Det er SOLA som styrer klimaet

Global temperatur januar 2020

Vi har temperaturdata for januar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for januar er med +0,56 C uendret fra desember. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Januar 2020 er med (+0,56 C) uten endring fra desember (+0,56 C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.

  • Nordlige halvkule lite ned til 0,60 o C nå, fra 0,61 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule noe opp til 0,53 o C nå, fra 0,50 o C forrige mnd.
  • Tropene noe opp til 0,62 C nå, fra 0,58 C forrige mnd.
  • USA48 klart ned til 0,73 C nå, fra 0,92 C forrige mnd.
  • Arktis kraftig ned til 0,12 C nå, fra 0,66 C forrige mnd.
  • Australia klart ned til 0,66 C nå, fra 0,94 C forrige mnd.

GWPF om året 2019

2019 var det andre, tredje eller fjerde varmeste året i dette århundret, avhengig av hvem sine data man stoler på, ifølge en kommentar fra Dr. David Whitehouse rundt den globale temperaturen i fjor. Han påpeker at nesten all oppvarming i 2019 skjedde i Arktis, og at det var den sterke El Niño i 2015-16 som dominerte både tiåret som helhet samt fjorårets temperatur. Deler av fjoråret hadde vi El Niño-temperaturer i deler av Stillehavet men uten å få det dynamiske samspillet mellom hav og atmosfære som utløser El Niño-fenomenet. Dette er vær, ikke klima, og lærdommen er at været i dette tiåret har påvirket temperatur mer enn de lange klimatrendene.

Dr. Whitehouse påpeker flere mangler ved rapportering av global temperatur, først og fremst ved at marginene for usikkerhet i observasjonene ikke er angitt, deretter ved at det ikke finnes noe enhetlig referansepunkt å sammenligne med (enkelte velger seg den kaldeste referansen de kan finne, for dermed å kunne selge mer oppvarming). Samtidig ser vi fra mange aktører, også i Norge, en lite troverdig og i hovedsak irrelevant rangering av de enkelte varme årene, basert på hundredeler eller tusendeler av en grad Celsius for året.

Hva har CO2 forårsaket i dette årtusenet?

Er vi fortsatt i den globale varmepausen som nesten alle seriøse analytikere identifiserte starten av før årtusenet? Temperaturtrenden i lavere troposfære for dette århundret, med ENSO-været filtert ut er ifølge Dr. Spencer bare på 0,01 C pr tiår, altså et tall som erfarne klimaforskere som Hans Von Storch vil karakterisere som en trend svært nær null..

Igjen er lærdommen at vi trenger mer data og en bedre kvalitet på dataene til å kunne si noe 100 % sikkert om når pausen vil ta slutt, men om 3-5 år vil vi ha mer data.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi en retur til normal temperatur.

NOAA i USA modellerer nøytrale forhold i sin ENSO status, i en fersk analyse (3. februar) oppgis det 60 % sjanse for våren, og for sommeren er det 50 % sjanse. 

Meteorologene  i Australia regner også med nøytral ENSO. De viser i en analyse 26. november til nøytral ENSO-status til og med første kvartal 2020. Her finner man også at en av forklaringene på mer intense skogbranner i Australia denne sesongen er variasjoner i havstrømmer og havtemperatur som igjen påvirker nedbørsmønsteret:
«Positive IOD events in spring (as happened this year) are often associated with a more severe fire season for southeast Australia in the summer months.»

Det viste seg å stemme med mer skogbrann denne sesongen til tross for lavere temperaturer i det meste av landet, samt tallrike kulderekorder satt i Australia sent i januar i år. Brannene ble klart forsterket i år, av en positiv IOD, av ildspåsettelser og spesielt av en mangeårig brannfremmende grønn skogsforvaltning som lot lett antennelig materiale ligge igjen i skog og utmark (bush).

40 kommentarer

  1. En diskusjon om 10-dels grader virker søkt. Vi vet at temperaturen i Norge for 7000 år siden var rundt 3 grader høyere enn i dag (ref UiB). Vi vet at temperaturen vil stige og synke i fremtiden også. Det viktigste er at en økning i temperatur ikke påviselig vil ha negativ effekt. Sist gang temperaturen var 3 grader høyere, påstår historikere at vi i Nord-Europa hadde en blomstringstid. Hvis det var slik at 2 grader høyere temperatur ville føre til massive utslipp av metangass og ragnarokk, så måtte jo det ha skjedd for 7 000 år siden, men det gjorde det ikke. Vi vet at det ikke er bevist at CO2 vil føre til økt temperatur. Det er en hypotese og modell som ikke er bekreftet. Begrepet klimakrise er noe som er funnet på for å gjennomføre en eller annen politikk. Hvilken er vanskelig å forstå.
    Så lenge mennesker har bodd i Norge har vi diskutert været og årsaken til det. Spanjoler på besøk i Norge lurer ofte på hvorfor Nordmenn må lytte til værmeldingen hver time: jo været her nord er ikke forutsigbart og skifter hele tiden.
    Jeg vil anbefale alle å se denne videoen fra 1945 og forstå at været alltid har vært annerledes enn gjennomsnittet:
    https://www.youtube.com/watch?v=GE-f3dy4zkM. Intet er nytt under solen!

