Klimakur 2030 – Klimarealistenes høringssvar

Forvaltningen har under «ledelse» av flere klimaministre fra Venstre gått ut med rapporten Klimakur 2030 hvor 60 ulike tiltak analyseres for å få ned «utslipp» av gasser i ikke-kvotepliktig sektor med 50 % i 2030, sammenlignet med 2005. Rapporten har møtt tildels skarp kritikk i media, men til nå ikke på naturfaglig grunnlag. En faggruppe fra Klimarealistenes Vitenskapelige råd gjør en naturfaglig evaluering av Klimakur 2030 i dette høringssvaret.

Forfatterne av høringssvaret

Høringssvaret er utarbeidet av en faggruppe på seks personer som alle er medlemmer av Klimarealistenes Vitenskapelige råd, som har høy kompetanse innenfor fagfelt som berører vesentlige deler av rapporten, og som i en årrekke har arbeidet med klimarelaterte spørsmål. Se vedlegg B for forfatternes kvalifikasjoner samt den kompetanse som ellers er i dette rådet.

Delene i vårt tilsvar

Vårt høringssvar er delt i fire, i tillegg til et sammendrag gjengitt nederst.
Del 1 – en oversikt
Her er faggruppens viktigste konklusjoner og dette er tilstrekkelig lesning for de fleste.
Del 2 – tiltakene er uten virkning
Denne delen tar for seg de viktigste tiltakene og begrunner hvorfor de er uten målbar effekt på det globale klimaet.
Del 3 – empirisk vitenskap
Her er en oversikt over observasjoner i naturen, eller vår klimahistorikk, både i det svært lange og det kortere tidsperspektivet. Vi viser at de endringene vi har observert de siste 150 år er innenfor, og forenlig med, all observert naturlig variasjon.
Del 4 – klimamodellering
Her viser vi at klimamodellenes scenarier for det fremtidige klimaet feiler grovt. De representerer noen utvalgte framtidsmuligheter uten betraktninger knyttet til hvor sannsynlige de er. Klimascenariene fra IPCC er i dag ikke brukbare som grunnlag for en rasjonell klimapolitikk.

Hvordan IPCC arbeider – vedlegg C

Vedlegg C er et sentralt dokument i vårt høringssvar, siden de fleste ikke er klar over hvordan FNs klimapanel (IPCC) arbeider, eller hva som er organisasjonenes mandat og hvordan politikken påvirker arbeidsform og budskap til offentligheten.

Sammendraget

Redaksjonen har lagt til avsnittsoverskrifter og illustrasjoner i denne teksten for å gjøre den lettere lesbar. Et avsnitt om elbiler er utelatt, sehøringssvaret for dette avsnittet.

Del 1 i rapporten Klimakur 2030 (KK30) analyserer 60 forskjellige tiltak for å få ned utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor med 50 % i 2030, sammenlignet med 2005. KK30 er meget grundig, og den underliggende analysen synes meget solid. En kostnadsanalyse for de enkelte tiltak er også utført. Samtidig underslås det ikke at enkelte tiltak vil påføre borgerne betydelige ulemper, i forhold til valgene de ellers ville ha foretrukket.

Vår hovedkonklusjon er at effekten av Klimakur 2030 vil være uten målbar virkning på det globale klimaet. De rapporterte kostnader synes ikke oppsiktsvekkende høye, og vi har grunn til å tro at de er undervurderte i KK30.

For å tvinge fram endringer som folk ikke er motiverte for, diskuteres ulike forutsetninger for å få dette til. Det tas til orde for statlige tilskudd for overføring av transport til bane og sjø, støtte til kjøretøy for biodrivstoff, investeringsstøtte for elektriske ikke-veigående maskiner og kjøretøy, teknologi for ammoniakk- og hydrogendrevne båter og skip og diverse tiltak i jordbruket. Slike tilskudd kvantifiseres ikke, men må nødvendigvis føre til betydelige utgifter på statsbudsjettet.

Klimakrisen som ikke finnes

Når man leser Klimakur 2030 får man inntrykk av at Norge og verden er på vei rett inn i en krise. Det motsatte er tilfellet. Årene fra 2010 til 2019 har vært det beste tiåret for menneskeheten noensinne inntil koronakrisen rammet oss. Den gode utviklingen fra 25 år tilbake fortsetter.

I denne perioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 % og forurensningen, spesielt i USA, har blitt halvert. Dødsfall pga klimarelaterte hendelser i verden har sunket med mer enn 90 % de siste 100 år. Landbruksproduksjonen øker over hele verden, kornavlingene er firedoblet siden 1960, og prognosene framover er meget gode, først og fremst takket være den moderate økningen i temperatur og CO2. Å fortie dette er i realiteten desinformasjon. Det eksisterer ingen klimakrise!

