men hva er foranledningen? Joda, studien grunngis med at «På grunn av klimaendringer blir flere personer hvert år magesyke av drikkevannet i Norge».

Hva? Magesyke på grunn av klimaendringer? Men i så fall, har vi ikke vannverk som renser drikkevannet vårt da?   

Men både NOFIMA og FHI har fått forskningsmidler, så noe riktig må de ha gjort.

Jeg kan likevel ikke la være å undre meg over at de leverer så bombastiske påstander når vi vet at den målbare delen av temperaturvariasjonene på jorda er sykliske, uavhengige av variasjoner i CO2-konsentrasjonen, at temperaturen har flatet ut og nå er på vei ned igjen.

Vel, slik er det i alle fall hvis vi ser på rådataene, og ikke de etterjusterte dataene fra NASA GISS.

Og når det gjelder surere vann, så lærte jeg som ung kjemistudent at bufferkapasiteten til havet er så stor at det ikke kan bli surt, i teorien kan det bare bli ørlite grann mindre alkalisk.

Men her har FHI vært litt smartere enn NOFIMA, fordi de har helgardert seg mot slike eventualiteter. De sier at flere vil bli magesyke uansett hvilken vei klimaet måtte gå; det er endringene i klimaet i seg selv som er farlige, og som nå også vil gjøre oss magesyke.

Så hva er det som har skjedd med forskerne våre? I gamle dager var jo dette sindige typer som tenkte seg nøye om før de sa noe, men i dag løper de alle rundt som hodeløse høner. I gamle dager kunne forskere også tillate seg å være uenige, og det kom det veldig mye spennende forskning ut av. For eksempel Einstein – Bohr debatten, som endte med et praktfullt eksperiment utført av Alain Aspect i 1982. Men i dag mener alle forskere det samme, og det bør være et signal om at noe er galt.

Tidligere Redaktør i New Scientist, Nigel Calder, kommenterer fenomenet slik i et TV-intervju: «If I wanted to do research, on shall we say the squirrels of Sussex, what I would do, and this is any time from 1990 and onwards, I would write my grant application saying I want to investigate the nut gathering behaviour of squirrels, with special reference to the effects of global warming. And that way I get my money. If I forget to mention global warming, I might not get the money!

I min tid som forsker, var det ordene «miljø», «bærekraft» og «kvinner» som utløste forskningsmidler, og en stund var det også «kveite». Kveite skulle bli den nye oppdrettsarten i Norge. Ikke fordi det hadde noe særlig for seg, men fordi det hadde blitt opphøyet til et forskningsprogram av politikere og byråkrater, og derfor var helt umulig å stanse.

Kritiske røster fantes hele tiden, men vi ble hysjet ned av frykt for tap av grunnbevilgninger og prosjektstøtte, som i neste omgang ville bety masseoppsigelser. Denne redselen gjennomsyret alt vi gjorde, og i ett tilfelle beordret forskningssjefen min i NOFIMA meg faktisk til å endre en negativ rapport til en positiv rapport, av frykt for at vi skulle miste et annet program.

Forskningsjuks altså, men han mente det vel godt, for hadde jeg sendt rapporten usensurert, så hadde vi neppe klart å lande den neste prosjektsøknaden vår. Men igjen var dette en søknad som aldri burde ha vært sendt – men hadde ikke vi gjort det, så hadde andre gjort det, så heller oss enn dem!

Det er vanskelig å kritisere dette skrekkregimet, i alle fall hvis du er ung og har familieansvar, fordi du risikerer en tidlig pensjonisttilværelse. Hadde vi hatt oppegående medier, ville det ha vært noe enklere, men slik er det dessverre ikke. Eksempelvis har Bergens Tidende, ifølge avisens journalist Jon Tufto, som hovedregel at de ikke trykker innlegg som er kritiske til CO2-teorien.

Det er derfor typisk at systemkritikere allerede er pensjonerte og at de publiserer i alternative medier.

Problemet er at forskning styres av politikere, og politikere styrer med ord, men fordi de ikke forstår vitenskap så godt selv, styrer de med generelle og upresise ord. De angir bare områder som de av en eller annen grunn synes er viktige, slik som bærekraft, grønne skifter, kaldere vær og flere kvinner.

Men jeg tror egentlig ikke de har noen idé om hvorfor de ønsker seg dette eller om det i det hele tatt er oppnåelig – de bare kaster ordene over til byråkrater og sulteforede forskere som sender de samme ordene i retur, som prosjektsøknader. Og dermed tror de at de har støtte for visjonene sine.

Fra utsiden kan dette se ut som et bra system, selv om enkelte forskere savner hypotesen, men i realiteten går de bare i sirkler og biter hverandre i halen, uten å forstå at det er hva de gjør.

Så veldig spreke ideer blir det ikke av slikt, men så er det da heller ikke meningen: Ifølge tidligere universitetsdirektør Hanne Harlem måles ikke vitenskapelig suksess i Nobelpriser, men i slike størrelser som «antall omvisninger av skoleklasser og andel kvinner i faste vitenskapelige stillinger».

Skjermklipp fra VGs nettutgave 14. oktober 2016.

Ut fra dette noe underlige perspektivet blir det lettere å forstå hvorfor ILPI fikk 40 millioner kroner av Utenriksdepartementet, blant annet for å skrive en 32 siders rapport om kjønnsperspektivet på atomvåpen. Var dette en nyttig rapport? Neppe, men den tilfredsstilte politikernes ønsker, og det var hele poenget.

