Global temperatur mai 2020

Vi har temperaturdata for mai fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for mai er med +0,54 C noe opp fra april. Pausen i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2013 er fortsatt reell. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer hvordan man beregner klimaet. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1981-2010. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Mai 2020 er med (+0,54 C) noe opp fra april (+0,38 C) etter en betydelig nedgang siden tidlig i 2016.

  • Nordlige halvkule noe opp til 0,60 o C nå, fra 0,43 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule noe opp til 0,49 o C, fra 0,34 C forrige mnd.
  • Tropene noe opp til 0,66 C nå, fra 0,45 C forrige mnd.
  • USA48 kraftig opp til 0,17 C nå, fra -0,59 C forrige mnd.
  • Arktis noe endret, med 1,15 C nå, fra 1,03 C forrige mnd.
  • Australia kraftig ned til -0,15 C nå, fra 0,97 C forrige mnd

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña  (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Men ENSO påvirker ikke global temperatur varig, vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur.

NOAA i USA modellerer nøytrale forhold i sin ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i en fersk analyse (1. juni) oppgis det 65 % sjanse for sommeren på nordlige halvkule, med fallende temperaturer utover høsten og 45-50 % sjanse for fortsatt nøytrale forhold. Prognosen kan tyde på La Niña til høsten, men prognosene fra og med juli måned er vanligvis mer pålitelige enn de vi får første halvår. Den tykke sorte linjen er gjennomsnittet av de ulike modellene.

Meteorologene  i Australia regner også med nøytral ENSO, men viser til klart synkende temperaturer i havoverflaten (SST) de seneste ukene. De viser i en analyse 26. mai til nøytral ENSO-status til det vi regner som tidlig sommer. 5 av 8 modeller viser nøytral status, mens 3 modeller viser at en La Niña vil manifestere seg når vinteren kommer i Australia og vi har sensommer her i nord. Nå sies det klart fra at fortsatt synkende temperatur eller dersom flere modeller skifter status, vil medføre endret ENSO-status til «La Niña watch».

Følg temperatur på Værstat.no

Følgende informasjon er hentet fra dette nye nettstedet som opplyser om norske temperaturforhold. Vi anbefaler leserne å følge dem jevnlig, her er deres Facebook-side:
Værstat.no ønsker å bidra til en mer opplyst formidling av værstatistikk. Dagens samfunn er meget opptatt av været og hvordan enkelte år skiller seg ut, og hvordan utviklingen er over tid. Mye av informasjonen som spres om været er sensasjonspreget og nærsynt.

For å kunne forstå hvordan været kan utvikle seg i fremtiden mener vi det er viktig å forstå fortiden. Forfatteren i dette nettsiden har ingen akademisk bakgrunn innen meteorologi eller klimatologi. Målet er å vise til statistikk og relevant forskning. Nettsiden har som mål å formidle værstatistikk på en så nøytral måte som mulig.

Øvre del av forsiden på Værstat.no

Det er viktig å også forstå sammenhengen mellom været og klima. Klima er definert som et 30-årlig gjennomsnitt av været. Nettsiden håper å kunne spre kunnskap om utviklingen av været.

Eksempel på innhold fra Værstat.no: Daglig middeltemperatur fra Bergen, Florida.

Det er vanskelig å skille akademisk nysgjerrighet med politikk i disse tider, dersom dere ønsker å vite mitt standpunkt i klimadebatten har jeg skrevet et eget debattinnlegg i Drammens Tidende. (Red,anm, illustrasjonen nederst)

Useriøs NRK-formidling av været

Ole Østlid som står for dette initiativet har reagert på NRKs formidling av værdata for Norge, og skriver i en epost til klimarealistene «Noe sier meg at journalistiske prinsipper er kastet ut vinduet når det gjelder klimasaken i det skattefinansierte statsmediet».

De samme prinsippene er forlatt i mange medier i Norge, og Drammens Tidende er blant de hvor redaksjonen kun bringer til torgs klimapropaganda, og i økende grad til og med ensretter hva leserne får lov å klimadebattere.

Dette nye nettstedet vil få en viktig rolle i Norge hvis det holdes jevnlig oppdatert, da mye av det du leser i media om været ikke kommer fra Meteorologisk institutt, men er bearbeidet av aktører i klimaindustrien.

Det er for eksempel NRKs klimapropagandaavdeling som bestemmer vinkling og ordbruk når NRK har noe å melde om været. Råtekstene NRK mottar fra Meteorologisk Institutt har heller ikke blitt mer eksakte etter at klimaminister Rotevatn (V) fikk det øverste forvaltningsansvaret for Meteorologisk Institutt.

