Klimahvitvask i Aftenposten

Redaktøren faktasjekker Aftenpostens grønne faktasjekk, et oppslag over to sider fra Per Chr. Bjørkeng, hvor denne journalisten med NTNU-bakgrunn spør: Kan det hende at Folkeaksjonen mot klimahysteri stiller noen gyldige spørsmål? Oppslaget har alle kjennetegn man forventer fra en hvitvask, og til alt overmål er påstandene som sjekkes svært upresise og svarene avisen selger deg aldeles ukritisk er fra to lobbyister i klimaindustrien, som på ingen måte kan selges som uavhengige aktører. Aftenposten følger her opp en lang tradisjon med ukritisk å formidle IPCC-leirens propaganda.

Hva faktasjekker vi?

Vi definerer også den viktige problemstillingen, til erstatning for den innbilte, som både Aftenposten og deres uavhengige kilder ønsker å forholde seg til, og faktasjekker Aftenspostens svar på denne. Vi oppgir i motsetning til avisen våre naturfaglige kilder. Aftenposten siterer pussig nok ikke noe fra Folkeaksjonen mot klimahysteri som det er mulig å forholde seg til, i motsetning til andre faktasjekkere. Vi har sitert avisens påstander og hovedpunktet i svarene med skjermklipp, og viser til Aftenpostens lørdagsutgave for resten av teksten i deres seneste klimahvitvask.

1: Drivhuseffekten

Aftenposten unnlater å definere klart drivhuseffekten de diskuterer, og avisen skjuler med ordene «Noe midt imellom» at stortingsmeldingen formidler kvasivitenskap. Sentralt her er å fastslå de dominerende aktørene i det som utgjør drivhuseffekten.

Det som skjer i drivhuset, fra Stortingsmelding 21: « …Drivhuseffekten er altså at vanndamp, gasser og partikler i atmosfæren virker som takene og veggene i et drivhus», er det motsatte av hva som skjer i atmosfæren, og det er vist eksperimentelt at stortingsmeldingens formulering er helt feil (se KN190). Vegger og tak i drivhuset hindrer vanndampen i å ta med seg varmen ut av drivhuset og oppover i atmosfæren. Mens nederst i atmosfæren kan luften bevege seg helt fritt i alle retninger, og her i nederste kilometer skjer denne energitransporten nesten 100 % ved hjelp av vanndampen og skyene.

For en vitenskapelig oppsummering av drivhuseffekten, se KN163. Aftenposten svikter ved å unnlate å klargjøre at øvrige drivhusgasser ikke har noen vesentlig rolle i forhold til dominansen fra vanndamp med skyer.

2: Temperaturutviklingen

Aftenposten tar for seg en påstand for de siste to tiårene, og svarer med å vise til en økning fra de tre foregående tiårene, samt å blande inn en energiutveksling i 2016 mellom hav og atmosfære (værfenomenet ENSO i Stillehavet), som normalt ikke endrer global temperatur utover en sterk men kortvarig topp eller bunn. Avisen cherrypicker voldsomt med ordene «Men fra 2016 har den økt voldsomt», som muligens kommer fra «uavhengige» Bjørn H. Samset i Statens Institutt for Klimapolitikk (idag mer kjent som Cicero, etter navneskifte for å skjule at de ansatte jobber med klimapolitikk).

Sannheten er at temperaturen i alle fem datasett for global temperatur har falt i rykk og napp fra den ENSO-påvirkede toppen i temperatur tidlig i 2016. Dette vet selvsagt enhver «klimaforsker», og en genuint faktasjekkende journalist med fartstid fra NTNU kan ikke unngå å snuble over disse faktaene.

Sentralt her er de lange trendene, ikke et tiår eller tre. Det er overhodet ingen tvil om at det er vesentlig kaldere i dag enn i varmeste del av bronsealderen (3-4 Celsius i Norge, 7-10 C i Kina), og merkbart kaldere nå enn for 1000 år siden (1- 2 C i Norge).

Klimaforskere skriver i Folland et al følgende om rykk og napp i utviklingen av temperatur fra 1896: «We divide the instrumental record into five periods, three exhibiting GST slowdowns or actual cooling (1896–1910, 1941–1975, and 1998–2013 and its subperiods 2001–2010 and 2001–2013) and two strong warming periods (1911–1940 and 1976–1997).»

Det har altså bare eksistert sterk oppvarming i 50 av de siste 125 årene. Hvorfor skjuler Aftenposten at det har vært nedkjøling minst like lenge?

FNs klimapanel skriver selv i siste hovedrapport fra 2013 (WG1AR5, kap 11, side 1010) om trenden i temperatur før og etter pausen som startet i 1998 «~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012»

Hvorfor skjuler Aftenposten at den sterke oppvarmingen som startet på 1970-tallet, stanset i 1998?

Det er ingen som er 100 % sikre på om vi fortsatt har en varmepause, eller vet like sikkert om det vil bli varmere eller kaldere når pausen er over. Men selv i klimaindustrien har de helgardert ved å skrive følgende: «For de neste par tiårene vil naturlige variasjoner være viktigere enn de menneskeskapte klimaendringene for å forklare endringer i temperaturen og andre meteorologiske parametre».

Cicero hevder altså, godt gjemt bort og når Aftenposten ikke er til stede, at naturlige variasjoner vil styre klimaet i kjølende retning de kommende tyve årene.

Det er altså ingen tvil om at det er mulig å finne perioder med sterk oppvarming, men det er usant at verdens temperatur har økt jevnt siden 1970-tallet, eller at den har økt voldsomt fra 2016.