Politikerne våre gjør seg dermed skyldige i å ødelegge kunnskapsbasen vår, i sin egen vinnings hensikt. De fleste av oss vil ikke merke noen umiddelbar effekt av dette regimet, bortsett fra en økende ensretting av samfunnsdebatten. Men på noe lengre sikt vil forskningen erodere, fordi den ikke lenger leverer noe av verdi. Og med det mister all kunnskap sin verdi, også den kunnskapen vi skulle leve av i fremtiden, og som kunne ha drevet sjømat-, olje-, gass- og kraftindustrien fremover.

Men mye tyder på at politikerne ikke ønsker dette, og da er det vanskelig å unngå at Norge ender som et svært fattig land, både åndelig og materielt, mens vinnerne vil være en engere krets av rikspolitikere med internasjonale toppstillinger. Men de spiller et høyt spill, og fallet vil være stort dersom de avsløres, for de er i ferd med å ødelegge selve grunnmuren i samfunnet vårt, og det vil neppe bli tolerert av særlig mange andre enn den innerste kretsen av apparatsjiker og partifeller.

20 thoughts on “«Vi veit framleis for lite»

  1. Yr har sluttet å føre klimastatistikk.”Været som var” er borte.Hvor finner man tilsvarende opplysninger.Det finnes en statistikk for de siste 13 mnd,men ikke noe å sammenligne med.Dette må være et tilbakeskritt.

    • Dette burde noen følge opp. Disse dataene viste svært godt hvor marginal endringene har vært i Norge. Jeg lastet ned disse dataene for kort tid siden, dog snittemperaturer pr år for alle stasjonene som lå inne. Begynte å analysere på de, men så ble det bare liggende. Om noen vil ha disse så bare si i fra.

      • Hei de dataene kunne jeg godt tenke meg å ha. Jeg tok kontakt med yr i august da de meldte om rekord varm måned på twitter. Når jeg sjekket det opp stemte det ikke i forhold til klima statestikken til nettopp yr. Rekorden var hele 5 grader varmere, Så ja takk, de dataene kunne jeg tenke meg.