  2. Prestrud, +0.56 for januar 2016 og +0.56 for januar 2020 er ikke hva jeg vil kalle en økning. Ditt saklighetsnivå er skremmende lavt når du foreslår å endre skalaen. Det er absolutt ingenting i veien med skalaen som er brukt.

      1. Prestrud, du har ikke sagt noe om hvorfor du ønsket å endre skalaen til temperaturkurven. Var det for å vise at temperaturen er høysensitiv for CO2 ved at kurven starter helt oppe i venstre hjørne i 2001 for så å gå helt i taket i 2002 og ligge der til 2003 for så å duppe litt ned igjen i 2004 og så forsvinne helt ut i 2005 og slik hoppet inn og ut av skalaen til den forsvinner rundt 2014? Endrer en skalaen fra 0-2 til 0-1 så vil kurvene på et punkt krysse hverandre(ca 2017), eller om en endrer CO2 skalaen på høyre side til f.eks. 350 – 700 ppm gå nesten parallelt. Det er flere muligheter for å manipulere et visuelt inntrykk.
        Ellers så er det vel varmeste januar målt på kloden med moderne satellitt måling, eller har du kontroll på alle målingene som er blitt utført før satellitter ble tatt i bruk?

      1. Reisersen,
        Isolert sett er tallet i januar i år høyest både i UAH-data (0,01 C) og i Copernicusprogrammet (0,03 C) Prestrud lenker til, men det er fortsatt noe som heter statistisk signifikans.

        Tar man hensyn til dette er det ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt den ene eller den andre januarmåneden var varmest. Jeg synes det er litt pussig at Prestrud som en erfaren forsker og forkningsleder ikke tar hensyn til statistikken når han omtaler temperaturen i januar måned.

        Dr. Spencer ser her på statistisk signifikans i egne data i en lignende situasjon, hvor han påpeker at det for årstemperatur trengs en tidels grad i forskjell for å få 95 % statistisk signifikans.
        http://www.drroyspencer.com/2017/01/global-satellites-2016-not-statistically-warmer-than-1998/:

        1. Du er opptatt av signifikans, Aaslid. Det er ikke statistisk signifikant at det er like varmt i 2016 som i 2020 heller

          1. Jeg lurer litt på hvor Klimarealistene har hentet temperaturkartet over Australia. Ved å søke på Meteorologisk Institutt i Australia, fant jeg denne oversikten over temperaturen og nedbøren i Australia i januar 2020. Likheten med Klimarealistenes temperaturkart er ikke direkte slående.

            http://www.bom.gov.au/climate/current/month/aus/summary.shtml

            Men Meteorologisk Institutt i Australia er vel ikke noe å stole på, antar jeg.

              1. Da viser jeg til følgende setning over figuren:

                «Det viste seg å stemme med mer skogbrann denne sesongen til tross for lavere temperaturer i det meste av landet, samt tallrike kulderekorder satt i Australia sent i januar i år.»

                Og videre fra Meteorologisk Institutt i Australia:

                • «Third-warmest January on record for Australia; amongst the ten warmest for Queensland, New South Wales, and the Northern Territory
                • Mean maximum temperature above to very much above average for eastern Australia, most of the Northern Territory, and parts of coastal northwest and southeast Western Australia
                • Mean minimum temperatures were above to very much above average for northern Australia, most of New South Wales, Tasmania, and southeast Western Australia

                Det er vanskelig å tolke teksten i innlegget annerledes enn at det har vært en kald januar måned. At det muligens var kjølig bare 23. januar kommer meget dårlig fram i teksten.

                1. Jeg påpekte at det har vært uvanlig kaldt sent i januar, og dette stemmer med observasjonene.

                  Obserasjonene i februar viser laverre temperaturer og så mye nedbør at det ikke bare har slokket branne men også ført til flom.

                  Været er kaotisk og det normale været er ifølge vittige meteorologer uvanlig vær.

                  Det som er pussig i klimadebatten er at variasjoner i været alltid skal være et bevis for at våre utslipp endrer klimaet, og det eksisterer intet vær som kan falsifisere denne kvasivitenskapelige hypotesen.

                  Kan du ikke ta klart avstand fra denne typen logikk? Man forventer da såpass fra en lærebokforfatter.

              2. Jeg kan så gjerne ta avstand fra at variasjoner i været skal vær et bevis på at menneskeskapte utslipp endrer klimaet. Men det har da verken jeg eller andre noen gang påstått? Det jeg tar avstand fra er at dere presenterer en temperaturfigur fra Australia en helt bestemt dag og skriver at …«med mer skogbrann denne sesongen til tross for lavere temperaturer i det meste av landet»… når januar 2020 var den tredje varmeste som er målt i Australia. Å vise denne figuren uten å påpeke at den gjelder en helt bestemt dag (det er ikke så lett å oppdage den utydelige datoen under), kan svært lett tolkes som et forsøk på å vise at det bare var tull at det var så varmt i Australia dette året. Det hadde kanskje passet seg å skrive sannheten om temperaturen i januar 2020 i tillegg til figuren?

