Global temperatur februar 2020

Vi har temperaturdata for februar fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for februar er med +0,76 C tydelig opp fra januar. Temperaturtrend er uendret fra tidligere måneder. Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Februar 2020 er med (+0,76 C) klart opp fra januar (+0,57 C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.

  • Nordlige halvkule tydelig opp til 0,96 o C nå, fra 0,60 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule nær uendret med 0,55 o C, fra 0,53 o C forrige mnd.
  • Tropene noe opp til 0,76 C nå, fra 0,62 C forrige mnd.
  • USA48 tydelig ned til 0,38 C nå, fra 0,73 C forrige mnd.
  • Arktis noe ned til 0,02 C nå, fra 0,12 C forrige mnd.
  • Australia tydelig ned til 0,30 C nå, fra 0,66 C forrige mnd.

Det fins ingen klimakrise

Dr. Spencer var i februar på en presentasjon for investorer i Pasadena, og har delt sine slides, som dere kan se her, hvor hovedpoenget er at det ikke fins noen klimakrise.
Noen av de mer useriøse alarmistene har lenge skremt med å sammenligne energien i global oppvarming av havet med energien i atombomber. Spencer har regnet litt og funnet hvor mye sola varmer havet med samme metode.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi en retur til normal temperatur.

NOAA i USA modellerer nøytrale forhold i sin ENSO status, i en fersk analyse (2. mars) oppgis det 60 % sjanse for våren, og for sommeren er det 50 % sjanse. Som man ser av prognosen kan det gå mot en La Niña til høsten.

Meteorologene  i Australia regner også med nøytral ENSO. De viser i en analyse 18. februar til nøytral ENSO-status til det vi regner som tidlig sommer.
Siste sommermåned i Australia er februar, og med mars måned starter høstsesongen. Men i år ser det ut til at klimaguden har hoppet over høsten for Tasmania, dette fotoet viser snøfall etter at svært kalde luftstrømmer blåste nordover fra Antarktis.

Støtt oss ved å dele artikkelen:
  • 239
    Shares
  • 239
    Shares

12 thoughts on “Global temperatur februar 2020

  1. Knut,

    det du sier er rett og jeg er enig med det jeg tror du prøver å formidle, nemlig at noen særlig pause er det ikke lett å trekke ut av denne figuren i allefall.

    Men selvfølgelig mener ikke Spencer at temperaturen stiger lineært 0,18 over land og 0,12 over hav. Det han sier er at hvis man tar datasettet og gjennomfører lineær regresjon så blir tallet 0,13. De prosesser som styrer klimaet er ikke i nærheten av å være lineære, og det er en av grunnene til min dype skepsis til denne CO2 teorien, det er ikke så enkelt. Hva som styrer temperaturen på kort sikt, dvs respons fra endret input med en horisont på noen få tiår, tror jeg simpelthen ikke at det er noen som vet.

    Mvh Magne

  2. Det er alltid steder på kloden som er kaldere eller varmere enn normalt. For Svalbard (Longyearbyen) kan man si at februar ble en uvanlig kald måned, selv om gjennomsnittet ikke kom under normalen, men det var bare såvidt. Gjennomsnittet for februar ble -15.5 kalde grader, bare 0,7 over normalen. https://www.yr.no/en/statistics/graph/9-14162/Norway/Svalbard/Svalbard%20Lufthavn%20Longyear

    Den nå vel 9 år lange perioden med månedsvise temperaturer over normalen var nå altså alvorlig truet. Nå var de to første dagene av februar relativt milde, på -6 -tallet. Dersom kuldeperioden hadde satt inn to dager tidligere ville gjennomsnittet for februar ha vært -16.3 grader, 0.1 grad under normalen. Den over 9 år lange trenden overlevde altså med et nødskrik, så klimaskremmerne slapp med skrekken i denne omgang og kan fortsette som før.

    Uvanlig stor is-utbredelse også:
    https://cryo.met.no/en/latest-ice-charts
    https://cryo.met.no/en/sea-ice-climate-indicator

    Mer is i Barentshavet i år enn i 2019 (mars), betydelig over 1981-2010 gjennomsnittet og helt i øverste del av standardavviket for denne perioden. Is-grensen går nå like sør for Bjørnøya, ismaksimum regnes rundt midten av mars. Kanskje vi i år som i fjor får se en politisk ukorrekt bamse som drar på sydentur over isen til Bjørnøya.

    Så spørs det da om dette bare er et blaff, men Barentshavet er blitt en grad kaldere de siste fem årene så det kan kanskje være en endring i trenden som er i emning. Den som lever får se.