        • Vi får prøve slik: Nedlastet 30.10.2019

          ;Utsira;Ferder;Oslo;Bergen;Nesbyen;Domb†s;Vernes;Troms†;Karasjokk;Vard›;Svalbard;Nordnorge;Tr›ndelag;Vestlandet;S›rlandet;Austlandet
          1870;15,3;11,8;10,2;;;;;;;7,8;;;;;;
          1871;14,3;11,4;9,6;;;;;;;4,7;;;;;;
          1872;17,7;12,4;10,7;;;7,2;;;;3,8;;;;;;
          1873;15,7;12,7;11,1;;;5,5;;;;7,9;;;;;;
          1874;15,2;12,7;11,2;;;5,9;;;;6,7;;;;;;
          1875;16,3;13,5;11,7;;;6,4;;;;5,7;;;;;;
          1876;15,3;11,9;10,6;;;7,2;;;;6,6;;;;;;
          1877;14,6;10;8;;;7;;;2,6;4,1;;;;;;
          1878;16,1;14;12,2;;;6,4;;;7,6;7,8;;;;;;
          1879;15,1;13;11,7;;;4,6;;;7,9;7,8;;;;;;
          1880;15,5;14,9;13,1;;;7,8;;;6,6;7,1;;;;;;
          1881;14,1;12,5;11,2;;;6,9;;;4,9;4,8;;;;;;
          1882;16;14;12,6;;;8,3;;;7,2;7,8;;;;;;
          1883;16,2;12,9;10,9;;;7,6;;;5,2;5,3;;;;;;
          1884;15,9;15;13,4;;;8,9;;;6,9;6,7;;;;;;
          1885;15,4;11,2;9,7;;;6,7;;;3,8;5,8;;;;;;
          1886;13,9;12,9;11;;;9,1;;;4,7;5,8;;;;;;
          1887;14,9;12,6;11,2;;;5,5;;;6,8;6,9;;;;;;
          1888;14,6;12,5;11;;;6,1;;;4,3;4,9;;;;;;
          1889;15,8;11,8;10;;;7,1;;;6,8;7,1;;;;;;
          1890;13,4;13,7;12,3;;;6,6;;;6,4;8,4;;;;;;
          1891;15,9;13;11,5;;;5,9;;;4,3;4,8;;;;;;
          1892;15,4;12,8;11;;;8,7;;;5,8;6,4;;;;;;
          1893;16,2;11,9;9,9;;;7,2;;;1,3;3,9;;;;;;
          1894;16,7;11,6;9,7;;;6,5;;;2,8;4,4;;;;;;
          1895;14,6;13,7;12;;;4,5;;;4,8;6;;;;;;
          1896;16,5;12,7;11,5;;;5,4;;;6;7;;;;;;
          1897;16,4;12,7;10,9;;8,3;7,9;;;6,5;7,2;;;;;;
          1898;14,6;12,5;11,2;;8,5;7,3;;;6,9;8,2;4,4;;;;;
          1899;17,7;12,2;10,7;;7,9;5,9;;;6,5;7,3;2,5;;;;;
          1900;15,7;12,6;11,2;;8,6;7,1;;;3,2;4,3;-1;-2,3;0,1;2,1;3,2;0
          1901;18,8;13,3;12,5;;10,5;5,9;;;7,9;7,5;0,8;-0,3;1,9;3,2;4,2;1,2
          1902;13,2;11;9,3;;7,4;6,4;;;3,9;4,5;-2,7;-2,1;0,5;1,8;3;-0,4
          1903;14,1;12,4;11,5;;8,1;9,2;;;4,5;5,3;0,2;-0,5;2;2,7;4,2;0,9
          1904;15;12,6;11;;7,4;4,8;;;6,5;7,3;0;-1,2;0,9;2,3;3,8;0,4
          1905;16,3;12;10,7;;7,9;7,6;;;5,3;7;0,6;-0,6;1,5;2,5;4,4;1
          1906;14,7;13;11,7;;9,5;7;;;5,6;6,1;0,4;-0,8;1,8;2,9;4,7;1,7
          1907;14,3;11,7;10,4;;9,3;5,9;;;4,2;5,1;-0,8;0;1,7;2,4;3,7;0,8
          1908;16,4;12;10,4;;7,8;7,2;;;5,5;5,9;0,1;-0,7;1,6;3;4,5;1,2
          1909;13,9;11,9;10,8;;8,9;6,2;;;6,3;7;-1,3;-1,2;0,9;1,9;3,2;0,1
          1910;16,5;13,2;11,9;;9,3;7;;;5,1;5,9;-2,3;-0,3;2,4;3,4;4,7;1,5
          1911;16,2;13,8;12,2;;9,6;6,4;;;7;7,5;1,3;-0,2;2;3;4,9;1,7
          1912;17;11;9,4;;7;7,3;;;4,4;4,8;-3,3;-1,6;2;3;4;1
          1913;16,3;12,8;11,3;;9,8;7;;;5,5;6,6;0,4;-0,6;2,2;3,4;5;1,9
          1914;18,2;13,7;12;;9,5;4,7;;;5,2;6,2;-1,3;-0,3;2,6;3,4;5;2,2
          1915;14,5;11,5;9,8;;7;7,3;;8,6;4,3;5,2;-1;-2,5;-0,3;1,3;2,6;-0,6
          1916;16,2;11,8;10,3;;6,9;7,2;;4,9;4,1;5,9;-0,5;-0,9;1,8;2,8;4;1,1
          1917;16,2;13,5;12,3;;9,2;5,3;;4,3;4,8;5,3;-3,1;-2,2;1,1;1,9;2,9;-0,1
          1918;15,3;11,2;9,4;;6,2;5,6;;7,4;5,6;6,7;-1;-0,3;1,8;2,9;4;1
          1919;16,6;12,5;11,8;;9,3;6,9;;7,1;5,6;7,2;-1;-1,4;0,5;1,7;3,2;0,2
          1920;15,4;12,2;11,3;;7,9;4,6;;8,7;7,9;8;0,1;0,9;2,8;3,4;4,2;1,7
          1921;14,8;11,9;10,5;;6,4;6,8;;5,9;5,5;6,4;-1,8;-0,5;1,8;2,8;4,6;1,6
          1922;14,7;11,9;10,2;;7,7;7,3;;7,9;8;9;1,1;-0,4;1,1;1,8;2,9;0,2
          1923;15;12;10,5;;8,1;6,1;;7;5,8;6,8;1,2;-0,7;0,8;1,6;2,7;0
          1924;14,4;13,6;12,2;;8,8;5,8;;8,1;7,3;7,6;0,7;-0,1;2;2,7;3,5;1
          1925;18,4;12,6;10,9;;8;6;;8,7;6,2;7,2;2,7;-0,4;1,8;2,8;4;0,9
          1926;17,3;12,8;11,3;;8,7;7,5;;6,6;5,8;7;1,2;-1;1,7;3;3,9;0,9