                Klimarealistene er vel en seriøs organisasjon som ikke vil at folk skal føres bak lyset, slik dere påstår at for eksempel IPCC gjør?

                1. Steen. Det er mulig at du ikke har nevnt værfenomener som eksempel på klimaendringer. Men mediene er jo stinne av det og indoktrineringen i skolene er stinn av det. Det er jo nettopp værfenomener som folk opplever, som skal konvertere folk til IPCC.

                2. Ellestad: Det er sikkert noen som har uttrykt seg mindre bra når det gjelder forskjell på vær og klima. Men det jeg reagerer sterkt på, er den figuren som Aaslid la ut om temperaturen i Australia. I året 2019 var samtlige måneder varmere enn normalen, til dels betydelig varmere. I sørøst-Australia, der skogbrannene herjet, var også hver eneste måned tørrere enn normalen. Spesielt var desember 2019 tørr, med bare 15-20 % av normal nedbør i sørøst. Det er klart at begge disse forholdene har ført til ekstrem skogbrannfare. Jeg tviler ikke på at enkelte gale folk har tent på her og der, men å skylde skogbrannene på manglende skogrydding, er ganske så drøyt, til tross for at også president Donald Trump uttalte at årsaken til skogbrannene i California i sommer og høst var mangel på skogrydding. Men når en klimakapasitet som han sier dette, er det kanskje sant likevel(?)

                  Jeg siterer fra Australian Bureau of Meteorology for januar 2020:

                  «Following on from a very warm period in the last days of 2019, the first days of 2020 saw northerly winds bring some very high temperatures across parts of southeastern Australia. A very large number of stations in New South Wales observed their warmest January day on record on the 4th or 5th. Meanwhile, behind the cold front and trough which drove those northerlies, a band of well below average temperatures saw multiple stations in South Australia and across Victoria set records for their coolest January day on record, and some stations in Western Australia observe record low daily minimum temperatures on the 4th and 5th.
                  Fires in eastern Australia, which had seen a significant increase in activity over the New Year’s period, produced widespread areas of thick smoke with poor air quality affecting large areas for a number of days during the month.
                  A very hot airmass brought another period of very high temperatures across southern Australia from the 27th to the end of the month. Temperatures were close to and even exceeding 40 °C over wide regions, including coastal areas at times. Many records were set in Victoria, New South Wales, and Tasmania, mostly on the 31st.”

                  Mer om været i Australia i januar 2020 finner du her:
                  http://www.bom.gov.au/climate/current/month/aus/summary.shtml

                  Og for hele året 2019:
                  https://www.theguardian.com/australia-news/2020/jan/02/2019-australia-hottest-year-record-temperature-15c-above-average-temperature’

                  Jeg leser at det var noen kjølige dager i løpet av måneden. Men å servere dette temperaturkartet uten å påpeke at det gjaldt for en spesielt kald dag (selv om det står med utydelig skrift under kartet), er rett og slett uredelig. Det som huskes av det som er lest, er dette store kartet med masse kalde, blå farger. Dette er Cherry Picking av første klasse. Hva meningen var, kan man jo lure på. Enten må det være for å vise at det ikke trenger å være varmt for at skogen skal brenne, eller så er det for å vise at alt pratet om rekordvarme i Australia bare er tull. Jeg vet ikke. Det ble for øvrig satt en rekord i 2019 ved at det ble målt en gjennomsnittstemperatur på 41,9 grader for hele landet 18. desember. Jeg lurer på hva Aaslid ville ha sagt dersom alle årets måneder hadde vært kjøligere enn normalt og jeg hadde levert inn et temperaturkart fra Australia akkurat denne glovarme dagen – uten å skrive at dette var en helt spesiell dag.

                  En slik ting bør etter min mening ikke en organisasjon gjøre som kaller seg seriøs.

                3. Steen,

                  Jeg legger svaret her på din kommentar nedenfor.

                  Hverken du, The Guardian eller meteorologene i Australia er eksperter på hva som styrer brannfaren i skog og utmark. Det faktiske forhold er at Australia i flere år har hatt en gigantisk skogbranntrussel, helt uavhenig av hva termometeret har vist en dag, en måned eller et år. Jeg viser til denne fagrapporten som for 4 år siden varslet flere katastrofale branner som en følge av forfeilet grønn skogsforvaltning:
                  https://www.theage.com.au/national/victoria/bushfire-scientist-david-packham-warns-of-huge-blaze-threat-urges-increase-in-fuel-reduction-burns-20150312-14259h.html

                4. Det er ikke noe link til svar, så jeg legger innlegget mitt her.

                  Aaslid: Det er klart at skogbrannene hadde blitt mindre kraftige dersom mye av bushen hadde blitt fjernet på forhånd. Men det er kanskje ikke så enkelt å lage kunstige skogbranner for å brenne bush i et landskap der temperaturen har steget jevnt og trutt siden 1950 og ser ut til å fortsette med det. I tillegg var årets tørke (som kan ha hatt spesielle årsaker) helt spesiell.

                  http://www.bom.gov.au/climate/current/annual/aus/#tabs=Temperature

                  Men hovedpunktet i mitt innlegg var din bruk av et temperaturkart som jeg mener gir et fullstendig galt inntrykk av forholdene og som bare er til å kaste blår i øynene på folk. Dette burde du ha holdt deg for god til å gjøre.

