Mindre oppvarming med kvalitetsdata

Vi har før vært innom analyse av datasettene for global temperatur som nå søkes brukt som bevis for klimakrisen, bl.a har Ross McKitrick kommet med skarp kritikk av datakvaliteten på flere av datasettene. Vi ser nå på en fersk analyse utført av Zoe Phin på temperaturdataene fra BEST – Berkeley Earth Surface Temperature, og igjen ser vi at med bedre kvalitetskontroll forsvinner mye av den globale oppvarmingen IPCC-leiren prøver å selge.

Berkeley Earth-prosjektet

Dette datasettet for global temperatur dukket opp høsten 2011 og ble raskt populært i IPCC-leiren, både fordi man fikk bekreftet den globale oppvarmingen og fordi man solgte en av hovedpersonene i forskergruppen, Dr. Richard Muller, som en skeptiker som hadde skiftet side og blitt alarmist. Ved ettersyn viste dette seg å være oppspinn, for alt man fant var en drepende uttalelse om Dr. Manns hockeykølle, som ingen seriøse aktører lenger vil forsvare.

BEST-prosedyren fulgte mønsteret i IPCC-leiren, (se fyldig omtale på WUWT her) først en gigantisk mediekampanje med konklusjonen fra forskningsrapporten, og så fikk det andre komme i ettertid. Det andre viste seg å være fagfellevurderingen av deres forskning, som lot vente på seg og som til slutt fant sted i en ubetydelig publikasjon . Enklere ble det ikke da andre hovedperson i forskergruppen, Dr. Judith Curry som var hentet inn sent i prosessen, var svært uenig i Mullers konklusjoner, eller det pinlige faktum at det ikke eksisterte noen fagfellevurdering da mediekampanjen rullet ut.

Hva er global temperatur?

Man starter med en samling termometre, som var ment for å måle temperaturen lokalt, og som derfor skulle vise seg senere å være lite egnet til å fastslå temperaturen på kloden. Det man beregner er avvik fra normal temperatur i en referanseperiode som skal være minst 30 år. Siden det for mye av kloden ikke eksisterte termometre i tidligere tider, så fant man på en passende temperatur, noe som ikke akkurat økte tiltroen til denne typen «forskning».

I perioden man undersøker har det kommet og gått termometre hele tiden, og data fra nye termometre har ikke vært sammenlignbare med data fra de gamle. Det har vært vanlig å prøve å korrigere for skifte av tiden på dagen man leser av temperaturen og for såkalte urbane varmeøyer, altså for varme fra lokal energibruk fra en befolkning som har økt i måleperioden. Korreksjonene er ofte svært lite seriøse, f.eks når GISS i sitt datasett korrigerte for urbane varmeøyer i storbyene, så ble deres varme data bare enda varmere.

Hver gang det oppstår en debatt rundt datakvaliteten, så viser IPCC-leiren til ovenstående forhold og bedyrer at alt er gjort etter vitenskapelig metode, og så later de som om forholdene i neste avsnitt ikke eksisterer. Deretter sjikaneres kritikere som klimafornektere for å stanse debatten, gjerne med assistanse fra subjektive mediefolk eller fra politikere som forsvarer den ønskede klimapolitikk.

Det man ikke har korrigert for er at termometre i større antall over tid kan gå fra å stå i landlige strøk til å havne på varme storflyplasser, at målestasjoner kan være nedlagt i Arktis, mens nye kommer til nær ekvator. Andre forhold er at stasjoner i fjellstrøk blir sjeldnere, mens nye ved vannkanten blir vanligere, uten at man tar hensyn til dette i datasettet.

Her er datasettet fra Berkeley Earth slik det er publisert:

Så kommer kvalitetskontrollen fra Zoe Phin, hvor man tar hensyn til det viktigste av dette, nemlig høyden over havet og avstanden fra ekvator. Hvis ikke det gjennomsnittlige termometeret holder samme avstand til ekvator og samme høyde over havet i hele måleperioden, så blir figuren villedende.

Slik ser temperatursettet ut etter kvalitetskontrollen.

De ti varmeste årene?

Da er vi klare til å foreta den obligatoriske pliktøvelsen hentet fra IPCC-leiren, hvor både store og små aktører fokuserer på å liste opp de ti varmeste årene (anomalier, dvs avvik fra referanseperioden som er 1950 – 80).

Med bruk av kvalitetsdata er kun fire av de ti varmeste i vårt århundre. Og 1850 viser seg å være varmere enn både 2015 og 2018.