          1927;16,9;12,7;10,5;;7,8;6,7;;6,4;4,8;5,7;-0,8;-0,8;1,6;2,1;3,1;0,2
          1928;13,3;12,3;10,5;;7,3;6,3;;6,9;5,5;7,4;0,2;-0,4;1,4;2,2;3,2;0,2
          1929;15;13,5;11,8;;9,1;6,3;;7,9;6,4;7,1;-0,2;-0,3;1,6;2,1;3,2;0,7
          1930;16,4;12,3;10,5;;7,9;6,1;;5,9;3,2;4,8;0;0,9;3,7;3,9;4,6;2,3
          1931;15;11;9,1;;6,6;7;;5;3,4;5,2;-0,2;-0,4;1,1;2;3;0,2
          1932;16,7;13,1;10,9;;7,9;6,7;;5,2;4,6;6,4;-1,2;0,2;2,4;2,9;4,3;1,8
          1933;17,8;13,8;12,8;;10,3;4,9;;8,5;5,7;7,3;2,2;0,1;2,4;3,4;4,5;1,8
          1934;17,5;14,5;12,9;;10;6,1;;11,2;9,3;9,2;3,8;1,4;3,6;4;5,4;2,7
          1935;15,9;12,8;11;;8,3;8,5;;5,6;4,1;5,5;-1,8;-0,1;2;2,6;4,2;1,4
          1936;16,5;12,3;10,2;;7,2;9;;6,9;5,7;6,4;1;0,2;2,6;3,2;4,2;1,5
          1937;16,8;13,8;11,5;;8,8;6,1;;7,8;5,3;7,6;0,3;1;2,9;3,1;3,9;1,4
          1938;15,4;14,1;13,1;;10,1;6,2;;9,4;7,6;9,3;0,1;1,7;3,6;3,6;5;2,6
          1939;15,1;14,6;12,8;;9,8;7,3;;5,6;3,8;4,8;-0,3;-0,3;2,4;2,9;4;1,2
          1940;15,2;11,6;10;;6,8;8,6;;8,3;6,9;7,3;3;-1;0,5;1,6;2,8;-0,4
          1941;17,7;12,9;11,5;;9,2;8,8;;6,3;4,7;5,9;0,4;-1,4;0,6;1,7;2,6;-0,4
          1942;14,8;12,9;11;;7,9;5,3;;6,9;5,2;6,2;-0,1;-1,4;0,5;1,3;2,4;-0,4
          1943;15,9;13,4;11,4;;8,6;7,3;;7,6;5,8;6,9;0,4;0,4;2,8;3,2;4,5;1,9
          1944;16,6;12,8;11;;8,7;6,8;;8,4;6,5;7,4;1,5;0,3;2,2;2,7;4,2;1,4
          1945;17;13,2;11,6;;9;7,6;;7,5;5,5;7;0,5;-0,3;2,3;3,2;4,7;1,7
          1946;16,2;13,7;12;;9,3;7,1;11,8;9,8;7,9;8,5;2,4;0,4;2,5;2,9;4;1,4
          1947;17;15,5;14,1;;11,2;7,4;11,4;7,8;7;7,8;1;-0,8;1,4;2,1;3,3;0,4
          1948;16,2;13,1;11,8;;9,4;7,5;10,6;7,5;6,7;7,3;1,4;0,4;2,7;3,1;4;1,3
          1949;17;15,7;14,2;;12;8,6;13,3;8,6;8;7;-0,7;0,3;2,9;3,5;5;2,4
          1950;15,5;13,5;11;;8,6;7,1;11,1;8,8;7;7,9;2,1;0,6;2,5;2,9;3,8;1
          1951;14,2;13,9;12,4;;9,9;10,9;11,6;7,4;6,4;6,2;0,1;-0,6;1,7;2,8;3,7;1
          1952;14,8;11,1;8,8;;6,3;7,2;7,4;6,3;5,5;6,5;0,5;-1,1;0,8;1,6;2,8;0,1
          1953;15,4;13;10,8;;8,6;8,3;9,9;6,7;4,7;5,7;0,2;1;3,4;3,8;4,8;2,3
          1954;14,4;13;10,9;;7,7;4,2;9,9;7,9;6,2;6,7;0,1;0,3;2;2,6;3,4;0,6
          1955;18;14,7;12,8;;10,1;7;11,4;9,1;6,9;7;2,5;-2,3;0,9;2;3,2;0,7
          1956;15,6;12,8;11;;9,4;6,5;9,8;5,9;4,3;5;-0,9;-1,2;1,1;2;2,9;0,2
          1957;15,6;12;9,8;10,7;7,6;8,5;9,6;7,6;5,5;6,8;1,4;-0,1;1,9;2,7;4,1;1,2
          1958;15,8;14,6;12,6;14,3;10,3;8;12,1;7,1;5,8;6,1;-0,5;-1;1;2,1;3,1;0,1
          1959;16,7;14,2;12,6;11,8;9,5;5,8;10,1;6;4,9;5,7;0,4;0,9;3;3,5;4,5;2
          1960;14,3;13,2;11,3;12,9;8,8;9,6;11,2;9,2;7,3;7,7;2,9;0,2;1,8;2,9;3,6;0,7
          1961;14,9;14,2;12,5;13,4;10,5;8,1;12,5;8;6;7,1;0,7;0,5;2,9;3,4;4,6;1,6
          1962;14,2;12,1;10,4;11;8;7,6;10,5;7,2;5,3;6,6;-0,2;-1,2;1,1;1,9;2,9;-0,1
          1963;14,2;13,3;11;11,5;9;9;11,3;9,2;8,3;8,1;0,2;-0,1;2,1;2,3;2,6;0,1
          1964;13,6;12,1;10,7;10,7;8,3;6,4;9;6,1;4,4;6,4;0,3;0,4;2,4;2,6;3,5;0,9
          1965;13,8;13,5;11,8;13,8;9,6;7,5;12,7;8,9;6,4;6,4;0,2;-1,4;1,4;2;2,9;0,1
          1966;14,8;13,2;11;10,7;8,9;6,6;9,3;3,8;2,7;4,4;-2,3;-2,1;0,5;1,8;2,5;-0,3
          1967;14,9;13,9;12,2;13,1;8,9;8,5;11,8;9,5;7,7;7,9;0,5;-0,1;2,1;2,7;3,8;1,1
          1968;15,2;13,7;12,2;14;9,7;6,2;11,5;5,9;3,6;4,1;-1,9;-1,5;1,2;2,1;3,4;0,2
          1969;14,5;14;12,1;11,3;9,6;8,3;9,3;7,3;5,3;6,5;2,5;-0,7;1,6;2,4;3,3;0,4
          1970;13,8;12,6;10,7;11,2;7,5;8,1;10,1;7,2;5,8;7;0,1;-0,5;1,3;2;2,6;-0,1
          1971;15,4;13,4;11,3;11,6;8,6;7,1;9,8;6,3;4,7;5,9;0,3;-1,2;2,2;2,9;4,3;1,4
          1972;16,3;12,1;10,1;9,9;6,6;6,1;8,7;6,5;5,7;7,1;2,1;1,2;2,7;3,1;4;1,3
          1973;17;12,3;10,2;11,3;8,2;6,7;9,2;5,5;2,8;5,5;0,3;-0,7;2,2;2,6;4,1;1,5