Norske tiltak uten målbar effekt

Del 2 gir utfyllende informasjon om en del tiltak som enten er uten effekt eller som til og med har negativ effekt. Begrunnelsen for tiltakene hviler imidlertid på feilaktig grunnlag. En overveldende klimaempiri (red. anm: observasjoner i naturen) viser at temperaturutviklingen de siste 150 år er godt innenfor rammen av naturlig variasjon, og i løpet av de siste 10 000 år har det vært mange perioder med høyere temperatur enn i dag. Det er heller ikke påvist noe empirisk årsaksforhold der CO2 driver temperaturutviklingen.

Rotevatn roter med tiltak, uten målbar effekt

Tiltakene kan derfor bare begrunnes med datamaskinbaserte scenarier om fremtidig temperatur, i tråd med Klimapanelets (IPCCs) anbefalinger. Men selv innenfor dette rammeverket vil de norske tiltakene være uten effekt.

En måte å vise dette på er å bruke klimamodellen MAGICC, som også brukes av IPCC. Da viser det seg at om Norge i dag kuttet alle utslipp, ville dette gi en temperaturreduksjon i år 2100 på mindre enn 0,0015 °C. En rekke fremtredende, uavhengige forskere har vist at klimamodellene feiler, de viser en temperaturøkning som er 200 – 300 prosent høyere enn den økning som faktisk er observert.

En samlet konklusjon gir seg selv: norske tiltak vil være uten målbar virkning. Å hevde at norske tiltak vil ha målbar effekt, er alvorlig desinformasjon fra myndighetene.

Red.anm: Offisielt foto fra regjeringen av klimaminister Rotevatn, foto av Olav Heggø, Fotovisjon.

Biodrivstoff

I KK30 anbefales det å bruke biomasse til å erstatte fossil energi, til energiforsyning og oppvarming samt bruk av biodrivstoff til veitransport, anleggsmaskiner og skipsfart. Dette hevdes å kunne redusere utslippene med 7,2 mill. tonn CO2 fram mot 2030, tilsvarende 18 % av det totale utslippspotensialet som er utredet.

I henhold FNs klimakonvensjon regnes CO2 fra forbrenning av biodrivstoff som null i de nasjonale klimagassregnskapene. I realiteten er dette ikke korrekt. Alle kompetente forskere vet at forbrenning av trevirke fra boreal skog gir mer CO2 enn forbrenning av kull, som er et langt mer konsentrert og rent brennstoff. Alle skogeiere vet at det tar minst 60 – 80 år før et gjenplantet tre blir hogstmodent. Samtidig har forskerne vist at det kan ta 100 år eller mer før forbrenning av trevirke gir karbonnøytralitet.

Biodrivstoff anno 1942 – knottgenerator

En betydelig privat norsk vedfyring samt alle norske biofyrte varmekraftverk eller biovarmeverk bidrar således til å øke utslippene av CO2 og ikke minske dem. Vi vet altså med sikkerhet at bioenergi fra norsk boreal skog øker utslippene av CO2. Dette gjelder også bruk av biokull, både for innblanding i jord og til erstatning av fossilt kull i industrien. La oss feilaktig anta at bioenergi reduserer utslippene i henhold til KK30: Med klimamodellen MAGICC beregner vi at 7,2 mill tonn CO2 spart, vil bare gi en temperaturreduksjon i år 2100 på 0,00019 °C. Dette er helt uten betydning i det globale bildet.

Avansert biodrivstoff for bilparken vil bidra til en økning av netto utslipp av CO2 gjennom hele inneværende århundre. Politikerne har bestemt at bruk av andre generasjons «avansert drivstoff» skal regnes med en faktor 2. Avansert biodrivstoff teller således dobbelt i omsetningskravet for å fremme bruken av dette drivstoffet. Dobbelttelling innebærer at én liter avansert biodrivstoff teller som to liter konvensjonelt biodrivstoff.
Det vil si at et krav om eksempelvis 20 prosent innblanding av biodrivstoff kan nås med 10 prosent avansert biodrivstoff. I regnskapsbransjen ville denne beregningsmåten blitt karakterisert som ren svindel.