      2. Tror du virkelig at det er mulig å måle gjennomsnittstemperaturen på kloden over et et år med 1/100 grad?

    1. Vel, det er jo noe galt med skalaen – om målet er å få fram informasjon.

      For det første. Når CO2-målingene går tilbake til 1959, og HadCRUT4 mye lenger, hvorfor starte i 2001?

      For det andre er det slik, om jeg har forstått det rett, at KR støtter at en dobling av CO2 gir en økning på rundt én grad om alt annet er uendret. IPCC sier økningen blir større pga tilbakekoplinger, mens KR sier den blir mindre.

      Da er det vel naturlig å skalere slik at dataene faller oppå hverandre om det var rett. Økning fra 315 ppm til 415 ppm tilsvarer omtrent 0,4 grader.

      Da blir det omtrent slik.

      1. Ja, fint om dere foreslår en konsistent måte å visualisere på. Som også vil benyttes av IPCC, f.eks. i kurver om metans atmosfæriske konsentrasjoner. De går rett opp for en økning på 7 milliardedeler per år selv om det er et neglisjerbart strålingspådriv. Og liknende kurver om dinitrogenoksid der økning på noen milliardedeler i løpet av 150 år. Noen går også rett til værs. OSV.

        Men det er ikke noe poeng i å lage sammenfallende kurver når de faktisk ikke er sammenfallende ut i fra historiske forhold (siste 450 mill år). CO2 kan jo ikke ha hatt nevneverdig effekt før etter 1950 da fossile utslipp begynte å stige. Da var jo temperaturen iferd med å synke og omkvedet var en ny istid.

      2. Raaen,

        Jeg tillater meg å svare på denne selv om jeg kun er en leser.

        Hvorfor kun gå tilbake til 2001? Denne er jo åpenbar når man leser teksten. Den sier:
        «Hva har CO2 forårsaket i dette årtusenet?»
        Og da må man jo begynne på år 2000. Videre så er det jo i denne perioden man nå observerer Hiatus, og det er ikke noe galt i presentere data for denne perioden når det er nettopp det som er i fokus, hvorfor stiger ikke temperaturen nå til tross for at CO2 i atmosfæren gjør det?

        Spørsmålet kan også stilles tilbake, og spørre om hvorfor gå tilbake til bare 50-tallet når man har data mye lengre tilbake i tid? Her har jo klimaindustrien valgt seg ut en periode (fra 50-tallet til nå) hvor det tilsynelatende er god korrelasjon mellom temperatur og CO2, og utelater tidligere målinger hvor denne korrelasjonen ikke er tilstede.

        Angående skala på figuren så ser jeg ikke noe galt i denne. Man kunne ha vurdert å bruke skala fra 0 til 1 grad Celcius, men det ville ikke gitt noen forandring. Forfatteren bak figuren har blitt stilt samme spørsmål og gitt ulike presentasjoner her:
        https://www.thegwpf.com/the-climate-scales-in-our-eyes/

        Ang

        1. «Og da må man jo begynne på år 2000. Videre så er det jo i denne perioden man nå observerer Hiatus»

          Jeg har problemer med å finne noen Hiatus (temperatur-utflating) i figuren til Raen. Men påstander om at Hiatus fortsatt gjelder baserer seg kanskje på andre data?

          Er f.eks. UAH og HADCRUT4 det samme?

          1. Figuren viser gjennomsnittsverdier. For å si om noe øker eller minker må man vurdere og beregne standardavviket. (Egentlig litt mer avansert) Først da kan man si om en endring er signifikant eller tilfeldig. Det er en figur i linken som viser standardavvikene på verdiene

  3. Hei, takk for at du er så raskt ute med å publisere disse dataene. Jeg var inne på UAH sin hjemmeside igår kveld uten å finne de nye dataene.

    Jeg har en kritisk kommentar: Du skriver «Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi en retur til normal temperatur.» Jeg tror dette er feil. Dersom du ser nærmere på dataene vil du se at middel før 1998 ENSO var omalg -0,1. Etter ENSO er midlet endret til +0,15. Altså en temperaturhevning på 0,25 gC. Du kan se en mindre hevning av middeltemperatur etter en mindre ENSO i 1983, og det ser ut til at siste ENSO i 2016 har ført til en økning av temperaturen på 0,15 gC (litt tidlig å konkludere).

    Det at temperaturen øker stegvis og ikke kontinuerlig (som middel) er omtalt i flere vitenskapelige publikasjoner. De fremhever dette som en indikasjon på at økningen i temperatur ikke skyldes økning i CO2, men at det er varmeutveksling med havet som bestemmer vår temperatur.