          1974;14,2;13,8;11,7;11,6;8,9;4,9;12,1;8,5;7,6;8,5;0,6;1,1;2,8;3,6;4,7;2
          1975;15,7;14,3;12,1;11,3;9,6;5,5;10,1;7;6,4;7,6;1;0;2,9;3,4;4,9;2,3
          1976;17,1;11,7;9,8;10,4;6,9;7,5;6,4;4,7;3,1;5;-0,9;-1;1,3;2,2;3,6;0,6
          1977;15,2;12,2;10,4;10,4;7,7;7,6;8,8;5,9;4,3;5,9;0,2;-1;1,3;2,4;3,6;0,6
          1978;14,5;11,3;9,3;10,5;7,5;4,9;9,1;5,7;4,8;5,5;-1,8;-1,4;1;2,3;3,4;0,2
          1979;14,3;12,8;10,8;10,3;8,6;6;9,2;6,9;6;7,4;1;-0,6;1,1;1,5;2,3;-0,5
          1980;16,6;13,6;12;12,6;9,3;7,9;11;7,9;6,6;7,2;1;-0,8;1,4;2,4;3,2;0,1
          1981;14,6;13,6;12,6;13,3;10;8,6;11,7;7,2;5,3;6,6;1,3;-1,8;0,7;1,7;2,9;-0,1
          1982;16,8;13,6;12,3;11,1;9,8;7,3;10,4;5,6;4,6;6,2;-2,7;-0,3;2,2;3,2;4,1;1,3
          1983;16,2;13,5;11,8;11,5;9,5;7,5;11,1;8,7;7,8;7,8;1;-0,4;2,4;2,9;4,5;1,9
          1984;15,6;12;10,3;11,1;8;6,3;9,6;6,7;4,2;6,4;1,5;0,3;2,5;3,2;4,4;1,5
          1985;15;11,6;9,3;9,9;6,2;4,7;8,6;6,4;6,2;7,3;0,5;-1,6;0,7;1,8;2,4;-0,6
          1986;14,2;11,3;9;8,8;6,8;4,6;7,7;5,5;3,1;4,9;-1,3;-0,6;1,4;2;2,9;0,4
          1987;14,8;12,1;10;10,8;6,8;5,7;9,8;7,5;6;6,8;-1,4;-1,3;1,3;2,1;2,8;-0,3
          1988;15,9;14,3;12,4;12,2;11;8,2;11,7;7,7;7;7,5;-1,5;-0,7;2,6;3,4;4,6;1,7
          1989;16,4;13,4;12;11,9;8,9;7,8;10;7,6;6,1;7,7;1,3;1,1;3,3;3,7;5,4;2,6
          1990;16,1;12,6;10,5;10,7;8,3;6;10;8,7;6;7,6;5,2;1,3;3,7;4,1;5,5;2,8
          1991;16,3;13,8;11,8;11,2;9,1;6,6;9,8;5,4;4,4;5,9;0,7;0,5;2,8;3,3;4,5;1,7
          1992;15,3;13,1;11,5;12,4;9,5;7,6;11,5;8,5;8,2;8,3;3;0,6;2,9;3,5;4,8;2,1
          1993;13,4;10,8;9,3;11;6,9;5,2;8,7;5,6;3;4,5;-0,1;0;2;2,5;3,8;1
          1994;17,5;12,4;10,3;11,7;8,6;6,3;10;7,1;5;6,9;0,5;-0,1;1,8;2,7;4,1;1
          1995;15,5;12,6;11,3;12,9;9,7;7,5;10,9;6,8;5,7;6,8;2,2;-0,3;2,1;2,8;4,3;1,3
          1996;14,2;12,3;10,4;12;7,7;5,8;8,5;6,7;5,3;6,5;0,8;-0,2;1,6;2,1;3,1;0,2
          1997;18,4;14,7;12,4;11,8;10,3;7,3;11;9,4;8,2;8,5;0,6;0,3;2,9;3,4;4,7;2,1
          1998;14,5;13,3;12,5;13,7;10,8;8,9;11,9;6,8;5,5;6,1;0,3;-0,6;2,4;3;4,2;1,4
          1999;16,2;15,7;14,4;15,6;12,6;11,3;14,3;8,9;8,5;8,3;2,8;0,2;2,8;3,6;4,7;2
          2000;15,8;12,9;11,5;12,9;9,5;8,3;11,6;8;6,7;7,7;2,1;0,9;3,3;4;5,4;2,8
          2001;16,8;13;11,7;12,7;9,8;7,8;10,6;9,1;8,4;8,6;3,3;0;2,1;2,7;3,9;1
          2002;16,4;15;13,4;13,6;11,2;8,8;10,6;7,1;5,2;6,2;0,1;0,4;3,3;3,7;4,7;1,9
          2003;18,2;14,2;12,5;12,4;9,9;8;10,7;6,9;5,7;7,5;0,6;0,7;3,3;4;4,7;2,1
          2004;15,2;14,3;12,6;12,2;9,2;8,1;11;7,7;6,7;8,1;1,5;1;3,3;3,8;4,8;2,1
          2005;17,3;14,4;12,6;12,5;9,7;8,6;11,3;7;5,1;7,6;-0,2;1;3,2;3,8;5;2,5
          2006;18,5;16,2;15;15,4;12;10,6;13;7,9;5,6;6,9;1,7;1;3,9;4,5;5,4;2,8
          2007;15,2;13,1;11;10,3;8,1;5,8;9,2;6,6;5;8,6;2,1;0,8;3,2;3,6;5;2,2
          2008;17,2;13;10,8;12,7;8,7;7,3;10,5;7,1;4,5;7,1;3,3;0,5;3,6;4;5,1;2,4
          2009;16,9;14,8;12,9;12,3;10,2;8,3;10,9;8,1;7,2;8,3;1,7;0,5;3,1;3,9;4,6;1,6
          2010;16,5;13,1;11,3;12;8;6,8;9,9;8,1;6,8;7,6;2;-0,9;0,6;1,6;2,4;-0,6
          2011;16,9;14,4;12,7;13;10,5;9;12,2;10;9;9,5;4,4;1,6;4,1;4,2;5;2,5
          2012;15,4;13,6;11,1;10,6;8,6;6,3;9,4;7,2;6,1;7,9;3;-0,1;2,3;3;4,2;1,3
          2013;16,7;14,2;12;12,5;9,4;8,2;11,3;10;8,5;10;3,7;1,2;2,9;3,1;3,9;1,5
          2014;18,7;15;13,1;13,6;10,8;9;11,7;7,4;5,7;7,7;1,6;1,2;4,4;5,3;6,2;3,4
          2015;14,9;14,4;12,5;13,5;9,8;8,8;12,2;9,3;8,3;8,8;2,8;1,4;4;4,2;5,2;2,7
          2016;15,8;16,3;15;15,2;12,5;10,8;12,8;9,6;8,1;8,6;4,1;1,3;3,2;4;5;2,3
          2017;15,6;13,9;12,2;13,8;10,4;8,3;13;9,4;6,5;8;4,9;0,6;3,1;4,1;5;2
          2018;18,2;14,6;12,5;12;10,1;7,8;11,6;8,3;6,7;8,4;1,7;0,8;3,2;4,2;5,3;2,6
          2019;16,1;13,8;11,4;11,6;9,5;7;10,4;7,3;6,6;7,7;2,6;;;;;