Jordbrukssektoren

I jordbrukssektoren er det hovedsakelig metan og dinitrogenoksid (lystgass) som regnes inn i klimagassregnskapet. Iflg. KK30 har en overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk et potensial for redusert utslipp på 2,8 Mtonn CO2-ekvivalenter. En omlegging av jordbruket for å realisere dette potensialet har imidlertid ingen målbar effekt. Med klimamodellen MAGICC beregner vi klimaeffekten av kutt på 2,8 Mtonn CO2 til mindre enn 0,0001 °C redusert temperaturstigning i år 2100.

Anerkjente strålingsfysikere skriver at den grunnleggende strålingsfysikken ikke støtter forestillingen om at metan eller dinitrogenoksid bidrar til noen klimakrise, fordi strålingspådraget fra disse gassene er så lite at det er irrelevant for klimaet. Mens dagens konsentrasjon av CO2 er rundt 410 ppm, er konsentrasjonen av metan bare 1,8 ppm. Metan øker med bare 0,007 ppm per år, slik at det vil ta 270 år før metankonsentrasjonen dobles, om det i det hele tatt vil skje.

Dinitrogenoksid har hatt et historisk flatt nivå de siste 1000 år på rundt 0,27 ppm og har økt bare 0,06 ppm de siste 150 år. Økningen er i dag på rundt 0,0006 ppm per år.

Metans andel av drivhuseffekten er bare en tidel av effekten av CO2, og dinitrogenoksid gir bare et neglisjerbart bidrag. Ingen av disse molekylene er derfor av betydning for klimavariasjonene de nærmeste 100 år.

I et grisete spill får kuer og sauer skylden for en klimakrise som ikke eksisterer.

Ettersom innsparingene i landbruket i stor grad skal gjøres ved en overgang fra rødt kjøtt, rammes en av bærebjelkene i norsk landbruk. Dette er meget alvorlig for jordbruket i Norge.

Da er det også avgjørende viktig å få fram at den beskjedne økningen av CO2 siden 2. verdenskrig ikke er noe problem for landbruket, tvert imot.

Det overordnede perspektivet for landbruket og matforsyningen, er at kombinasjonen av mer CO2 og høyere temperatur er meget gunstig for all matproduksjon. Effekten er markant. Det skyldes fotosyntesen og er bevist ved satellittmålinger.

Observasjoner i naturen

I Del 3 refererer vi omfattende klimahistorisk forskning fra 500 000 år tilbake som viser at klimaet tidligere har variert langt mer enn de variasjonene vi har observert de siste 150 år. Over den samme tidsperioden finnes det heller ingen bevis på vedvarende årsaksforhold der CO2 driver temperatur.

Heller ikke i perioden 1895 til 2005 finnes det noen signifikant årsakssammenheng mellom utslipp av CO2 og temperatur. Empirien gir derfor intet vitenskapelig grunnlag for iverksetting av klimatilpassede tiltak som foreslått i KK30. (Red.anm. se figur under, fra side 22; 30-års temperaturtrend, HadCRUT4, viser ingen sammenheng med CO2.)

At naturlig variasjon spiller en betydelig rolle har også innen IPCC vært kjent lenge. I rapporten fra IPCC 1990 WG1: Scientific Assessment of Climate Change side 203 står det:
«Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene». Dette står i sterk kontrast til det som formidles til daglig, der naturlig variasjon aldri nevnes og hvor all klimaendring er knyttet til utslipp av CO2.

En forskergruppe med John Dagsvik fra SSB i spissen har nylig publisert en omfattende statistisk studie bygget på et utvalg av temperaturserier fra 96 steder fordelt over store deler av jordkloden, samt en rekonstruert temperaturserie over de siste 2 000 år. Selv om det er betydelig variasjon i temperaturene over tid, ser det ikke ut til å være grunnlag for å hevde at det har vært en systematisk endring i temperaturenes typiske variasjonsmønster over tid. Denne statistiske analysen impliserer blant annet at det ikke ser ut til å være grunnlag for å hevde at det har skjedd en systematisk endring i temperaturnivået i løpet av de siste 70 årene, når kun data for lufttemperaturer benyttes.

Klimamodellene feiler grovt

I Del 4 legger vi fram empiriske bevis for at klimamodellene som ligger til grunn for tiltaksbehovene i KK30, feiler grovt. En rekke fremtredende klimaforskere har vist at klimamodellene i dag ikke har prediktiv kraft. De resultater en legger fram er i stor grad et resultat av justeringer inn mot kjente og målte verdier – noe som går på bekostning av å opprettholde korrekte fysiske relasjoner i modellene. Dette er også meget godt kjent av forskerne tilknyttet Klimapanelet, som allerede i 2001 fastslo at deres forskning og klimamodellering ikke kan brukes til langtids spådommer om
det fremtidige klima. I IPCC-rapporten AR3 heter det:

«I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig»

Dr John R. Christy er «Distinguished Professor of Atmospheric Science» og direktør for «Earth System Science Center» ved University of Alabama. Han har sammenlignet observert temperaturutvikling ved reanalyser, ballong- og satellittmålinger, med scenarier basert på datamaskinsimuleringer med 102 ulike klimamodeller. Christys konklusjon er klar, modellscenariene viser en temperaturøkning som er 2–3 ganger større enn det som faktisk er observert fra 1980 fram til i dag.