  • Nr 1 – 2016 med 0.951589
  • Nr 2 – 1945 med 0.919349
  • Nr 3 – 1944 med 0.912231
  • Nr 4 – 2017 med 0.836485
  • Nr 5 – 1850 med 0.834285
  • Nr 6 – 1943 med 0.817560
  • Nr 7 – 2015 med 0.813036
  • Nr 8 – 2018 med 0.770258
  • Nr 9 – 1941 med 0.752998
  • Nr 10 – 1942 med 0.716632

Varmetrenden

Analysen avslutter med varmetrenden i perioden 1850 til 2019, som er på 0.013 °C/tiår. Det har altså bare blitt 0.22 °C varmere siden 1850, ifølge denne analysen.

Det interessante nå er om vi får se tilsvarende analyser av de øvrige datasettene. Hva vil de vise? Den globale oppvarmingen i BEST-dataene skyldes primært at termometrene har krøpet nærmere ekvator.

Figuren viser en svak trend opp mot normal temperatur etter Den lille istid, med sterke sykliske variasjoner rundt denne underliggende trenden.

Zoe avslutter med denne setningen: «What we have here is a great confirmation that mainstream climate science has gone off the rails.»

Flere har konkludert tilsvarende, men med en mye lunere ordbruk som «administrativt menneskeskapt klimaendring».

27 thoughts on “Mindre oppvarming med kvalitetsdata

  1. LOL! “Kvalitetsdata”! Et par timer med koding og en kjapp “korreksjon”? Dette skal liksom trumfe alle årsverkene som er lagt i å gjøre valide korreksjoner av ekte forskere? Jeg hadde forventet bedre av folk som hevder å ha forskerbakgrunn. Det er ikke vanskelig å se at dette er ubrukelig.

    Ett ord: Fagfellevurdering!

    • Om du skal regne ut volumet av en pyramide blir det ikke nødvendigvis riktigere om du bruker årsverk eller et par timer. (Kanskje tvert om).

      Desto flere korreksjoner, jo større blir usikkerheten.

      Fagfellevurdering (eller mangel på sådan) betyr ikke at noe er sant eller usant. Einsteins generelle relativitetsteori er heller ikke fagfellevurdert.

  2. Den 3 mars, allerede, kom NTB og met.no med nyheten om at denne vinteren er den varmeste på 20 år i Norge. https://www.met.no/nyhetsarkiv/den-varmeste-vinteren-malt-i-norge-pa-120-ar

    Jeg stusser på dette da det er full vinter i Trondheim 29 mars. I Troms og Finnmark er Mars og April historisk sett de månedene med mest snø, men i følge Met.no var vinteren over 3. mars. Er ikke det litt tidlig?

    Samtidig fikk vi vite at breene i sør Norge sannsynligvis legger på seg og at det ikke har vært så mye snø på 20 år. https://www.nrk.no/vestland/her-har-det-ikkje-vore-sa-mykje-sno-pa-20-ar-1.14927053

    Underlig, og det blir heller ikke nevnt at det 3. januar ble meldt et mildt og vått vintervær de neste tre månedene. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, SOM SKJER UAVHENGIG AV GLOBAL OPPVARMING i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P92Lze/klimafenomen-gir-varme-vinterprognoser-ingenting-med-klimaendringer-aa-gjoere

    Noen kommentar til dette?

    • Vinter er av Meteorologisk institutt i Norge definert som des, jan, feb. Om det er den varmeste på 120 år vet jeg ikke. Men hvis vi ser på relativt nær fortid, kommer vintrene i 1989 og 1992 ganske nært årets vinter. Årets vinter later til å være et statistisk utslag, likesom vinteren 2010. Siden klimaalarmen gikk i 1988, har vi ikke hatt noen signifikant trend mot varmere vintre i Norge

  3. Jeg synes denne presentasjonen var veldig interessant, og det blir spennende å se hvilke oppfølgingsarbeid dette kan gi.

    Jeg er ikke i tvil at klimaalarmistene har produsert materiale for å villede, eks hockeykurven, og det er påfallende hvor tidligere publikasjoner med tydelige kalde og varme perioder viskes ut i nyere arbeide. Til slutt blir det en grå masse hvor man ikke vet hva som er hva.

    Sånn sett liker jeg veldig godt satellittdataen som måler over alt, men disse går dessverre bare tilbake til 70- tallet.