17 thoughts on “Global temperatur mai 2020

  1. Siden mars 2020 har menneskeskapte utslipp av plantenæringen CO2 gått ned med 17 %, men dette har ikke hatt noen innflytelse på verken totalt CO2 i luften eller global temperatur som NRK nå melder er høyeste målte i mai noensinne.

    • Hehe, ja tross omfattende forsøk på omskrivninger med to do som vår gamle engelsklærer briljerte i men som alarmistiske klimaforskere snubler i, virker visst naturlovene ennå! 🙂

  2. Siden dere tar bryet med å kommentere hver månedsoppdatering mhp. om det er noen global oppvarming: hvor høyt avvik skal egentlig til for at dere skal skrive noe annet enn at “Dr. Spencer kan ikke glede dere med noen global oppvarming nå heller.”?

    Hvis svaret er at dere fortsatt holder dere til “varmepausen” nevnt i IPCC-rapporten fra 2014 kan dere kanskje droppe å kommentere i det hele tatt? Siden måledataene ikke innvirker på kommentaren, mener jeg?

    • Måledata for en enkelt måned er uviktig i forhold til de lange trendene.

      Hvis du setter ekstra stor pris på analyser og kommentarer hvor observasjoner i naturen ikke spiller noen rolle, så har du Cicero, NRK og tallrike andre medier som dekker ditt behov.

      • Helt enig, Aaslid!
        I at langsiktig trend er det som gjelder. Siste 30 år viser raskere stigning enn hele serien. Ergo akselerasjon. Klimaet vurderes ikke på bakgrunn av kortere perioder enn 30 år (eller et valgt startpunkt rundt ett enkelt år).

        • Lackner,

          Også Folland et al påpeker dette diskret, når de skriver i sin forskning «We divide the instrumental record into five periods … and two strong warming periods (1911–1940 and 1976–1997).»

          Den første av disse er ifølge IPCC ikke vår skyld, og den siste er ikke i nærheten av å være 30 år, men det er denne 21-års perioden som utgjør klimakrisen og grunnlaget for den nye verdensreligionen, klimatismen. Men du mener muligens at 1986-97 likevel oppfyller 30 års regelen ???

          • Nei, jeg mener selvsagt ikke det, og det har jeg heller aldri påstått. Men godt forsøk på avsporing. Her er forresten en viktig setning fra sammendraget i samme artikkel, FØR forfatterne går inn på detaljene om de fem periodene:

            “The relative contributions of the various forcing factors to GST changes vary in time, but most of the warming since 1891 is found to be attributable to the net influence of increasing greenhouse gases and anthropogenic aerosols.”

            Poenget mitt er fortsatt at dersom data skal evalueres inklusive 2020, er det ingen forskning noe sted som påstår at vi NÅ befinner oss i, verken en midlertidig eller vedvarende, varmepause. Det er mange faktorer som påvirker klimaet på ulike tidsskalaer. CO2 er en drivhusgass, og har således effekt på lengre tidsintervall, ikke først og fremst fra år til år. Effekten er også mest tydelig når de naturlige pådrivene ikke dominerer i motsatt retning, som f.eks. i perioden etter 1998 (ref. Follestad). Det er derfor man vil finne lokale økninger og minkinger i tid på envher tidsskala. UAH-dataene viser økning på over en kvart grad C siste ca. 25 år mens de naturlige pådrivsfaktorene har minket.

            Derfor er det direkte villedende å skrive månedlige artikler om UAH uten å engang nevne den viktigste observasjonen i serien: Temperaturen stiger, og mest sannsynlig ser stigningen ut til å øke. Det dokumenterer også Spencer, når han nå i to måneder har opplyst at trenden ikke lenger er 0,13 men 0,14 grader C/dekade.

            • Siden du plutdelig hart begynt å sitere Spencer, så bør du ta med alt han skriver om trender, her om trend over hav og land som er uendret:
              +0.12 C/decade over the global-averaged oceans, and +0.18 C/decade over global-averaged land)

              Og så bør du også ta med observasjonene gjort av både Spencer og Christy, nemlig at avstanden er økende mellom modellert temperatur og observert temperatur. Det er ifølge Christy i minst en Senatshøringene, en av de aller viktigste forholdene.

              IPCCs modellerte temperaturer fjerner seg stadig mer fra virkeligheten.

          • Hvis man bruker UAH datasettet (som KR sier er det beste) finner man en stigning på 0,135 ± 0,055 grader per tiår siden 1979.

            Det er en statistisk signifikant temperaturøkning. For å kunne påstå en trendendring, må man vel da (omtrentlig) kunne vise til tidsrom hvor stigningen statistisk signifikant er mindre enn 0,08 grader per tiår.

