Det er SOLA som styrer klimaet

Gi solen «en plass i solen»

Forfattet av Ole Julian Eilertsen.

Dagens tekst er refusert av flere større aviser, det passer tydeligvis ikke å peke på solen i disse klimakrisetider. Her er en kort og en lang video med Valentina Zharkova for de som er interessert. Illustrasjonene er lagt til av redaksjonen.

Etter å ha lyttet til et par intervjuer med professor Valentina Zharkova, matematiker og fysiker ved Northumbria Universitetet, om solens ulike faser og dens betydning for klimaet på jorden, slår det meg at denne form for grunnleggende kunnskap ikke når norske medier eller politikere. Den står i klar kontrast til de statistisk/matematiske modeller basert på hypotesen om at det er vi mennesker med våre CO2-utslipp, som er ansvarlige for jordens temperaturutvikling og klimavariasjonene på vår planet. Professor Zharkova påviser at jorden er en del av universet, som med sin dominerende stjerne, solen, er helt avgjørende for jordens energiforsyning, og også for variasjonene i vårt klima. Det kan i første rekke tilskrives solens sykliske variasjoner i strålingsintensitet, observert med varierende antall solflekker. Dette, i kombinasjon med kosmisk magnetisk stråling, påvirker jordens klima i langt større grad enn CO2-innholdet i atmosfæren. Solens sentrale betydning har vært med oss siden 15-1600-tallet, da Kopernikus og Galilei ble truet til taushet av den mektige katolske kirken p.g.a sine teorier og observasjoner.

Utdrag fra GWFP-foredraget (den lange videoen)

Mye tyder på at de teorier som Valentina Zharkova gjør seg til talskvinne for, og som underbygges ved eksperimenter av professor Henrik Svensmark, astrofysiker ved Danmarks Tekniske Universitet i København, er i ferd med å vinne frem, til tross for solid motstand fra dem som holder fast ved de hypoteser som er utviklet av James Hansen & Co i GISS, og underbygget av den manipulerte temperaturhistorie av Michael Mann (den såkalte hockeykurven), godt hjulpet av fredsprisvinner Al Gore og FN’s Panel for klimaforandring, IPCC. Dette har de seneste par tiår dominert sannhetsbildet om hva som influere og styrer klimaet på jorden. Dette bildet dominerer politikere og media i den grad at det ikke gis plass til motforestillinger.

Ytringsfriheten er satt på vent i dette spørsmålet. Det fremgår tydelig av statsminister Erna Solbergs intervju med TV 2 16.02.2020 under en «klimareise» med internasjonalt følge til Svalbard, da hun ga uttrykk for hva hun mente om dem som gjør opprør mot den vedtatte «sannhet»: «Det er en samling av personer som er klimafornektere, innvandringsmotstandere, alt av globale løsninger, EU-motstandere. Det er en sammensurie av dette som sier at den verden vi har i dag, den aksepterer vi ikke. Men poenget er at verden må løse oppgavene sammen.»

Det er ikke lett å stå imot en så kraftig salve fra høyeste hold. Men likevel, eller kanskje derfor, brer det seg en sterk følelse av usikkerhet om de vedtatte «sannheter» virkelig er så sanne som det utgir seg for.

Det kan overraske noen og enhver, i vår ellers så opplyste tid, at «sannsigersken» Greta Thunberg blir møtt med «åtgaum» av den styringsglade generalsekretær i FN, António Guterres, og hele det politiske establishment, og velsignet av Paven, i tråd med pavekirkens tidligere forhold til dem som kjempet for solens «plass i solen». Det må være et problem for troende å få bevitnet at det er vi mennesker som styrer klimaet, og ikke «høyere» makter utenfor oss selv.

Denne mangel på fundamental viten som i et par tiår har dominert FN og verdens politikere, og ikke minst media, har medført enorme klimakonferanser i Tokyo, Río de Janeiro, København og Paris, der tusener på tusener har møttes for å enes om utslippsreduksjoner av CO2, uten reelt å problematisere om det er riktig medisin. Her går man rett inn i terapien uten å ha stilt en skikkelig diagnose, som jo er en dødssynd innenfor legevitenskapen.

Og nå, i koronakrisens kjølvann, får vi vist bilder på TV-en fra en rekke storbyer om hvor skinnende ren luften er blitt etter begrensninger av trafikken, som et «bevis» på at klimatiltak nytter. Dette føyer seg fint inn i bildet av en utmagret isbjørn, som «bevis» på at isbjørnbestanden er truet av CO2-utslipp, mens isbjørnbestanden bevislig er større enn på år og dag. Man kan lure på hvor dumme man tror at folk flest er.

En pinlig digresjon er kampen om iskanten på vår hjemlige arena. De som hevder at Arktis vil bli isfritt om få tiår, er de samme som kjemper for å flytte iskanten lengst mulig mot syd, samtidig som de hevder at det da ikke vil være noen iskant. Sylskarp logikk.

Mye kan tyde på at den klimatiske krisemaksimering vi har opplevd de seneste par decennier er i ferd med å forta seg. Det kan vi kanskje, paradoksalt nok, takke Greta Thunberg for (Illustrasjon hentet fra oppslag i Wall Street Journal). Folk flest har problemer med å følge profetiske utsagn uten noen forankring i en realistisk virkelighet.