Det er også viktig å være klar over at modellene som beskrevet ovenfor bare gir scenarier, ikke kvalitetssikrede prognoser. (Red.anm: scenarier er synsing, mens prognoser følger vitenskapelig metode). Og det er slike usikre scenarier som ligger til grunn for klimapolitikken.





Støtt oss ved å dele artikkelen:
  • 1.1K
    Shares
  • 1.1K
    Shares

22 thoughts on “Klimakur 2030 – Klimarealistenes høringssvar

  1. Klimarealistenes høringssvar er godt og saklig formulert med dokumenterte argumenter. Absolutt representativt for de synspunkter Klimarealistene står for.

    Med få unntak er det slik at det aksepteres når forskere kommer frem til forskjellige konklusjoner og rent faglige begrunnelser , men her snakker vi om politisk betent vitenskap og en til tider bemerkelsesverdig argumentasjon.
    Fra mitt ståsted så vil ingen , Klimarealistene eller andre tvilere bli hørt – det er klimalobbyen som bestemmer at de selv skal høres og besitter i all sin visdom den eneste rette “fasiten”.
    “Science is settled” i symbolpolitikkens indre krets.

    Om jeg tolker FN`s forskjellige utspill riktig, så ligger roten til alt klimaoppstyret i Agenda21/Agenda2030 -med verdens klimaundergang som den spektakulære finale i forsøket på å fremstille Agenda21 som veldig viktig.
    Kunsten er å fremstille total kontroll over alle mennesker som et vidunderlig påfunn.
    Tidligere når man nevnte Agenda 21 så ble det avfeid med at dette var konspirasjonsteorier og oppspinn , men etterhvert som man har begynt gjennomføring av påfunnene, kan det ikke lenger avfeies.

    Vi kan se ting utspille seg foran våre øyne , Figueiras, UNEP, forklarer at man skal presse bilen fra folk ved å gjøre det dyrt å bruke den veien som skattebetalerne selv har finansiert – nå er det bomstasjoner og veiprising som gjelder i norsk politikk og valgte politikere er fulle av begeistring. .

    Her er “Agenda 21 and You” ført i pennen av folk som har innsett at full kontroll over mennesker fra vugge til grav ikke nødvendigvis er noe ønskelig eller vidunderlig – et noe klarere syn på total politisk makt og hva det gjerne fører til:
    http://big.assets.huffingtonpost.com/JBSBooklet.pdf

    Jeg mener dette er relevant for fullt ut å forstå den politiske delen av klimatumultene vi er vitne til i norsk politikk.

  2. Meteorologi og klimavitenskap.

    Jeg har bakgrunn som pilot i NAK, Luftforsvaret og SAS og har i en femti-års periode levd i nært samarbeid med den meteorologiske vitenskap og deres representanter.
    Erfaringene er ikke akkurat overbevisende.
    På 50 tallet trodde de at om vi bare forsto alle de fysiske lovene som styrte været, så ville vi kunne forutsi fremtidig vær med stor nøyaktighet.
    Ta biljard, et spill der en skulle tro at fysikken er forstått til fulle.
    Det er gjort vitenskapelige forsøk der en kule er sendt med en «biljardkanon» med nøyaktig den samme hastighet og treffpunkt mot triangelet av kuler hver gang, men spredningen av kulene er helt uforutsigelig.
    Samspillet mellom kulene er så komplisert at det ikke kan forutsies i praksis selv om teorien er forstått.
    Det samme har man for lenge siden forstått også gjelder meteorologi, bare i mye større grad. Det beskrives under begrepet; kaosteori.
    Likevel er meteorologer villige til å ta en utdannelse på kanskje 6 år der de lærer alt om de fysiske lovene i atmosfæren selv om de neppe bruker mye av dette i sitt daglige arbeid.
    Litt av et studium til et yrke som er så lite presis.
    I Forsvaret påstod de at de hadde rett 80% av tilfellene, men en annen beregning slo fast at dersom du tror været i morgen blir som været i dag, vil du skåre 85% riktig.
    At meldingene i dag er noenlunde riktige på kort sikt, skyldes ti-tusenvis av automatiske målestasjoner og da er det rimelig enkelt å forutsi bevegelsen av et lavtrykk over kort tid. Værmeldingene har lite med meteorologenes kunnskaper om de fysiske lovene, som styrer atmosfæren, å gjøre.