Sentralt i forsøkene på å skremme befolkningen er triksing med aksene i viste figurer, med en oppblåst skala for temperatur (brøkdeler av grader – vertikalt) og en sammentrykt kort skala for tid (år – horisontalt). Med samme skala på vertikalaksen som på et lesbart kvikksølvtermometer man før hadde utenfor vinduet, samt et betryggende høyt antall år på horisontalaksen er det intet igjen for Aftenposten eller klimaindustrien å skremme med. (se figuren over).

Global temperatur har vært bemerkelsesverdig stabil over mer enn 150 år! Dette i motsetning til den vesentlige temperaturforskjell folk flest opplever mellom natt og dag eller mellom sommer og vinter.

Her kan mange være enige med redaktøren i at det er vanskelig å unngå å konkludere med at Aftenposten medvirker til bedrageri.

3: Usikkerhet om menneskets bidrag

Her er vi ved en av Aftenpostens helligste kuer hvor kannestøperiene står i kø, myten om at alle klimaforskere er enige, den såkalte konsensus. Sentralt her er å kunne skjelne mellom to helt ulike forhold: først det at mennesket kan ha en uspesifisert virkning på klimaet, og derpå at vår påvirkning på global temperatur etter 1950 er minst halvparten.

Det første er ingen uenige i, mens siste påstand er det politikerne som styrer FNs klimapanel har vedtatt som tekst i hovedrapportene. Denne siste påstanden får bare støtte i 0,3 % av nesten 12 000 rapporter fra klimaforskere, jfr KN78. Grunnen til dette er mangelen på bevis, så her opptrer enkelte svært lite redelig med sin ensretting.

Som dokumentert før, har Aftenposten gått til ekstreme skritt for å hindre selv ledende vitenskapsmenn fra Det Norske Vitenskabs Akademi, i å ytre seg i avisens Viten-spalte om dette forholdet.

Observasjonene i naturen er svært entydige når det gjelder den forsterkede drivhuseffekten fra våre utslipp: «The enhanced greenhouse effect has not yet been detected unequivocally in the observational record.» (IPCC 1990: Climate Change: The IPCC Scientific Assessment. Cambridge University Press, 212 pp.).

Aftenposten svikter grovt når de unnlater å klargjøre at selv FNs klimapanel skriver at den forsterkede drivhuseffekten ikke kan observeres. Selv i dag, 30 år senere, er denne effekten bare observerbar inne i klimamodeller som i beste fall er villedende.

5: Forfalskede temperaturdata

Aftenposten opptrer her uredelig når de skjuler at det finnes to grupper av korrigering av temperaturer. Først de faglige korrigeringene, som skyldes en rekke forhold hvor ingen er uenige i behovet for korreksjon for å få sammenlignbare data. Derpå de politiske korrigeringene som ikke kan forsvares faglig.

Avisen prøver å innbille leserne at alle korrigeringer er faglige og forsvarbare, mens det finnes tallrike eksempler på at dataene manipuleres, juksteres, tilpasses, administreres og/eller tortureres (kjært barn har mange navn), inntil de stemmer med IPCC-leirens politiske behov.

Virkeligheten er at dataene ikke er gode nok til å bevise at det fins en klimakrise, at det vi har blir misbrukt og at all kritikk undertrykkes av media i beste DDR-stil for å skjule dette.

Et godt eksempel er professor Humlums påpekning av administrativ menneskeskapt oppvarming i dataene fra GISS, en liten forskergruppe ved Columbia-universitetet i New York. Aftenposten selger manipulerte GISS-data som NASA-forskning og assosierer dermed klimabedrageriet med månelandingene, til tross for at NASAs ansatte har forfattet et brev til USAs president hvor de ber ham trekke landet ut av Paris-avtalen.

Neste eksempel er drepende kritikk mot kvaliteten på mange av USAs målepunkter for temperatur, hvor det ble påpekt at hundrevis av stasjoner ikke tilfredstilte offisielle kvalitetskrav. Råtne temperaturdata forurenset dermed kvalitetsdata for de gode målepunktene, slik at de samlede dataene ble ubrukbare.

Kritikeren Anthony Watts ble utad hengt ut som klimafornekter, til tross for at han var en meteorolog med 30 års yrkeserfaring, og med banebrytende fagfellevurdert forskning som støtte for sin kritikk. Men i all stillhet nedla NOAA i USA i 2011 hele 600 av 9000 målepunkter for temperatur.

At gode temperaturdata var blandet med lavkvalitetsdata med urbane varmeøyer (UHI) var forøvrig godt kjent allerede i 1989 hvor Dr. Thomas Karl kom med sterk faglig kritikk. Han påpekte (se uthevet tekst i figuren) at forurensende temperaturøkning fra urbane varmeøyer var sterkere enn den globale oppvarmingen i det tyvende århundre, i USAs temperaturdata!
De gode dataene viser at 1930-årene var varmest i USA, deretter ble det kaldere, helt opp til 1989.

Dr. Thomas Karls fagfellevurderte forskning fra 1989 viser alene at Aftenpostens påstand er usann.

Konklusjon

Det er ikke nødvendig å faktasjekke den andre halvdelen av Aftenpostens grønne faktasjekk. Teksten er under enhver kritikk, og journalist Bjørkeng har nesten ikke huller i uvitenheten for temaet han bruker to helsider på i det som engang var en avis med solid bakgrunn for egne meninger.

One thought on “Klimahvitvask i Aftenposten

Comments are closed.