    Historiske beskrivelser derimot har vi svært langt tilbake i tid. Og inntrykket mitt fra disse beskrivelsene er at det er dårlig korrelasjon mellom beskrivelsene og nyere presentasjoner på temperaturutvikling. Har naturvitenskapen malt seg så innmari opp i et hjørne at det er historikerne som må ta over?

  4. Det mest interessante med det som legges fram her er at det er så lett å se at det er galt, og hvorfor det er galt.

    Hvis man plotter dekningsgraden av Berkeley Earth datasettet – basert på 1° x 1° celler – finner man en svakt økende tendens fra 1900 til 1950. Dekningsgraden i den perioden ligger rundt 85% (og siden cellene ikke er like store, og det i denne perioden hovesakelig er området langt sør som mangler, er den arealmessige dekningen større).

    Men det er to vesentlige avvik, periodene 1914–1919 og 1940–1946. Ingen er vel i tvil om årsaken. I den siste dropper tallet ned mot 70%.

    Sammenlikner man den originale kurven med den «kvalitetskontrollerte», ser en at avviket er særlig stort i akkurat disse periodene. Og det er jo umulig at temperaturen går i været fordi vi ikke måler.

    Utgangspunktet for «kvalitetskontrollen» er å korrigere for at det ikke er full dekning over jordkloden. I det ligger det en antydning om at Berkeley Earth gruppen ikke har gjort det. Det er nok feil.

    Men det som virkelig blir storslagent, fantastisk, ubegripelig FEIL er måten «kvalitetsforbedringen» gjøres på: I stedet for å korrigere med eventuell forskjell i utviklingen i temperatur mellom breddegradene, korrigeres med forskjellen i selve temperaturen.

    • Raaen

      Her argumenterer du mot Zoe Phin, og ikke mot klimarealistene. Lenken til hennes nettsted står i ingressen, og det er bare å henvende seg til henne. Som du ser der, har hun svart høflig og utfyllende på alle kommentarer og hun kan sikkert hjelpe deg til å forstå egen analyse.

      Jeg anbefaler deg også å se på professor McKitricks analyse. Mener du han også tar feil?

      • Jeg tviler sterkt på at Phin skriver norsk, og jeg har kommentert på et norsk innlegg signert Geir Aaslid.

        Videre er min i kommentar helt i tråd med Klimarealistenes uttalte ambisjoner, som for eksempel «Klimarealistenes formål er å påvirke klimadebatten både nasjonalt og internasjonalt med pålitelig og realistisk kunnskap».

        For jeg kunne med presisjon, og uten at det er tvil, spesifisere hva som er helt galt i det dere oversatte og videreformidlet. Det dreide seg med andre ord ikke om «pålitelig og realistisk kunnskap».

        Så tror jeg dere gjør lurt i å vurdere muligheten for at Phin kan være en alarmist som har lagt en felle. For det er vanskelig å tenke seg at noen som fremstår som en så kompetent programmerer, kan ha gjort en så grov feil! Kanskje jubler Phin akkurat nå over å ha fått et helt vitenskapelig råd på limpinnen!
        —–

        I fall noen ikke fikk tak i poenget i mitt første innlegg: Datafilen fra BE består av en del klimatologi, som er estimerte gjennomsnittstemperaturer for perioden 1950-1980 i et 1° x 1° rutenett. Det er selvsagt varmest nær ekvator, kaldere ved nordpolen og enda kaldere ved sydpolen. Phin angir som man ser at i snitt minker temperaturen 0.133 °C for hver grad man beveger seg bort fra ekvator.

        Så har BE hoveddatasettet temperature, som på månedsbasis gir avviket fra temperaturene i klimatologi i det samme rutenettet. Der er det slik at det mangler en del data, mer jo eldre dataene er. Etter 1900 er det som mangler i all hovedsak langt sør.

        Phins påstand er at dette må korrigeres for. Det kan være verdt å merke seg at selv om det generelt er kaldest for de områdene som mangler, gir Phins korreksjon en økning i global temperatur. Det er jo interessant. Men hovedfeilen er man ikke kan bruke trenden i de absolutte temperaturene for å si noe som endringen i avvikene. For det kan jo godt være mulig at global oppvarming gjør størst utslag i polare strøk. For nordlige polare strøk var akkurat det en av de tidlige prediksjonene, som går tilbake til 60-tallet!

        • Raaen,

          Takk for kommentar. Jeg registrerer to forhold i din tekst.
          1) at du ikke vil fremføre din kritikk til Phin, Vanligvis er dette et tegn på at det er lite hold i kritikken, men jeg overlater denne vurderingen til leserne.
          2) du kommenterer ikke i det hele tatt hva hennes analyse går ut på, nemlig å avdekke at gjennomsnittlig høyde over havet og avstand til ekvator varierer sterkt i perioden BEST-dataene omfatter.

