Metan – bagatellmessig bidrag til drivhuseffekten

Klimanytt nr 270. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.

Metan har et neglisjerbart bidrag til drivhuseffekten bekrefter et nytt arbeid. Det skyldes den særdeles lave konsentrasjonen på bare 1.8 milliontedeler (0,00018 %), en mikroskopisk økning, molekylets levetid i atmosfæren på bare 10 år samt et mulig bidrag til temperaturstigning om 100 år på ubetydelige 0.1C.

Innledning

Metan fra en rekke typer naturlige utslipp, inklusive fordøyelsessystemer i dyr, er bare mikroskopiske 1800 milliarddeler (ppb) av vår atmosfære. Likevel er metan lansert i IPCC-rapporter som en alarmerende farlig drivhusgass.

Til tross for mer data som viser feilene i antagelsene holdes alarmene ved like og promoteres i mediene. Landbruket angripes fremdeles som en ‘klimasyndebukk’ der dyrevern- og andre grupperinger nå får støtte i klimasaken. Norge kommer etter.

Figuren med global variasjon i metan målt i ppb-skala fra ENVI-satellitten øverst og beregning av husdyrhold nederst viser at dyrehold er en mindre faktor i et irrelevant problem.

Minimalt med metan i atmosfæren

Dagens atmosfæriske metannivå er snaut 1.8 ppm (0.00018 %) slik neste figurs sorte linje viser med en økning på 0.008 ppm (milliontedeler) per år. Enkelte stabile perioder finnes i årene 1998-2007. Figuren viser IPCCs beregninger for metankonsentrasjon i deres tidligere hovedrapporter i 1990 (gul), 1996 (blå), 2001 (grågrønn) og 2007 (rød). Beregningene er helt uten relasjon til virkeligheten.

Metans strålingsbidrag må beregnes i sammenheng med de viktigere drivhusgassene siden deres absorpsjon av stråling overlapper og reduserer molekylenes individuelle effekt. Vanndamp er totalt dominerende i tropene.

Ved havnivå observeres følgende konsentrasjoner (ppm = milliontedeler) med årlig økning i ppm i parentes: H2O = 7750 ppm, CO2 = 400ppm (2.3), CH4 = 1.8 ppm (0.007), N2O = 0.33 ppm (0.0006) samt ozon (O3) = 7.8 ppm (i 35 km høyde, men også litt bakkenært). CO2 øker årlig med 2.3 ppm. Vanndamp avtar med en faktor på 1000 opp til toppen av troposfæren, og en god del mindre mot polene. N2O har hatt et historisk ‘flatt’ nivå siste 1000 år på rundt 0.27 ppm og har økt bare 0.06 ppm siste 150 år. Ca 30 % ansees komme fra jordbruk. Metan reagerer til CO2 og vanndamp, også i stratosfæren. Det vil ta 270 år til metan-dobling om det i det hele tatt inntrer. Happers artikkel (se lenken i neste avsnitt) viser også hvorledes konsentrasjonen av gassene varierer oppover i atmosfæren og påvirker beregningene.

Metans neglisjerbare klimapåvirkning

Nå er det fra CO2-koalisjonen publisert et nytt arbeid som viser minimal atmosfærisk påvirkning av målt metanøkning. CO2 og metan vil tilsammen bidra med energi på 0.05 W/år hvilket gir temperaturstigning på 0.012 C/år – en økning på 1.2 C om 100 år. Metans andel er en tidel og dinitrogenoksid har et neglisjerbart bidrag. Begge molekyler er derfor uten betydning for klimavariasjoner de nærmeste 100 år.

Publikasjonen er en del av et større arbeid om CO2 som vil bli publisert senere. Begge forfatterne er anerkjente strålingsfysikere som også benytter sin spesialkunnskap innen klima. Will Happer, professor emeritus og strålingsfysiker ved Princeton, USA har også vært medlem av JASON en komite av elitevitenskapsmenn som rådgir USAs myndigheter i vitenskapelige og teknologiske spørsmål.

Arbeidet bekrefter hovedtrekkene i resultater kjent fra 1960-årene da teori og eksperimentelt utstyr var veletablert. I tillegg omtales flere interessante, prinsipielle forhold knyttet til atmosfære, stråling, usikkerhet, modellering og oppvarmingseffekt mm. Ikke minst gir resultatene et adekvat faglig grunnlag i den store mengde alarmerende og misledende artikler og rapporter om metan og dinitrogenoksid som har fått dominere IPCC-rapporter og mediene i tiår.

Viktige faglige momenter

CO2-molekylets teoretiske drivhuseffekt er fem ganger sterkere enn for metan ved samme minimale konsentrasjon. Men logaritmisk effekt medfører at med 220 ganger mer CO2 vil effekten svekkes til 1/30 del per molekyl som er IPCCs fremstilling.

Artikkelen beregner strålingspådrivet ved klar himmel (skyfri). Der det er skyer (66% av klodens overflate) gjelder helt andre forhold bestemt av skyene uavhengig av drivhusgassene. Beregningene varierer over hele kloden, men er gjort for en representativ breddegrad.

Med lik temperatur oppover i atmosfæren ville drivhusgasstype og -mengde ikke hatt noe betydning fordi utstråling ville foregå ved lik temperatur og dermed gi lik effekt.