    1. Thendrup. Du reiser betimelig spørsmålet om å påvirke varig. Det er mye om’er og men’er rundt ENSO med tilhørende variabel språkbruk.
      Første effekt er at varmt vann strømmer tilbake over kaldere vann og brer seg ut over et enormt område med umiddelbar temperaturøkning i overflaten (og havnivå) – utvilsomt. Hovedpoenget er at dette ikke øker klodens energiinnhold. 2. ordens effekten er at det stråler ut mer varme iht. S. B.s lov. Slik sett omtales EL NIño sem en ‘skrostein’ i det østre Stillehavet. Men det er også, kall det 3. ordens effekter, endrede vindforhold, fordampning og skyformasjoner, og varmen sprer seg også videre langs og på tvers av den tropiske sektor helt til nordlige områder hevder noen. Det påvirker også utstrålingen i området. Så det er et komplisert mønster mhp. såvel temperatureffekter i overfaleten som relasjonen til energier.
      Også HadCRU hadde i sin tid utsagn om at fjernet man super El Niñoen så ble det liten endring i Hiatus. Kjenner ikke nåværende utsagn fra dem. Men Aaslid henviser til Spencer som får stå inne for beregningen. Ut i fra ovenstående er det nok satellitt-målinger (ikke bakkemålinger) som må til for å sortere ut slik effekt.

      Det viktige med temperaturjusteringer nå, av den ene eller andre typen, er jo hvordan det slår ut i forhold til 60-års syklusen med maks rundt 1940-45 og om den gjentar seg i nåværende tider. Likeledes om 1000-års syklusen til solen. I den sammenheng er det å fjerne El Niño effekten relevant. Om det i andre sammenhenger er litt mer eller mindre T-økning så er det primært fordelaktig for kloden uavhengifg av årsak.

  4. Aaslid unnlater å trekke fram det som er virkelig interessant med UAH-temperaturen i januar 2020: den er høyere enn den var i januar 2016 (og i januar 2015 og 2017) som er det varmest året som hittil er målt. Årsaken den gang var en sterk El Niño i kombinasjon med global oppvarming. Hva kan årsaken til den rekordhøye januartemperaturen i 2020 være når vi nå er i en Niño-nøytral situasjon? Vi venter i spenning på en «Aaslidsk forklaring». Kanskje han må avlyse den såkalte pausen til neste år?

    Så minner jeg om at det er liten grunn til å påstå at UAH-serien er den med høyest kvalitet som Aaslid gjør. Det er påvist feil i disse målingene flere ganger (se f.eks Science 2005, vol 310) og Christy/Spencer har motvillig vært nødt til å justere (er det jukstere Aaslid kaller det?) serien i langt større grad enn de bakkebaserte seriene. RSS bruker de samme data som UAH og kommer fram til en langt høyere trend (kraftigere oppvarming) enn UAH. Og når vi snakker om satellitter: vi må ikke glemme AIRS (Atmospheric Infrared Sounder) som måler overflatetemperatur (bakken) fra satellitt uavhengig av bakkemålingene. Fra 2003 viser målingene fra AIRS svært god overensstemmelse med bakkemålingene, faktisk ligger de litt over, altså betydelig større oppvarming enn UAH.

    Helt til slutt lurer jeg på hvordan figuren CO2 og temp-utviklingen Aaslid presenterer oss for ville sett ut dersom skalaen på venstre y-akse endres fra 0-2 til 0-0,5. Kanskje Aaslid kan ordne det for oss?

    1. Jeg observerer at det tolkes ulikt i spørsmålet om global temperatur fortsatt øker, selv om man tar utgangspunkt i samme data (UAH-serien). Finnes det ikke noen statistiske metdoer man kan utføre på dataene for å få et entydig svar?

    2. Presterud! Den milde januaren i år har ingenting med klimaendringer å gjøre, men folk tror det…

      ET MILDT OG VÅTT VINTERVÆR ER VENTET DE NESTE TRE MÅNEDENE. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, som skjer uavhengig av global oppvarming i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P92Lze/klimafenomen-gir-varme-vinterprognoser-ingenting-med-klimaendringer-aa-gjoere

      Milde vintre
      Her i listes opp vintre som var spesielt milde mellom 1172 og 1890. En periode på nesten 800 år.

      I 1172 ble løvskogen grønn og fuglene ruget i februar
      I 1289 var det ingen vinter
      I 1412 blomstret trærne i mars
      I 1538 var hagen dekket med blomster i januar.
      I 1572 var året likt 1172 da løvskogen var grønn i februar og fuglene ruget.
      I 1585 stod det kornaks ved påsketider

      I årene 1606, 1609, 1618 og 1692 var det hverken frost eller snø.

      Den milde temperaturen vinteren i 1781 og likeledes 1807 og 1822 anføres som et særsyn i hele den metrologiske historie.