    Men også andre yrkesgrupper har erfaring med å forutsi og forstå været.
    Flyvere, sjøfolk, fiskere, jegere etc.
    De har andre kunnskaper, som er erfaringsbasert, og tar de feil, kan det få alvorlige konsekvenser for materiell og kanskje liv.

    De lærer seg å ha oppmerksomhet rettet mot været til enhver tid.
    Gjør meteorologer det?
    Min erfaring er at dette er så langt fra sannheten at vi kan innføre en ny mennesketype: Homo Meteorologicus.
    Dette er en mennesketype som lever i nært samspill med en annen mennesketype: Homo Operativicus. Det er de som opererer ute i naturen med fly, båter og i skog og fjell. Det er grunn til å tro at denne mennesketypen er vesentlig mer rettet mot risikoen for uvær, tåke, regn, hagl og storm enn den andre mennesketypen som stort sett sitter innendørs og leser på dataskjermer og fjernskrivere og lager kompliserte værkart som Homo Operativicus aldri leser likevel.
    I Forsvaret har jeg ikke tall på hvor mange ganger vi måtte ringe til METen å spørre om han hadde sett ut av vinduet? Hva er det der ute, SNØ. Hvorfor står det ikke i din METAR (meteorologisk terminal rapport, som kom hver halve time) at det er mulighet for snø? Hvorfor forandret du ikke METAR etter at det begynte å snø? Svar: De så aldri ut av vinduet.
    En gang på Rygge var 6 flyvere i livsfare og en pilot måtte skyte seg ut og et fly falt ned. Alt på grunn av at METen ikke hadde sett at tåken kom sigende.
    Hvorfor advarte ikke kontrolltårnet pilotene? Fordi meteorologene hadde insistert på at «only credited observers”: meteorologer, hadde lov til å fortelle pilotene om værsituasjonen. De «credited observers» fulgte ikke med, de så ikke ut av vinduet.
    En gang i Nord Norge var jeg på «hot intercept» av russiske bombefly.
    Radarkontrollen hadde enda et mål som skulle identifiseres og for å gjøre det, måtte jeg få siste værrapport fra nærmeste flyplass: Bardufoss.
    «CAVOK», var svaret (ceiling og visibility OK) Så dro jeg langt ut i Nordishavet og identifiserte det russiske flyet og hadde akkurat brennstoff igjen til å lande Bardufoss. Da jeg kom dit, var det tett skydekke, men jeg startet innflygingen inn imellom de høye fjellene i god tro. Da jeg kom til minimum tillatt avstand og høyde fra plassen, var jeg fremdeles i skyer. Hadde ingen annen mulighet enn å fortsette. Flere miles innenfor minima så jeg lysene fra plassen gjennom tåken, som ingen hadde sagt noe om. Homo Meteorologicus kunne bare ha sett ut av vinduet! Det kunne gått veldig galt!
    Homo Operativicus har utallige slike erfaringer.

    Så er det den andre mennesketypen som er overbevist om at de med stor nøyaktighet kan forutsi klima. Homo Climaticus. Mens meteorologi kan løpende vurderes etter resultatene, er Homo Climaticus høyt hevet over denslags trivialiteter. Men når det for lengst er slått fast at været og forutsigelser over litt mer enn noen dager, kommer inn under det vitenskapelige domene som kalles Kaosteori, er nok klima flere størrelsesordener mer komplisert.
    Her er det så mange variable faktorer, som kan påvirke resultatet, at eksempelet med biljardbordet er som ingenting i forhold.
    Dessuten er tidsrammen så lang at teoriene, klimamodellene som fores inn i datamaskinene, ikke kan verifiseres. Jo stopp litt, Homo Climaticus har jo varslet klima i 20 år omtrent. Har profetiene slått til?
    Det er et grunnprinsipp i vitenskapen at for at et postulat skal kalles vitenskapelig, må det i prinsippet kunne motbevises. (Karl Popper, vitenskapsfilosof). Man må få verifikasjon av postulatet i virkeligheten før det kan få status som en vitenskapelig teori.
    Historien er full av dyktige forskere og vitenskapsmenn som har tatt feil.
    Teorien overlevde ikke møtet med virkeligheten.
    Det er det samme hvor kompliserte klimamodeller de forer inn i datamaskinene sine dersom naturen er hundre ganger mer komplisert.
    Garbage inn = garbage out.
    Kan det være at på samme måte som personligheten til Homo Meteorologicus ikke fant det nødvendig å se ut av vinduet før værmeldingen ble sendt ut, så er det et genetisk trekk ved mennesketypen Homo Climaticus som gjør at han ikke synes det er viktig å observere det faktiske forhold som f.eks. er at temperaturen på jorden ikke har vist noen økning de siste ca 20 år. Dette blir av IPCC, FNs klimapanel, kalt en midlertidig pause.