Utstrålingen er proporsjonal med absolutt temperatur (grader K) i 4.potens. Temperaturen avtar oppover i troposfæren mellom 10 C per km for tørr atmosfære, 5 C for en meget fuktig atmosfære med normalatmosfære på 6.5 C per km. Dermed reduseres utstrålingen når den grunnet drivhusgassenes absorpsjon forskyves mot høyere nivå. Men troposfæren er ikke stabil, spesielt ikke i tropene der det er en sterk innflytelse fra vanndamp og konveksjon. I Antarktis er det inversjon, dvs. temperaturen stiger med høyden, så der vil mer CO2 øke utstrålingen og gi avkjøling i 9 av årets 12 måneder (KN 232). Å bruke strålingspådrivet til å beregne temperaturer i atmosfæren er komplisert og en av hovedgrunnene til at IPCC-modellene beregner mer oppvarming enn observert.

Konklusjon

Metans og dinitrogenoksids klimabidrag er neglisjerbart de neste 100 – 200 år ut ifra de mikroskopiske konsentrasjoner og økninger, og vil bare utgjøre 10% av det samlede ‘teoretiske’ bidraget på 1.2 C om hundre år. De alarmerende meldinger om metans og dinitrogenoksids store innflytelse på klimavariasjoner er ikke bare feilaktige, men inngår i en systematisk, alarmerende overdrivelse for å støtte opp om en villet politikk ikledd klimahysteriets kostyme som nå også rammer landbruket.

Støtt oss ved å dele artikkelen:
  • 534
    Shares
  • 534
    Shares

7 thoughts on “Metan – bagatellmessig bidrag til drivhuseffekten

  1. Kjell Stordahl som tidligere har skrevet om metanprognoser, og undertegnede skrev et avisinnlegg om figuren, prognosene og strålingspådrivet for metan og dinitrogenoksid. Det eneste nye, som heller ikke er nytt, er at ved like, små konsentrasjoner har CO2 5x mer effekt enn metan. Det eneste nye var å luke ut overdrivelser og fordekt ulikt sammenlignngsgrunnlag.

    Vi sendte det som en test til Aftenposten debatt, (Avisen som presenterer fakta og gir deg grunnlag for egne meninger) og fikk raskt svar om at her er det ikke plass til innlegget Ingen unødvendig tid til faktasjekking der i gården. Alt som forventet. Herved er info overbragt til interesserte lesere.

    Men det er jo interessant at om man sammenligner de observerte verdier og IPCCs feilaktige alarmerende prognoser så er det ikke publiseringsverdig i en samfunnsdebatt der bøndenes gårdsdrift står på spill.

  2. Metan er en lett antennelig gass. Atmosfæren gjennombores av lyn både titt og ofte. Da antennes metanen, og brenner opp, slik at innholdet i atmosfæren må forbli relativt konstant, og lavt.

    Mvh: Rolf Audun Moen,
    Stasjonsveien 10,
    4460 MOI.

  3. ICCP påstår at metan er 28 ganger mer effektiv som CO2 som klimagass. (Andre kilder opplyser om 20 – 70 ganger. Dette er selvsagt en helt uakseptabel usikkerhet for en fysisk konstant som skal brukes i datasimuleringer. Finer imidlertid ikke referansen til denne siste påstanden)

    Jeg lurer på hvilke mekanismer som skal virke i denne sammenheng. Utstrålende varme fra overflaten treffer drivhusmolekyler i atmosfæren som absorberer og stråler ut igjen disse energipulsene. Metan skal da pr. molekyl ta opp 28 ganger så mye stråling som CO2. Dersom en ser bort fra at metan (og CO2) overlapper med vanndamp lurer jeg på mekanismen for dette. Er metan molekylet 28 ganger så stort somCO2 molekylet? Eller er det andre mekanismer som gjør at metan er en så mye mer potent klimagass enn CO2?

  4. Det blir litt som med isbjørnen som var fjernet fra rødlisten for 20 år siden pga. av kraftig bestandsøkning, men som ble gjeninnført basert på modellberegninger om at isen skulle forsvinne. Modeller som ikke fungerer.
    For metan kan man også alarmere med hydrater på havbunnen under stort trykk. Men havdypet er oppvarmet bare med noen få 100-deler på 50 år – om det er noe varming i det hele tatt.
    For alle disse eventualitetene er det et spørsmål om tid relatert til en konverteringstid til CO2 i atmosfæren på 10 år.

    Men legg merke til et interessant resultat fra Happer et al (skjønt det har vært kjent i 50 år). Metanmolekylets teoretiske bidrag ved sterk fortynning er en femtedel av CO2. (Metanets omtalte høyere effekt enn CO2 skyldes kun liten konsentrasjon i et logaritmisk forløp). Dersom det skulle bli mye metan (mer enn CO2 vil det være fordel om det ikke reagerte videre). ‘Worst case’ er sannsynligvis å se på metankonsentrasjonen som en del av CO2-mengden.

  5. Klimasiden hevder at vi vil få kolossale utslipp av metan hvis telen på f.eks tundraen forsvinner. En form for thermal runaway Hvilken effekt vil dette ha?

    • Vikingene hadde 13 kirker og eget bispedømme på Grønland. De begravde sine døde i det som er solid permaforst idag. Om nedsmelting av tundraen skulle føre til store metanutslipp og akselererende oppvarming så burde vi jo sett det dengang. I stedet fikk vi den “lille istid” i fire hundre år. Metanteorien har feilet i globalt eksperiment og kan avskrives.

      • Næss. Ja, og i Sibir, Alaska. Også i 1920-50-årene under varmeperioden. Omkvedet blant alle var da klimaforbedring. Vet ikke hva som har gjort at det nå er krise i nåsituasjonen.

Comments are closed.