          Hvorvidt Phin skriver norsk er i denne sammenheng helt uten interesse, da vi begge vet du behersker engelsk mer enn godt nok til å ta i bruk kommentarfeltet hennes dersom du er interessert i å få svar på dine spørsmål.

          • Aaslid, takk for din respons.

            Nettet er fullt av blogger på alskens språk som setter arven fra Newton, Einstein, Bohr og de andre gigantene til side, til fordel for sitt eget spesielle tankegods.

            Det blir bare interessant å besvare fordi en organisasjon med et helt professorråd stiller seg bak det.

            Jeg registrerer at du ikke vil adressere min faglige innvending. Vanligvis er dette et tegn på at man ikke kan, men jeg overlater den vurderingen til leserne.

            Ditt punkt 2 viser bare at du ikke har forstått mitt poeng – jeg har påpekt nøyaktig hva hun gjør banalt feil.

            • Raaen,

              Hadde Einstein levd i dag, så hadde han publisert sin relativitetsteori på egen blogg.

              Din kritikk er irrelevant i forhold til Phns korreksjon for varierende avstand fra ekvator og høyde over havet. Når du ikke skjønner at dette må det korrigeres for, da er det intet grunnlag for debatt.

              Professor McKitrick har publisert lignende kritikk, men du liker vel ikke den heller?

  5. Aaslid og KR; dette er helt vilt, det dere kommer med:

    For det første: Hvem er Zoe Phin? Finner ingen publikasjon eller info om vedkommende. Er dette en klimaforsker? Korreksjoner er naturligvis allerede gjort for datasettene, FØR de ble publisert. Men skal vi tro at dette fremdeles er nødvendig, slik KR fremstiller det, melder det seg umiddelbart flere problemer og ubesvarte spørsmål:

    1. Hva er forklaringen på det bratte fallet etter 1945 i de «korrigerte» dataene? Ca. én hel grad C på bare 10 år er hinsides det noen har rapportert siden temperaturmålinger startet.

    2. Oppvarmingen siden 1960 er, slik Phin riktignok viser, upåvirket av justeringene som Phin har gjort. Mer interessant er det at oppvarmingen etter justeringene blir ca. tre ganger raskere (!) enn før toppen i ca. 1945. Hva er så de fysiske forklaringer på dette, dvs. hva er de naturlige (og menneskeskapte?) driverne som har endret seg så dramatisk. Minner i denne sammenheng om at solaktiviteten har vært jevnt avtakende siden ca. 1950…

    3. Oppvarmingen etter ca. 1960 er ifølge de korrigerte dataene også meget jevn, kanskje sogar med en liten akselerasjon de siste 30 år. Dette stemmer overhodet ikke med KR sin stadige gjentakelse om at «Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell», sist publisert i februar 2020 UAH-data?

    Minner også om at ikke bare Berkley-dataene, men alle globale datasett viser samme trend i hele perioden. Hvis verden utenfor KR, WUWT mfl. skal tro denne historien, holder ikke å påstå at anerkjente data er feil, når man samtidig ikke kan vise til en fysisk årsakssammenheng som er rimelig (og som stemmer med anerkjent forskning for øvrig). Det savnes også at noen klarer å publisere disse «korrigerte» dataene.

    • Lackner,

      Her argumenterer du mot Zoe Phin, og ikke mot klimarealistene. Lenken til hennes nettsted står i ingressen, og det er bare å henvende seg til henne. Som du ser der, har hun svart høflig og utfyllende på alle kommentarer.

      Det bratte fallet fra ca 1945 finnes i rådataene, og prof Humlum har selv vist til 50-års trenden i HadCRUT dataene, så du er uinformert når du kritiserer det bratte fallet fra 1945.

      Forøvrig er ikke BEST-dataene uavhengig av de andre datasettene for bakkemålt temperatur, de bruker alle i vesentlig grad de samme termometrene, med ulike subjektive juksteringer lagt til.

      Siden du ikke viser til bedre data selv eller påpeker regnefeil i Phins analyse, er det uinteressant å diskutere med deg utifra dine feilaktige premisser.

        • Hvilken del av disse to korte setningen er det du har problemer med?

          «Her argumenterer du mot Zoe Phin, og ikke mot klimarealistene. Lenken til hennes nettsted står i ingressen, og det er bare å henvende seg til henne.»