    Ja vi er alle medlemmer av Homo Sapiens, men som dere forstår finnes det undergrupper. Forskjellige yrker tiltrekker seg og former forskjellige mennesketyper.

    Hilsen Homo Operativicus.

    • Dag Myhre,
      takk for et kostelig innlegg!
      Som fikk meg til å minnes min salige onkel – som kledde seg om til værmeldingen – og som fikk bare forakt til overs for “den nye meteorologien” basert på utenlandske modeller som selvsagt ikke tok hensyn til norsk topografi. Som gjorde at man for første gang i norsk historie begynte å melde regn på vestlandet ved østavind. Det er topografisk umulig for alle praktiske formål, regnet blir liggende igjen østpå pga. fjellene.
      Da fikk min onkel nok, og ropte ut til min tante:
      – Har ikke disse gjøkene vært ut på trappa idag!?

      PS: Våre dagers klimafyker ser ikke engang ut til å vite hva ei trapp er….

    • Fornøyelig epistel med mange gode poenger. Observasjoner (se ut av vinduet og over tid) trumfer modeller.
      Interessant at det er de nye observasjonssystemene som i særlig grad har bedret varslene.

      Men en bemerkning, jeg mener at man i ‘gamle dager’ da Leif Juster herjet med ‘mot normalt’ hadde 60% sannsynlighet for at været ville bli som morgendagen.Du nevner 85%.
      Mon tro om det kunne skyldes at man var inne i en kuldeperiode med mer skiftende forhold i motsetning til 30 års varmeperiode der man har mer stabil vestavind?

      • Hei og takk for svar. Dette med de prosentene jeg nevnte så må jeg nok innrømme at det var info som jeg fikk høre i forsvaret og som jeg ikke har kvalitetskontrollert. Det var mer ment som et oratorisk poeng. Det jeg ville ha frem var at det er plutselige forandringer i været som er viktig å varsle, det var her det feilet mest i Forsvaret og at de ikke var nok oppmerksomme på det lokale været fra time til time.

  3. «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig»
    Et annet sitat fra den neste rapporten lyder:
    More generally, the set of available models may share fundamental inadequacies, the effects of which cannot be quantifi ed (Kennedy and O’Hagan, 2001).
    De tilgjengelige modellene kan inneholde fundamentale feil som ikke kan kvantifiseres.
    Dette sitatet er fra IPCC AR4 (2007) kap. 10.5.4 side 805
    Begge disse sitatene er gjemt langt inne i rapportene og blir (selvsagt) ikke tatt med i oppsummeringen (SPM). Det ville jo undergrave hele fortellingen om den påståtte «klimakrisen».

  4. Vil en bil som kjører en bestemt strekning med biodiesel og så med diesel slippe ut mer CO2 når den kjører med biodiesel? Binder skogens fotosyntese like lett CO2 fra fossil diesel som CO2 fra biodiesel?
    Fint om noen fagkyndige kan gi et klart svar hvis noe slikt finnes.

    • Morgenstierne. CO2 er det samme uansett kilde med en liten nyanse rundt isotopeffekter. Biodiesel inneholder normalt mere estere på bekostning av hydrokarboner. Det er derfor forskjell i forbrenningskarakteristikkene. Det vil påvirke motorens yteevne. En viktig faktor er hva motoren er optimalisert for og om iblanding av biodiesel varierer. Topp dieselkvaliteter reklamerer jo med lengre kjørelengde per liter.

      Det er et kjent fenomen at dieselmotorer har fått tiltagende skader etter at biodiesel ble iblandet i større mengder (se tidligere KN Med OHE og Rune Hasle slutten av 2018 ?). På veien dit har det naturlig nok bygd seg opp en redusert yteevne i motoren.

      Enda viktigere kan endret forbrenningskarakteristikk være for miljø med endret utslippskarakteristikk og mulig effekt på filter med mer uheldige utslipp.