    • Du kan vel kanskje søke opp Norges meteorologiske institutt. Der ligger det både frie data og data man tydeligvis må betale for. Jeg fant i farten klimafigurer for temperatur og nedbør som gikk fra 1900 til 2019 som viste situasjonen for vår, sommer, høst og vinter.

    • Ja. Jeg husker det. Man kunne tydelig se at vintrene har blitt mildere siden 80-tallet, men hvis man sjekket 30-tallet, kunne man se at var vintrene da var like milde som idag.

  2. Flott artikkel, og viktig, når det gjelder forfallet av forskning i vår vestlige verden. An det Calder skriver:
    “If I wanted to do research, on shall we say the squirrels of Sussex, what I would do, and this is any time from 1990 and onwards, I would write my grant application saying I want to investigate the nut gathering behaviour of squirrels, with special reference to the effects of global warming. And that way I get my money. If I forget to mention global warming, I might not get the money!”

    Jeg har lekt med tanken om en biolog som forsker på meitemarker og deres næringsgrunnlag, og som ville søke støtte til et prosjekt med den besnærende tittelen “Meitemarkers Beitemarker”. Vel, kanskje det ikke ville nå opp i bevilgningskjeden, men…”Meitemarkers Beitemarker i lys av klimaendringer” har muligens ha en bedre sjanse? Poenget er, om dette ble noe av, ville jeg da med en gang pengene var bevilget, gjøre et dypdykk i IPPCs WG1, for å kvalitet-sjekke grunnlaget for påstanden om menneskeskapt klimakrise? Nei, jeg ville glad og fornøyd fordype meg i meitemarkenes beitemarker. Og da ville mitt arbeid bli innlemmet i oversikter over CAGW-tro forskning. Eller?

  3. I siste Tekniske Ukeblad (nr. 1019) var det et intervju med seniorforsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO. Han er bl. a. bidragsyter til kapittel 1 i neste hovedrapport som FN planlegger utgitt i 2020 eller 2021. Fra intervjuet gjengir jeg følgende:
    «Angående klimadebatten deler han den i tre. En del er spørsmålet om det i hele tatt er noen endringer, og om de er menneskeskapt. En annen er spørsmål om konsekvenser, og et tredje element er hva vi må gjøre.
    Det er relevant å stille spørsmål, men den første delen av debatten er avsluttet. Forskingen er bunnsolid, og klimaskeptikerne har ikke kommet med noe nytt de siste 15 årene. (?)
    Om konsekvensene, den andre delen av debatten, er Samset krystallklar: Konsekvensene av klimaendringene er allerede store, og de blir større enn vi trodde. (?) Med 7 milliarder mennesker er verden finjustert med en skjør balanse rundt det eksisterende klima. Politikerne har vedtatt et mål om at temperaturøkningen ikke skal overskride to grader. Helt ærlig tror jeg ikke vi klarer to graders målet, men vi går nok ikke så mye over».

    Stemmer det at det ikke er offentliggjort noen rapporter om dette de 15 siste år?
    Jeg kjenner til Mørners rapport fra 2004: “Sea Level Changes Past Records and Future Expectations”, men det er jo 15 år siden.
    Mener Geir Aaslid nevnte at han har fått fagfelle godkjent en rapport om planetens innvirkning på jorden nylig?