          • Jeg har ikke problem med noen av delene. Poenget er at dere publiserer og støtter dere til analysen. Da burde dere kunne gi gode og spesifikke svar på det faglige innholdet og årsakssammenhengene i den, også. Hvis ikke ser det ut som dere ikke har oversikt over hvordan dette passer inn i klimaforskning.

            • Feil igjen, Lackner.

              Zoe Phin har publisert sin egen analyse av BEST.dataene for temperatur.

              Klimarealistene har lenket til, og sitert fra Zoe Phins analyse. Publisere og sitere er to ord med ulik mening.

              • Kan redaktøren fremover spesifisere mer tydelig om han og / eller Klimarealistene stiller seg bak det som publiseres på denne siden? Det blir veldig vanskelig å delta i en debatt om man ikke vet hva den andre part egentlig mener

  6. Hagen,

    Spørsmålet ditt er besvart når du blir oppmerksom på at denne setningen din er feil:
    «Jeg trodde temperaturavhengigheten med høyde over havet og breddegrad uansett ble visket bort ved at man trekker fra gjennomsnittlig verdi målt på samme sted.»

    Termometrene står ikke på samme sted i hele måleperioden, og mange av dem eksisterer ikke engang i store deler av perioden, så BEST-prosjektet (og mange andre) har sammenlignet epler og bananer.

    Hva blir den gjennomsnittlige lengden på en banan når halvparten av objektene i undersøkelsen består av epler?

    • Takk for svar!

      Hvis dette er feil:
      «Jeg trodde temperaturavhengigheten med høyde over havet og breddegrad uansett ble visket bort ved at man trekker fra gjennomsnittlig verdi målt på samme sted.»

      Hvordan er det da vanlig å beregne global temperatur? Ved bare å ta et enkelt gjennomsnitt av målepunkter? I såfall skjønner jeg relevansen med datatransformasjonen til Zoe Phin….

      • Så vidt jeg kan se er det enklere å forholde seg til global temperatur for ett enkelt år, for i løpet av så kort tid er det lite forflytninger av termometre. Men det er flere gjenstående utfordringer, spesielt for bakkemålt temperatur, siden det meste av kloden mangler termometre og man derfor modellerer for disse områdene.

        Rutinene for de enkelte målesettene skal være oppgitt i den tekniske dokumentasjonen hos de enkelte aktørene. For en enklere gjennomgang av kvalitet, så har prof. Humlum mye god informasjon på sitt nettsted climate4you.com.

  7. Skulle vært artig og sett hvordan kurven ble seende ut om byoppvarming også ble korrigert….

  8. Da kan en vel fastslå at endringene i perioden er lik null!

    Jeg måler med jevne mellomrom Co2 innholdet i lufta utendørs. Normalt ligger det vinterstid på litt over 400 ppm. Sommeren ligger det litt over 390.
    For et par dager siden målte jeg og det lå på 391 ppm. Det er 12 -13 ppm under “normalen”.I alle fall her jeg bor midt i sør Norge på ca 550 moh
    I dag 19.3 måler jeg 391 – 392. Luftfuktigheten ligger på 35,5.

    Nå er ikke nedgangen i Co2 innholdet vinterstid stor, men kan noen ha teorier om hvorfor dette skjer?
    I disse Covid19 tider er det mindre flytrafikk, men kan det påvirke målinger på bakkeplan? Kan vestavind over tid ha noe å si? Målingene er foretatt i noen varmegrader, kan det ha noe å si?
    Eller går Co2 innholdet nedover generelt?
    Om noen har svar eller teorier ser jeg frem til det!
    (Innendørs er det 747 ppm, helt perfekt!! Luftfuktighet på ca 40.)

  9. Det er mildt sagt en dramatisk forskjell mellom de to figurene (før og etter datatransformasjon av Zoe Phin).
    Jeg stiller meg derfor litt undrende på troverdigheten til dette.

    Jeg skjønner f.eks. ikke helt motivasjonen for datatransformasjonen. Er det fordi det er kaldere lengre mot nord og høyere oppe? Eller er det fordi temperaturendring varierer med breddegrad og høyde over havet?

    Jeg trodde temperaturavhengigheten med høyde over havet og breddegrad uansett ble visket bort ved at man trekker fra gjennomsnittlig verdi målt på samme sted. I så tilfelle virker en ny justering for temperaturvariasjon med breddegrad og høyde over havet meningsløs. Håper noen med mer kjennskap til temaet vil dele sine tanker om dette.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.