      • Ellestad. Takk for svar på spørsmålene mine. Ja, jeg regnet jo selv med at det neppe er noen forskjell av betydning på fossil CO2 og CO2 fra biodiesel, men helt sikker var jeg jo ikke.

        Med hensyn til kjøring med biodiesel, så vil vel bruk av kun biodiesel på en vanlig dieselmotor skade eller ødelegge motoren og medføre dårlig yteevne og derfor også høyt utslipp av CO2. Situasjonen er vel egentlig uaktuell. Selv prøver jeg så godt jeg kan å unngå å bruke mer biodiesel enn høyst nødvendig på vår bil nettopp av frykt for skader på motoren.

  5. “Alle skogeiere vet at det tar minst 60 – 80 år før et gjenplantet tre blir hogstmodent. Samtidig har forskerne vist at det kan ta 100 år eller mer før forbrenning av trevirke gir karbonnøytralitet.”
    Det er vel irrelevant hvor lang tid et tre bruker for å bli hogstmodent. Den CO2 mengde som tilføres atmosfæren når et tre brennes fører til økt CO2-konsentrasjon som igjen fører til økt veksthastighet. Men det tar ikke 60-80 år før denne CO2 er absorbert av voksende trær, det skjer kanskje i løper av dager. Det skjer ikke ved at ett tre vokser opp, men 1000-vis ( i prinsippet alle trær) vokser litt ekstra. Dersom veksthastighet som funksjon av CO2-kons er kjent, noe som biologene vet, så er det lett å regne ut. Over tid blir dette karbonnøytralt.
    Det er viktig at vi fyrer med ved, fordi da slipper vi å grave opp kull eller bruke gass, som er viktige ressurser i andre sammenhenger, men veden må selvsagt tørkes godt. Rå ved gir ingen varme.

    • Hei Ketil
      Det kan umulig være irrelevant hvor lang tid det tar at et tre å bli hogstmodent. Tilvekst og avvirkning må være i balanse for å kunne kalles nøytral.
      Og som du skriver, dette kan biologene lett regne ut. Men når dette regnestykket skal tilfredsstille en agenda, blir regnestykket snudd på hue.
      Denne vridning i regnestykker blir svært viktig for såkalte miljøorganisasjoner og deres tilhengere, da den påståtte klimakrisen skal løses med påstått “fornybar energi”, og man ikke vil benytte seg av atomkraft og massiv utbygging av vannkraft.
      At noen i dag tror man kan tilfredsstille verdens nåværende (og fremtidige) energibehov ved kun å benytte (i alle fall i hovedsak) solceller, vindturbiner og biomasse, er en gåte. Dette regnestykket går ikke opp om ikke energibehovet, og dermed forbruket per person reduseres til, ja nærmest null.

      Dessuten, denne diskusjonen er irrelevant. Hypotesen om at økt CO2 i atmosfæren medfører klimaendringer, eller sagt på en annen måte, medfører “katastrofale” klimaendringer har ingen støtte i ekte vitenskap. Vi har i dag ingen observasjoner som indikerer signifikant påvirkning av antropogen aktivitet. Lokale “klimaendringer” som skyldes menneskelig aktivitet gjennom tusener av år som avskoging (økt jordbruk), byer/veier/flyplasser (urban oppvarming) etc etc kan sikkert påvises.
      Men katastrofale klimaendringer klarer man bare å skape i modeller, ved benyttelse av feil data via forvridde regnestykker.

      • Det er irrelevant hvor lang tid det tar før et tre blir hogstmodent. Dersom man brenner et tre som veier ett tonn, så produseres 3 tonn CO2. Dersom hogst og tilvekst skal være i balanse, kreves da at disse tre tonn med CO2 absorberes i skogen gjennom fotosyntesen. Hvis da f.eks. 1000 trær spiser 3 kg CO2 hver, eller 10000 trær spiser 0.3 kg CO2 hver, så er balansen oppnådd. Det kanskje skje i løpet av timer eller dager, avhengig av vind og vær og årstid, men det har ingenting med tiden som ett tre bruker på å vokse opp.

    • Feilen ved dette resonnementet er at samme mengde CO₂ gir samme skogsvekst enten den komme fra å brenne trær eller fra å brenne gass eller olje.

      • Jeg skriver ingenting om det. Men jeg er enig i at samme mengde CO2 gir samme skogtilvekst, uavhengig av hvor CO2 kommer fra, for det vet jo ikke trærne. Men bruk av olje, gass eller kull medfører at vi flytter karbon fra fossile lagre til karbon lagret i skogens trær. Denne vil da øke i masse og det kan sikkert være bra. Dersom vi bare fyrer med ved, vil skogens masse være konstant.

