Konfrontert med ekte problemer får politikerne problemer med å fokuserte på de innbilte problemene, og dermed er klimakonferansen COP26 i Glasgow i november blitt avlyst. Det hele skal være «utsatt» med ett år, uten at ny dato er fastsatt. Her er det vi vet så langt.

En glimrende beslutning

Dette er bra for planeten, bra for politikere og skattebetalere i vestlige land og ikke minst bra for innbyggerne i Glasgow som slipper å bli plaget i år av ca. 30 000 av de galeste grønnreligiøse aktivistene som befolker denne planeten.

Dette er aktivister som er lønnet med dine og mine penger, og som beklageligvis dominerer den statlige klimaforvaltningen samt en rekke grønne og i økende grad uredelige NGOer.

Dette er den beste nyheten så langt som en følge av den miserable korona-pandemien som nå pågår. For statsminister Boris Johnson er det også en god beslutning, siden han kan unngå belastningen med å selge den ikke eksisterende klimakrisen til en i hovedsak avvisende befolkning i landet.

Ingen tegn til bedring for FN-systemet

For de mange i FN-byråkratiet som i lengre tid har vært rammet av klimakrise-viruset, er det ingen tegn til bedring. FNs klimasekretær Patricia Espinosa, uttaler at COVID-19 er «the most urgent threat facing humanity today, but we cannot forget that climate change is the biggest threat facing humanity over the long-term».

Forberedende møter bl.a i Columbia og Tyskland er blitt kansellert på grunn av pandemien, og de involverte har tydeligvis ikke evnen til å organisere seg digitalt. Vertskapet under ledelse av forretningsminister Alok Sharma (skjermklipp fra Sky News) har også sett seg nødt til å bruke mye av sin tid på utfordringer som faktisk eksisterer.

Både Sky News og BBC var tidlig ute med nyheten. Også i NRK var det lite begeistring å spore over denne avlysningen, Der intervjuet man istedet en rekke av de troende, med dette sitatet fra klimaminister Rotevatn som en avsluttende trosbekjennelse «her hjemme fortsetter regjeringen jobben med å kutte utslipp med uforminsket styrke».

Solnedgang for klimasekten

GWPF observerer et døende klimahysteri.

For klimasekten eller vekkelsen som ofte betegnes som klimatismen er dette begynnelsen på slutten. Klimahysteriet ligger nå for døden i en rekke vestlige land.

Landene som nå må bruke store ressurser på å rydde opp i og etter en høyst observerbar koronakrise, vil gjøre det vanskeligere og vanskeligere for denne sekten å legge beslag på de enorme pengebeløpene de i årtier har greidd å karre til seg som avlat og kollekt fra mer ansvarlige politikere.

Det vil ikke lengre være mulig for de troende å selge en klimadommedag som bare eksisterer inni klimamodeller som i beste fall bare er villedende. Opposisjonen er sterk, både fra ledende naturvitere og i befolkningen hvor bare et mindretall har latt seg lure til å tro at klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte (35 % for Norge, se KN 261).

Det blir solnedgang for klimaminister Rotevatn og den mer innbitte kjernen av hans likesinnede i V, MDG og SV. Og før de rekker å avholde konferansen ett år senere, skal det være valgkamp i Norge. Da får befolkningen anledning til å velge vekk de galeste grønne, som det fins for mange av i de fleste andre partiene.

Det siste ekstreme tilfellet forårsaket av klimakrise-viruset her hjemme er Høyres Lene Westgaard-Halle som i Tønsberg Blad for ca. en uke siden var ute med påstanden om at «Plantene kan drukne i karbondioksid».

8 kommentarer

  1. Å se i nyhetene at noen bruker viruskrisen vi nå er oppe i til å snakke om klimaendringer og hav som stiger på øyer vi vet synker, gjør meg kvalm. Slutt å prate om klimaendringer nå, vi har et mye alvorligere problem for øyeblikket. At det snør på steder langt lenger syd en normalt bryr de seg ikke om. Trodde vi snakket om global oppvarming, men de bruker kun Norge og norlige områder pluss øyer som vi vet synker i bevisene sine.

  2. Det kommer alltid lyspunkter i nødens stund. Mangler bare «Maunder minimum» de nærmeste årene så er «klimakrisen» kun et vondt kapittel i historien.

    1. Det er vel når «Maunder minimum» inntreffer at vi faktisk kan få en klimakrise. Men da kan man neppe skylde på mennesker.

      1. Det er riktig men da skriver vi ikke klimakrise med apostrof tegn. Da er det alvor.

      2. Stenødegård – Selvfølgelig kan det komme en slags klimakrise ved sterk nedkjøling av planeten. Men enn så lenge skriver vi klimakrise med apostrof da det ikke er noen klimakrise.

      3. Et solminimum de neste tyve årene hvor global temperatur synker med 0,5 grader tar oss bare tilbake til temperaturene rundt 1950, og det utgjør ingen klimakrise.

        Ei heller et Maunder minimum, men overskuddet i matforsyningen kan bli mindre. Mangel på mais til biodiesel er ett eksempel.

        Det kan derimot bli krise for de mange aktørene som lever godt på å loppe dumsnille politikere for klimakrise-bevilgninger.

Kommentarer er stengt.