      I 1795 stod termometret bare en gang under null. Ellers viste det 8,5 -10,5 graders varme.
      I 1890 var det utsprungne blomster i Januar og potetsetting på Jæren i mars
      1 1898 var vinteren så mild at det ikke en gang ble is til eksport

      Ivar Kristensen Gjesbakk (1872-1959) fortalte at i 1890 var han dreng på Jektstrand i Sjona. Denne vinteren var han med på Lofotfiske. Da de kom hjem 20. april var det full sommer. Kyrne gikk ute på beite, og gresset var 15-20 cm langt. https://www.nrk.no/nordland/denne-posten-er-delt-over-12.000-ganger-pa-facebook_-dette-sier-klimaforskerne-1.14864170

      Avisutklipp viser også at oppvarmingen av Arktis begynte mye tidligere enn det klimaforskningen hevder. Oppvarmingen av Arktis var observert allerede i 1918.

      I følge en artikkel i Washington Post 02.11.1922 begynte en oppvarmingen i Arktis allerede i 1918. Da denne artikkelen ble spredt i nyere tid vakte det så stor oppmerksomhet at den ble faktasjekket på nettstedet Snoopes. Artikkelen er ekte! https://www.snopes.com/fact-check/warm-welcome/

      Det spesielle er at dette, blant annet, skjer samtidig med endringer i magnetskjoldet og de magnetiske polene, og en oppvarming i hele universet.

      De siste 150 år har magnetskjoldet som skal beskytte oss mot den ekstra sterke sola i vår tid (den er nærmere jorda enn på mange tusen år) svekket seg med ti prosent.

      https://www.dagbladet.no/nyheter/disse-skal-finne-ut-hvorfor-jordas-magnetfelt-synker/61829186
      https://forskning.no/stjerner-klima/sola-mer-aktiv-enn-pa-8-000-ar/1050037

      I tillegg fant NASA i 2008 en sprekk i magnetskjoldet som var større enn fire jordkloder. Og det vil vel skape en rekke lokale variasjoner, som f.eks nordeuropa nylig? https://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2008/16dec_giantbreach

      Et annet godt tegn på at disse klimaalarmistene som har bommet med sine varsler siden 70 tallet, ikke har snøring på hva de driver med, er denne:

      De har nylig funnet TO HULL I MAGNETSKJOLDET hvor jordas atmosfære lekker ut i rommet og solpartikler slipper inn. Det ene er over Svalbard og det andre over Antarktis. Hvor mye betydning kan dette ha? https://www.nrk.no/nordland/her-lekker-jordas-atmosfaere-ut-i-rommet-_-nasa-og-forskere-vil-forsoke-a-finne-ut-hvorfor-1.14319721

      Det skjer endringer i hele universet…. Kanske menneskeskapt CO2 slipper ut i universet og varmer opp planeter som mars? Scientists from Nasa say that Mars has warmed by about 0.5C since the 1970s. https://www.thetimes.co.uk/article/climate-change-hits-mars-qw79j9xt0zx

      ENTIRE SOLAR SYSTEM IS HEATING UP! SCIENTISTS BLAME SOLAR WARMING (Space News 10/06/2015) https://www.space.news/2015-10-06-entire-solar-system-is-heating-up-scientists-blame-solar-warming.html

      Det å tro at 0,04 prosent CO2 i atmosfæren (vi tåler godt det dobbelte) skal stå bak varmen med så mange variabler, blir som å tro på julenissen, men så finnes det da også mennesker som tror på en Flat jord og det finnes de som fornekter Hollocoust og mye annet, så hvorfor ikke.

      1. Jeg tror Prestrud mener globale temperaturer de siste 6 år og ikke en enkelt observasjon av en fyr på Jektstrand i Sjona i 1890

        1. Jeg har forstått at for mye informasjon har samme effekt som for lite informasjon. Man makter ikke fordøye det så jeg skal forsøke å begrense meg, men du har sikkert, gjentatte ganger, hørt at temperaturen har vært stabil siste 1000 år, før den fra 80 tallet tok seg kraftig opp, den såkalt hockey-kølla? … eller varmeste noensinne? Eller at den milde vinteren i år skyldes menneskeskapte klimaendringer?

          Det stemmer nermlig ikke!

        2. Nettopp ,
          Prestrud liker vel å ha fokus på den rekordhøye temperaturen i januar 2020 , for å opprettholde at selv en milligrad temperaturforskjell er en tung faktor.
          En kan j gruble over hvor store usikkerhetsmargin man praktiserer på global temperatur?

          Problemet er at dette går igjen i forskjellige varianter som hele tiden har et mønster.
          Oppvarmingen skal begynne ca. år. 1950 slik hockeystickmesteren har tegnet det opp, Oppgaven later til å være at man holder herr Manns hockeykølle i orden.

          Vi kan også tillate oss å se litt tilbake hvordan varmeperioder ønskes å forsvinne så det ikke blir sjenerende humper i hockeykølleskaftet.

          Temperaturen skal være – eller gis inntrykk av å være – helt stabil i flere hundre år – det være seg MWP , LIA eller varmeperioder med smeling i Arktis i nyere tid – uheldigvis målt og dokumentert.