            Slike intervall finnes ikke, om man skal tro Cowtan’s kalkulator.

            • Noe av det første enhver statistikkstudent får vite, er at det finnes tre typer løgner: “lies, damned lies and statstics”.

              Vi forholder oss som sagt til McKitricks analyse, så får du heller bruke det du finner som til enhver tid stemmer med dine konklusjoner.
              https://m.scirp.org/papers/49307

              • Man kan jo undres konklusjonene fra McKitricks analyse fra 2014 står seg i dag. Like etter 2014 kom det flere varme år….

                Men slike spekulasjoner er kanskje mer forstyrrende enn interessante (for klimarealistene)?

                • 2016 var preget av en sterk El Nino. Slike energiutvekslinger mellom hav og atmosfære er for det første vær, ikke klima, og for det andre gjør ikke slike utvekslinger normalt loden vår varmere, og man ser også at temperaturen har falt betydelig etter toppen i første kvartal 2016.

                  Dette er ikke omstridt.Se Humlums årsrapport for 2019 dersom du er interessert i fakta.

                • Jeg kan ikke annet enn å si meg enig med Brede. Om man skal ta en parallell:Hvis jeg hadde kjøpt aksjer i 2014 og solgt de nå hadde jeg tjent godt med penger. Det er helt uavhengig om kursen gikk litt opp og ned i 2016 og 2017 eller ikke. 2019 og 2020 har vært veldig bra for aksjekursen, bedre enn 2016.

                  (Nå ville ikke jeg funnet på å selge nå for kursen ser ut til å stige enda mer)

    • Alver, du bør nok tolke det som at det er den urovekkende stigningen som har tatt en pause. Som vi alle kan se, har temperaturen steget også etter årtusenskiftet. Men det hindrer ikke IPCC i å beholde fremskriving av trenden mellom 1980 og 2000 som sitt guestimat for videre utvikling. Time will show, men det er kanskje litt trangsynt med tanke på at naturlig utvikling er dominerende. Og her er det jo av betydning at toppen av både 65- og 235-årssyklus nå er passert. I de kommende tiårene vil vi nærme oss toppen av 1000-årssyklusen. Hvorfor tvilholde på en meget kort trend mellom 1980-2000 når vitenskapen vet så mye mer om det større bildet? (Hint til svar: det har stor politisk nytte å skremme med menneskeskapt klimakrise)

  3. Jeg klarer ikke dy meg.

    Det snakkes mye om den såkalte pausen i signifikant global oppvarming (fra 1998 og utover).

    Jeg kan ikke hoderegne en statistisk analyse, men en kjapp kikk på øverste figur (UAH-data) viser jo en gjevn stigende trend med litt fluktuasjoner.

    Du må være ganske kreativ for å si at det var gjevn stigning fram til 1998 som deretter opphørte…

    • Det er ingen som er uenig i at det er en svak stigende trend etter 1998, poenget fra både FNs klimapanel og vår side, er at før trendskiftet rundt 1998 (det fant sted på litt forskjellig tid de ulike stedene, som også påpekt av Humlum som viser til varmepausen og trendskiftet høyt i atmosfæren) fant det sted en signifikant stigning i temperatur fra 1984 iht IPCC (0.26 C/tiår), mens det etter dette ikke var noen signifikant økning.«~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012»

      Du finner den etterlyste statistiske analysen her:
      «…there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere.»
      https://m.scirp.org/papers/49307

      Folland et al (2018) deler utviklingen fra 1896 inn i tre kalde og to varme faser, med klar oppvarming bare i 50 av de siste 125 år: «We divide the instrumental record into five periods, three exhibiting GST slowdowns or actual cooling (1896–1910, 1941–1975, and 1998–2013 and its subperiods 2001–2010 and 2001–2013) and two strong warming periods (1911–1940 and 1976–1997).»

      Om du vil omtale noe av dette som jevnt eller ikke, eller om du vil fortsette å være uenig med selveste klimapanelet, det får være opp til deg. Når vi har 3-5 år til med data fra observasjoner (apokalyptiske modeller teller ikke), vil et være lettere å trekke en endelig konklusjon mht pausens lengde og trenden senere, men faktum er at selv Cicero har advart om at det blir et kjøligere klima de neste 20 årene, fordi naturlige endringer vil dominere over de menneskeskapte.

      • -Cicero har advart om at det blir et kjøligere klima de neste 20 årene, fordi naturlige endringer vil dominere over de menneskeskapte” Å forstå, naturlige endringer vil dominere” Utifra hva?

Comments are closed.