    • Må vel tilbake til 2013 for å finne tilsvarende mengder iflg. NSIDC.ORG, men allikevel oppsummere de Mars med ”ranking as the thirteenth lowest monthly average in the satellite record” ,ikke med at man må syv år tilbake i tid for å se tilsvarende mengder is i Mars.

  3. Dere er veldig opphengt i denne pausen. 20 år er veldig kort tid. Hva om vi fremdeles ikke har nådd toppen av 1000-årssyklusen?

  4. Såvidt jeg kan se er denne februar måned en av de varmeste registrerte (første figur), mens mesteparten av innlegget fokuserer på andre ting. Jeg skjønner for eksempel ikke relevansen til bildet av et snødekt Tasmania. Er det ikke til en hver tid unormalt kalt et eller annet sted på jorda?

    • For de som er opptatt av en enkelt måned, ja, februar 2020 er garantert blant de fire varmeste observert av UAHs temperaturprogram.

      Tatt i betraktning at både FNs klimapanel og andre analytikere har fastslått at temperaturtrenden har lagt seg flatt etter en betydelig oppgang før årtusenskiftet, (en oppgang som tilsammen for forrige århundre var fra 0,4 til 0,7 grader, avhengig av hvilke data man stoler på). så vil man naturligvis på et slikt platå over tid få et nær uendelig antall rekorder for enkeltmåneder, uker eller dager, hvor hver “rekord” kan være 1/100 av 1 grad over forrige rekord, og hvor ingen av dem har statistisk signifikans.

      Det er den langsiktige temperaturtrenden som teller, slik den rapporteres av Dr. Spencer, av FNs klimapanel (neste rapport kommer i 2022), eller av andre profesjonelle analytikere.Vi ønsker naturligvis å være først ute med å rapportere når det kommer nye opplysninger om observert temperaturtrend.

      Angående det snødekte Tasmania, vi kunne valgt et foto fra fjellheimen i Norge, men siden alle forventer snø i fjellet i Norge nå med normale værforhold, så har dette liten eller ingen interesse. Tasmania er valgt siden det nå normalt ikke skal snø i Tasmania, under normale værforhold.

      Vi deler forøvrig din vurdering av at det til enhver tid er kaldere enn gjennomsnittet på store deler av kloden, og varmere enn gjennomsnittet på store deler av kloden. De yngste og de mest naive vil ofte glemme dette på grunn av den skjeve vinklingen når de ser på TV eller en avis.

      En meteorolog som ikke er redd for klimaministeren vil ofte si at unormalt vær er det normale været.

      • Enig i mye her, men en ting stusser jeg litt på.
        Det snakkes mye om varmepausen. Nå har jeg ikke kjørt noen statistisk analyse på datagrunnlaget til den øverste figuren.

        Men ved å studere den overnenvte figuren med det blotte øyet klarer jeg ikke å se en tydelig oppgang i temperatur som “stopper” ved årtusenskiftet (slik det hevdes). For meg ser det ut som temperaturen oscillerer (går opp og ned) rundt en relativt gjevnt stigende trend…

        PS: Med litt kreativitet kan jeg se for meg en “bratt” stigende graf fra 1979 til “toppåret” 1998″ som deretter flater ut. Men tror ikke det er en trend en kvantitativ statistisk analyse eller en annen form for glatting vil gi….

        • Klimapanelets folk gjorde en analyse av bakkedataene fra HadCRUT, som lå til grunn for hovedrapporten i 2013, hvor ny trend fra 1998 nevnes (0,04 C/tiår), men uten å gjøre oppmerksom på at ny trend har for lite oppvarming til at det er statistisk signifikant.. Dokumentasjonen skal finnes i i det tekniske underlaget for WH1.

          Det fins mange analyser før dette, den mest kjente er fra prof. McKitrick i 2014, som tok for seg flere databaser, inklusive UAH, som vi konsekvent forholder oss til (for mye arbeid å se på alle fem hver måned, og prof Humlum har jo allerede disse dataene på Climate4you).
          Ross McKitrick «…there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere.»
          https://m.scirp.org/papers/49307

          Legg merke til at McKitrick finner trendskifte i HadCRUT-dataene i 1995, altså flere år før tidspunktet IPCC benytter, og han har en betydelig usikkerhet for troposfæren, med 16 års pause fra UAH-dataene og hele 26 års pause fra RSS-dataene.

          Her er det en del å grave i for statistikere.

          • Er det kanskje den kraftige El Ninjo hendelsen i 1998 som redder det statistiske trendskiftet?
            Dersom El Ninjo hadde vært svak er det visuelle inntrykket at vi har en stigende temperatur trend opp til i dag.

        • Dr Roy Spencer forteller om en linjær økning på 0.13 grader per dec (1,3 grader på hundreår) fra 1979. Denne er svakt økende fra måned til måned.

Comments are closed.