          Hva gjør den kvalitetsbevisste klimaforsker i slike tilfelle?

          Jo , man foreslår å fjerne slike fakta fra IPPC`s rapport – hvilket er dokumentert i dette referatet fra møtet og publisert av International Institute for Sustainable Development:

          Canadas og Norges delegasjoner ytret ønske om å fjerne en periode med høye temperaturer i Arktis – altså perioden 1925 til 1945!
          Sitat:
          «On text noting high decadal variability in Arctic temperatures,
          Canada, supported by Norway, suggested removing a specific
          reference to a warm period observed from 1925 to 1945. The
          Coordinating Lead Authors explained that “climate sceptics”
          often point to this warm spell to question the IPCC for not
          acknowledging such warm spells. Participants agreed to keep the
          reference.»

          Dokumentasjon , se side 5 spalten til venstre :
          http://enb.iisd.org/download/pdf/enb12319e.pdf

          Hva viser dette? Og denslags forlanges at vi skal ta på alvor?
          Hva i all verden slags klimaforskning er dette og hvem var det som representerte Norge og foreslo å fjerne fakta fra selveste «Gullstandarden» i klimavitenskap? Og gi den et misvisende helhetsbilde.

          Jeg har ikke sagt noe som burde vært sagt.

          I stedet fordypes man i siste klimavitenskapelig utredning fra University of South Australia om maur som nyter urin fremfor sukker og kan ifølge forskningen redusere klimagassutslippene
          https://www.eurekalert.org/pub_releases/2020-02/uosa-sap020620.php

      2. Haugen
        Det med hull i Jordens magnetfelt hørtes både interessant skummelt ut. Vi vet jo at den atmosfæren vi har i dag, er svært viktig for hvilken temperatur vi har på jordkloden. Hvis atmosfæren lekker ut gjennom slike hull i magnetfeltet vil det være aktuelt med flere spørsmål.

        Kan dette medføre at atmosfæren vår blir tynnere og til slutt i verste fall forsvinner helt? Kan en slik lekkasje og evt uttynning av atmosfæren medføre høyere temperatur på Jorden? Er det ting som tyder på at dette har skjedd før og at hullene i magnetfeltet etter hvert antakelig vil gå bort? Har det blitt målt at det er blitt mindre atmosfære eller mindre atmosfæretrykk i snitt? Er det noen som i det hele tatt fører systematisk kontroll med klodens atmosfære? Jeg vet ikke om du kan svare på dette. Det kan du kanskje, men det er så mange vitenskapelig utdanna folk på denne siden, at det kanskje er noen som kan svare på noe av dette.

        1. Vår atmosfære med alle sine bestanddeler holdes vel på plass av tyngdekraften skulle jeg tro. Siden Jordens overflate stort sett er vann, ca 70%, og havtemperaturen betyr mye for atmosfærens temperatur og derved vårt klima, er det vel grunn til å tro at klimaendringer ikke uten videre skjer brått og i stort omfang. Havet varmes som kjent opp av Solen og ikke av atmosfærisk CO2…
          Når det er sagt, så fins ca 98% av klodens CO2 i verdenshavene og kun 2% i atmosfæren. I følge Henrys Lov om Væsker og Gasser skjer det en kontinuerlig utveksling mellom hav og luft, det gasser i prinsippet ut ved stigende temp, fx i tropene og absorberes ved fallende temp i arktiske strøk.
          Empirisk forskning forteller oss at i det lange tidsperspektiv endrer temperaturer seg først og deretter kommer CO2-endringer. Stikk motsatt av dagens politiske fortelling…

        2. Nå vet jo ikke en gang ekspertene dette, men det viser også at klimaforskerne egentlig ikke vet noen ting, men jeg vil tro at vår intelligente natur har sine mekanismer. Blir det for mye av noe, så slippes det ut, og blir det for lite så minskes det.

          Jeg tror de hullene skal være slik, og at det er en del av vår naturs mekanismer. På meg virker det som om at vårt elektromagnetiske univers er levende og har sin puls. Når solaktiviteten øker så skjer kanskje en reduksjon i jordkjærnens aktivitet, og omvendt, men jeg har overhode ikke greie på dette

          Polene i verden er som polene på et batteri. I nord er Arktiske polen omgitt av land og det finnes ikke pingviner, mens i sør er polen omgitt av vann og det finnes ikke isbjørn.

          Jeg tror også at disse svarene finnes i vitenskapens laboratorier og ikke ved turer ut i rommet. Vi finner vårt elektromagnetiske duale univers på alle nivå, et mikro og makrokosmos. Dette prinsippet går igjen i alt (Katode/Anode)

          Men dette blir filosofisk fra en hobbyamatør som tror at universet er skapt, en vilje bak, og på det gamle visdomsord; Menneske kjenn deg selv!

          Har du lagt merke til at når du dusjer i glohett vann så blir kinn og skuldre kalde? Eller når kroppen får feber så setter den igang mottiltak?