    • Bekkevold skriver:,
      ” Stemmer det at det ikke er offentliggjort noen rapporter om dette de 15 siste år?
      Jeg kjenner til Mørners rapport fra 2004: “Sea Level Changes Past Records and Future Expectations”, men det er jo 15 år siden.”

      Fint at du tar opp dette tema – som tilfeldigvis ikke vil komme opp i NRK.

      I året 2016 ble det utgitt ca.500 fagfellevurderte artikler som på en eller flere måter har annet innhold enn det IPCC foreskriver.. Flere nettsteder har disse rapportene , men Pierre L Gosselin har god oversikt og samlet artiklene i kategori.

      1) Solens innvirkning på klimaet – 133 artikler.
      https://notrickszone.com/skeptic-papers-2016-1/

      2) Fravær av menneskeskapt CO2 spor eller indikasjon havnivå stigning.- 34 artikler
      https://notrickszone.com/skeptic-papers-2016-2/

      3) Resten er en samling av skeptiske artikler innen forskjellige tema, verd å lese igjennom overskriftene så man kan finne tilbake.
      https://notrickszone.com/skeptic-papers-2016-3/

      Videre ligger det lenker til ca. 400 skeptiske klima-artikler i året 2017:
      1) Solens klimapåvirkning.121 artikler
      https://notrickszone.com/skeptic-papers-2017-1/

      2) Diverse artikler innen flere tema , interessant er artikler om temperatuer bakover – helt uten hockeystick
      https://notrickszone.com/skeptic-papers-2017-2/

      Det skulle bli tilsammen ca. 900 klima-artikler som seniorforsker Bjørn Hallvard Samset ved anstalten CICERO uheldigvis ikke har fått med seg?

      Et par selvfølgeligheter.
      I dag ser vi at Peer Review prosessen nærmest brukes for å skape inntrykk av hellige skrifter – ikke aller minst innen klimaindustrien
      .
      Vi kan notere oss noe som sto i en artikkel i “Spiked” , 23. feb. 2010:

      quote
      The treatment of peer-reviewed science as an unquestionable form of authority is corrupting
      the peer-review system and damaging public debate.

      The Lancet, a leading British medical journal, has acknowledged that it made a serious error in
      publishing a study suggesting a link between the MMR vaccine and autism and bowel disease.
      Earlier this month, a group of leading stem cell researchers wrote an open letter pointing out the
      systematic abuse of peer review by a small cabal of scientists, whom they accuse of using their
      position to slow down the publication of the findings of their competitors.

      Then there is the scandal surrounding the leaked emails of the Climatic Research Unit at the
      University of East Anglia (UEA) in England, and the dubious data published by the
      Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), which further exposes a worrying trend
      towards the corruption of peer review.

      Peer review is a system that subjects scientific and scholarly work to the scrutiny of other experts
      in the field. Ideally it ensures that research is only approved or published when it meets the
      standards of scientific rigour and its findings are sound.

      At its best, peer review guarantees that it
      is disinterested science which informs public discussion and debate. When established through peer
      review, the authority of science helps to clarify disputes and injects into public discussion the latest
      findings and research. Peer reviewing depends on a community of experts who are competent and
      committed to impartiality. It depends on the commitment and collaboration of scientists and
      scholars in a given field”

      Peer reviewing cannot remain immune to the preoccupations, agenda and interests of the
      individuals who carry it out. Even when they have the best intentions, academics and scientists can
      overlook errors and become blind to the importance of a new but maverick contribution. They are
      ordinary mortals who have their fair share of prejudices, and are often no less petty or self-centred
      than other people can sometimes be.

      Nevertheless, peer reviewing has traditionally, at least, been
      the most effective way of exercising quality control over the proposals and output of the scholarly
      and scientific communities.

      The experience of the past few months indicates that there are at least three different ways that
      the system of peer review can be undermined.
      First, there is the genuine mistake. One example of this was the failure of the Lancet’s refereeing
      close quote
      .

    • Hvis du vil ha en oversikt over (manglende) konsekvenser av at temperaturen med en rimelig grad av sannsynlighet har økt med gjennomsnittlig 1 C på 100 år kan du jo søke etter følgende rapport av prof og Chief Scientific Advisor til UK regjering Mike Kelly, Cambridge University, fra Journal of Geography & Natural Disasters i 2016; “Trends in Extreme Weather Events since 1900 – An Enduring Conundrum for Wise Policy Advice”

      • Carl Wilhelm Leo og Roald Theisen.
        Takk for utfyllende svar.
        Jeg har registrert en gradvis ensretting av artikler som TU formidler angående klimaendringer. For så vidt ikke et fenomen bare i TU som nevnt, men i pressen generelt.
        Etter mitt syn bør det som vitenskapen kontinuerlig bringer fram offentliggjøres og diskuteres, spesielt i en så komplisert sak som denne – hvor valgene får så dyptgripende konsekvenser for oss alle.
        Jeg tok meg derfor den frihet å sende de referansene dere bidro med videre til ledelsen for Teknisk Ukeblad, samtidig med en oppfordring til å ta inn artikler som har andre «forklaringsmodeller» på endringer i klima enn det IPCC hevder.

        • Det vil overraske meg om du får noe svar fra TU i denne sammenheng. Som Petter Tuvnes beskriver i Klimanytt 256, så jobber Tekna for å “Stoppe Klimaendringene”.

          Link til dokumentet: https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/190927-vedtatt-politikkdok-klima-miljo-og-energi.pdf

          Jeg har også observert samme ensretting i TU som du beskriver, og etter å ha vært medlem av Tekna (NIF) siden 1992 takket jeg for meg etter denne artikkelen.