        • Dersom vi bare fyrer med ved, dvs ikke benytter fossil energi fra olje, gass og kull, så vil skogens masse opphøre å eksistere i løpet av to år. Etter dette vil det ikke være et eneste tre igjen på kloden, og deretter må menneskehetens energibehov dekkes på andre måter.

          • Du har selvsagt rett i det, men det er jo ikke det som blir diskutert. Jeg sier at de trærne som brennes vil i prinsippet føre til at samme masse vokser til igjen ved at CO2 absorberes, men dersom man fyrer med olje, kull eller gass, vil i prinsippet dette føre til at det vokser opp en tilsvarende masse med trær. Sånn sett er trær fornybar, og olje, kull og gass ikke. De sistnevnte er dessuten viktige råstoffer til kjemisk industri og det er dumt å brenne det opp. Men man dekker ikke energibehov med trær, derfor må det nye kilder til. Sol og vind er ikke godt nok. Den eneste løsningen i dag er kjernekraft.

            • Det verden tradisjonelt har etterspurt er mest mulig energi til lavest mulig pris. De siste tre århundrene har intet annet kunnet konkurrere med olje, gass og kull.Allerede for ca 130 år siden sa tyske kjemikere klart ifra at kullet var alt for verdifullt til at man burde brenne det opp, men de hadde bygd opp datidens mest avanserte kjemiske industri.

              Ja, kjernekraft er et godt alternativ, hadde det ikke vært for den irrasjonelle redselen for denne teknologien, og som i USA har ført til et reguleringsregime som alene gjør at kjernekraft ikke kan konkurrere. På toppen av dette kommer flommen av skifergass som gjør vind og sol enda mindre konkurrensedyktig enn før.

              Og snart kommer det teknologi for bedre utnyttelse av gassifisert kull (havbunnen i Nordsjøen skjuler gigantiske kulleier), og metanhydrater blir allerede test-utvunnet i Japan og Kina. UiB forsker på dette feltet, det er mye metanhydrater på norsk sokkel.

            • Hei igjen Ketil
              Tror kanskje du ikke la nok vekt på min påstand ” Tilvekst og avvirkning må være i balanse for å kunne kalles nøytral”.
              Dette vil si at det bare er en viss størrelse avvirkning som kan balanseres av tilvekst. Er avvirkningen for stor vil antallet trær som skal kompensere være for lav.
              Om man kan beregne tilveksten kan man finne potensialet for avvirkning. Denne beregning viser at man i relativt mange år (i Norge) har hatt større tilvekst enn vi har avvirket. Så det finnes et vist potensiale. Men skal dette for eksempel benyttes til økt benyttelse av norskprodusert biodrivstoff, vil vi raskt oppdage at avvirkningspotensialet monner lite i forhold til behov.
              Det er her tilhengerne slenger om seg med regnestykker og tilsynelatende store tall, men disse store tall er i realiteten svært små tall i forhold til behov. Resultatet blir slik Aaslid beskriver, ingen trær på kloden etter to år.

              • Jeg er enig i alt det. Og skog vil aldri kunne dekke energibehovet. Utgangspunktet var CO2 balansen, og det kan man si at opptak av CO2 er den mengden som gir tilvekst, mens det som gir utslipp er forbrenning av ved. Mye trevirke brukes jo til boliger, dvs fossil CO2 lagres i veggene våre. Men poenget mitt var at når man brenner et tre, så tar det ikke 80 år før denne CO2 forbrukes, det skjer raskt. Ved å se på CO2 kurven fra Hawaii, så ser man hvor raskt CO2 synker når det er sommer på den nordlige halvkule og fotosyntesen pågår for fullt.

  6. Klimakur 2030 er lagt til i søkbare kategorier, under Norske Klimatiltak. Søkekategoriene er nest nederst i høyre spalte. Dete er tredje gang Klimakur 2030 er omtalt hos Klimarealistene.

    • Ved første gangs gjennomlesning, så virker dette som et solid stykke håndverk. Men jeg savner at målingene fra Noaa kommer tydeligere fra. Med en Corona stengt verden der det hevdes at reduksjonen forurensing/ co2 er opp til 40 % + et tilsvarende utslipps kutt fra flytrafikken . Alt i alt et kutt i utslipp som skulle oppfylles iht Paris avtalen. Men Noaa registrerer overhodet ingen nedgang i CO2 nivået. Noaa oppgir selv på sin side hvorfor.

Comments are closed.