          Jeg tror at hadde det ikke vært for at Vest-Antarktisk smelter undenfra som følge av en varmeplate på størrelse med en supervulkan, samt at det er funnet en rekke aktive undersjøiske vulkaner i havområdet utenfor, så ville det kaldere Antarktis fortsatt å øke sin is ettersom det minker i Arktis. Det er litt den sommer/vinter effekten som følge av blant annet aksetilten.

          Det er også meldt om et polskifte som vil skape store endringer, men også det er naturlig og vil neppe bli jordens undergang. Dette er mulig grunn til at magnetskjoldet svekkes, men da er det kanskje den undervurderte sola vi burde beskytte oss mot og ikke gå i CO2 tåka.

          Jeg tror dermed at større forståelse, og da åpen debatt om det, vil vise at det meste vi ser er naturlige prosesser, og at svaret kanskje ligger i oss selv. Det er ingen klimakrise.

      3. Sånn er det jo. Vi som har levd en stund vet at «grønne vintre» ble hyppig forekommende allerede fra 60-tallet uten at vi snakket om «klimakriser», «global oppvarming» eller tilsvarende. Dengang ble dette betraktet som naturens luner, noe vi måtte tilpasse oss etter beste evne.
        Her jeg bor, på Østlandet, ca 30 km fra kysten,, har det bare de siste tiår variert mye. For noen år siden var det døgnfrost fra Oktober til April og telen ble etter sigende halvannen meter på det meste. I år kom snøen på besøk allede i midten av oktober med 20 cm og skiføre. Det varte imidlertid ikke så lenge og siden har det stort sett vært barmark med blå temperturer om natta og røde midt på dagen. Sånn er det, været varierer, ingenting er «normalt» og til neste år kan det iigjen bli god gammel vinter med snø og minus fra Oktober til April
        Vi har hatt mange slike vintre de siste 50-60 år, det er vel det som er normalen, at det varierer mener jeg…

      4. Interessant å lese om ekstremt milde vintre, og det til og med fra perioden som omtales som den lille istid. Men jeg lurer litt på kildene til disse dataene. Og gjelder dette for «hele» Norge, eller for ett område, eller hva?

      5. Haugan. Interessant info. Dette er i tråd med mange beretninger og et nylig avholdt foredrag i KR. Det interessante er at plutselige, kraftige oppvarminger også kommer innimellom i lengre kaldere perioder. Hva er de bakenforliggende fenomener? Kan de ikke skje i dag? osv.

        Men fint om du har en referanse på dette. Det vil være fint å samleslik dokumentajon. For folk blir jo opplært til å oppfatte vær som klima. Da er det fint for oss å kunne parere med liknende info.

    3. Spørsmål til Prestrud fra en som synes CO2 hypotesen er usannsynlig og ikke forsøkt bevist i moderne tid, eksempelvis i dette århundre vi nå er inne i. Et eksempel, om man regner om jordens atmosfære til flateinnholdet på et A4 ark 210×300 mm vil CO2s 0,04% dekke et areal på ca. 2,22 mm2 resten av atmosfæren ca. 629 78 mm2.
      Når isotopmålinger viser 4% av 0,04% stammer fra forbrenning, vil i beste fall fossil forbrenning utgjøre 0,1 mm2 av øvrig atmosfære på 6299,9 mm2.
      Med disse spor av AGW tilført CO2 i luften, kan du forklare hvordan slike uhyre små mengder kan bety noe for klimaet på jorden?

      1. Sånn er det jo, 4% av 0,04% er svært lite, kun 0,0016% av den luften vi puster inn. Det er neppe sannsynlig at dette betyr noe for vårt globale klima. Den atmosfæriske CO2-konsentrasjonen har økt jevnt og trutt siden krigens dager mens globale temperaturer har levd sitt eget liv og gått ned i ca tretti år, steget litt i tjue og flatet ut siden årtusenskiftet.. Den påståtte korellasjon, samvariasjon mellom CO2 og temp, fins ikke. CO2-hypotesen må da erklæres død og begravet siden den ikke kan bekreftes med observasjoner den i virkelige verden…

    4. Klima handler vel ikke om rekorder i enkelte måneder eller dager. Dette jevner seg ut i et trettiårsperspektiv, som er definisjonen på klima. Vi vet at mellomkrigstiden ble oppfattet som svært varm og det fins mange avisrapporter som forteller om en havis i nord på retur at det var uvanlig varmt på Svalbard.
      Dette rekordfokuset synes derfor ganske uinteressant. Vi vet at vi befinner oss på en «moderne varmetopp» nå og at vi har opplevd en hiatus, varmepause, siden 1998. En periode uten signifikante globale temperaturendringer. Så får vi se hva fremtiden vil bringe, kanskje temperaturfall hvis vi skal feste lit til solforskere som Henrik Svensmark og hans team. De mener at siden solen nå beveger seg mot et Grand Minimum med svært lav aktivitet, vil det åpne for øket nivå på kosmisk stråling mot Jorden og øket skydannelse som en konsekvens. En svak sol og mer skyer/skygge burde normalt bety lavere temperaturer…

Kommentarer er stengt.