          • Theisen , Bekkevold og Eikedal Andersen – takk for innspill og referanser/linker.

            Ved ettertanke tror jeg artikkelen i Spiked om bruk av peer review prosessen kanskje har interesse for andre her da den går rett på klimasaken , konkrete tilfelle og personer – viktig i klimasammenheng.

            ” The third, and in recent years the most disturbing, threat to the integrity of the peer-review
            system has been the growing influence of advocacy science. In numerous areas, most notably in
            climate science, research has become a cause and is increasingly both politicised and moralised.

            Consequently, in climate research, peer review is sometimes looked upon as a moral project,
            where decisions are influenced not simply by science but by a higher cause. The scandal
            surrounding ‘Climategate’ is as much about the abuse of the system of peer review as it is about
            the rights and wrongs of the various claims made by advocacy researchers in and around the IPCC
            and the UEA.

            Turning peer review into a dogma

            The usual problems associated with peer review, as outlined above, have been exacerbated
            through the transformation of peer review into a form of authorisation. Increasingly, peer review is
            cited as kind of unquestioned and unquestionable authority for settling what are in fact political
            disputes.

            Consequently, the findings of peer review are looked upon, not simply as statements
            about the quality of research or of a scientific finding, but as the foundation for far-reaching policies
            that affect everything from the global economy to our individual lifestyles.
            Increasingly, peer review has been turned into a quasi-holy institution, which apparently signifies
            that a certain claim is legitimate or sacred.

            And from this perspective, voices which lack the
            authority of peer review are, by definition, illegitimate. Peer review provides a warrant to be
            heard – those who speak without this warrant deserve only our scorn.
            You can almost visualise peer-review dogmatists waving their warrant and demanding that their
            opponents be silenced. For someone like George Monbiot, the British climate-change alarmist, peer
            review is the equivalent of a holy scripture. Boasting of his encounter with an opponent, who
            challenged him to a debate on speed cameras, Monbiot wrote: ‘I accepted and floored him with a
            simple question.’ Predictably, the question was: ‘Has he published his analysis in a peer-reviewed
            journal?’

            In a world where opponents can be ‘floored’ simply because they lack the authority provided by the
            ritual of peer review, it is not surprising that there is considerable incentive to manipulate the
            system of peer review, to bend it to one’s own will and needs.

            Andrew Dessler, a climate-change
            researcher, also sought to floor an opponent, who apparently wrote a ‘denier op-ed’ in the Wall
            Street Journal, by dismissing its value on the grounds that that newspaper is not peer reviewed.

            Dessler argued that, since ‘the only place’ where this ‘denier’ can present his views is in ‘non-peerreviewed venues like conferences and press releases’, he is worthy only of censorious contempt.

            Climate alarmists do not simply boast of their monopoly over peer-reviewed outlets – they also do
            their best to call into question peer-reviewed outlets that dare to publish research that challenges
            any aspect of their moral crusade.
            When Cambridge University Press published Bjorn Lomborg’s
            The Skeptical Environmentalist, it faced bitter criticism from campaigners who hinted that
            something had gone wrong with the publisher’s system of review. Stephen Schneider, a professor
            in environmental studies, asked why ‘a publisher with so excellent a reputation in natural sciences
            (it even published the IPCC reports) publish[ed] a polemic under its imprimatur’, and demanded to
            know if Cambridge University Press had ‘the book completely reviewed?

            ’ It seems that as far as
            Schneider is concerned, it is simply unthinkable that a publication that questions the prevailing
            consensus could have been properly reviewed”.

            Hele artikkelen:
            http://www.nhn.ou.edu/~abbott/science.pdf

  4. Svært godt skrevet og poengtert. Verden vil bedras og samfunnet ensrettes når det gjelder politisert naturvitenskap. Politikere hører kun på ett øre, det som fanger opp lyder de selv har generert, og forskningen på feltet er korrumpert. Dette må ta slutt, hører du Erna; SLUTT!

    • Hva sa du? Unnskyld, jeg hører ikke på det øret. Jeg, Erna Solberg, har nylig refset mine europeiske kolleger for å være sinker i arbeidet med å redde verden fra klimakatastrofe. Jeg stiler mot større oppgaver enn å være statsminister i et lite, karbon-spyende land. Du og jeg, men for Guds skyld ikke Hvermannsen, vet at dette bare er et spill for galleriet og springbrett til internasjonal karriere. Vennligst frastå fra kommentarer som kan svekke arbeidet for å nå dette målet. Husk at verden går under om ti år, dersom vi ikke gir nok penger til FN. /sarcoff

      • Og hvilken tro bekjenner “DrepVarg” Ve(d)um seg til? Vil Borten Moe bli sidesporet i en regjering der SV og evt. også MDG er med? Han kan flørte så mye han vil med skepsis mot klima-hysteri, så lenge han befinner seg trygt i opposisjon, men når taburettene skal fordeles, er det partipisken som teller.

        • Tror nok “Varg” Vedum er smart nok til å manøvrere blant kufis og Metan fra møkkbinger.
          Bare de “gale” blir gale nok, da kommer mot reaksjonene.
          Det skjer hver gang. Idioti kan kun tros på i korte sekvenser. Virkeligheten har en tendens til å overskygge overtro.
          Trolig blir det AP og SP sammen som danner regjering? Det er lov å håpe? Eller drømme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.