Ny viten vil tvinge seg frem, og solens avgjørende betydning for jordens klimaendringer vil igjen komme i fokus. De som i dag blir kalt klimafornektere, vil da fremstå som det de er, nemlig klimarealister, mens de som har underslått kunnskapen om solens og universets avgjørende betydning for klimaendringene, vil fremstå som vitenfornektere.

13 kommentarer

  1. Hvis man ser på GISP2 iskjernedataene, så er det moderne temperaturmaksimum helt som forventet. Det kan ligge andre forklaringmekanismer enn TSI her

  2. «Denne mangel på fundamental viten som i et par tiår har dominert FN og verdens politikere, og ikke minst media»

    «Her går man rett inn i terapien uten å ha stilt en skikkelig diagnose»

    Nå er solaktiviteten en viktig del i alle klimamodeller, og den vitenskapelig konsensus er at temperaturøkningen de siste hundre år ikke skydes solen.

    https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Solar_irradiance_and_temperature_1880-2018.jpeg

    https://theconversation.com/four-graphs-that-suggest-we-cant-blame-climate-change-on-solar-activity-130154

    «The top panels show the warming trend and sunspot number over time. Our analysis reveals no significant correlation between solar activity, based on sunspot number, and atmospheric or sea surface temperatures over the last century. The divergence between sunspot number and temperatures is particularly apparent in the most recent solar cycle.

    […]

    These observations of the present solar cycle make it very difficult to defend the position that solar activity is ultimately responsible for the world’s current warming trend. Instead they fit with the argument that human influences are responsible for a large amount of the recent increase in global temperatures.

    While the sun is responsible for the overall climactic conditions on Earth, there has not been enough of a long-term difference in solar activity since industrialisation to fully explain our current global warming trend.»

    1. Bolsøy,

      Når du viser til vitenskapelig konsensus, så driver du med politikk. Konsensus eksisterer ikke i vitenskapen, bare i politikken. Og det spiller ingen rolle hva klimaforskerne i IPCC-leiren måtte mene om solas påvirkning, så lenge solfysikerne som har kompetanse på feltet, ikke er enige.

      Du går til Wikipedia for å finne «bevis» til tross for at Wikipedia ikke er en troverdig kilde til kunnskap.
      Beviset ditt er ikke observasjonsdata. Du bruker data som kommer ut fra PMOD-modellen de bruker i IPCC_leiren, og som alle andre modeller de bruker i klimaindustrien, så er det et premiss i modelleringen at bare vår CO2 påvirker klimaet vesentlig, intet annet er av betydning.

      IPCC-leiren har jukstert lavkvaltets TSI-observasjoner til PMOD-modellen for å minimere solas klimapåvirkning.
      Dette er forklart i brev mellom solfysikerne Wilson og Scafetta (2008).
      https://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/2017/09/acrim_Wilson_letter.jpg

  3. Så gjennom begge videoene – den korte og den lange – og ser at hun utfordres på CO2 og klima i begge. Jeg oppfatter henne slik at det ikke er hennes fagområde, og da blir det feil å gjøre henne til apostel for den ene eller andre trosretning. Særlig når hun i den korte videoen er lojal til «klimaforskerne» – mens hun i den lange videoen i lattermilde vendinger som «personal view» avfeier CO2 som årsak til klimaendring. Litt selvmotsigende, men egentlig uinteressant – det er hennes fagområde som solforsker som er viktig. Sluttkommentaren fra møteleder i den lange videoen tiltredes. Vitenskap er ingen kamp, det er en prosess. Upubliserte eller tilbaketrukne publiseringer er forskningsmateriale på lik linje med publiserte artikler – og kan være like verdifulle.

  4. Jeg har også stilt meg spørrende til at artikler trekkes tilbake. Det er da nok av feilaktige artikler som er publisert opp gjennom årene som står seg bra som et utgangpunkt for en ny artikkel som er mer korrekt. Å korrigere feil er jo en yndet og viktig vitenskapelig aktivitet. Ofte fremstår arbeidene som en utviklingssekvens på vei mot en vitenskapelig korrekt konklusjon. Da kan man ikke senere fjerne grunnlaget for oppklaringen/utvikling som vil henge i løse luften. Det burde jo i særlig grad gjelde den usikre klimavitenskapen og dens modelleringshysteri.

    Det er artikler med juks som skal trekkes tilbake. Men det godkjennes jo dr. grader i Norge der juks er påvist. Skal også bli interessant å se dem i tilbakeblikk når tiden kommer.

    Om Zhakarova er det interessant at det omstridte arbeidets hovedidé er en periodisk observasjon. Jordavstanden er bare brukt i en av flere forklaringer. Det ville ha egnet seg godt som et vitenskapelig tilsvar, f.eks. som ‘short com’. Å trekke tilbake er jo å fjerne det viktige datahovedbudskapet som andre kunne bygget på også mhp. andre forklsringer. Så her er det noe muffens.

    Raaens bruk av begrepet elementær feil gjelder således deler av tolkningen og er perifer i spørsmålet om tilbaketrekning. Det ville ellers ha vært et godt poeng for en god refeekommentar.

    Tror han var Nobelprisvinner professoren fra Cambridge innen biologi som i et avskjedsintervju i Nature fikk spørsmålet om noen av hans publikasjoner var gale. ‘ Alle’ svarte han, ‘for de er alle bare et skritt på veien mot en mer helhetlig forståelse’. En sann vitenskapsman.

    Da Lennart Bengtsson takket ja til å bli medlem av GWPFs vitenskapelige råd be det virkelig rabalder. Han valgte å trekke seg fordi tidligere medforfattere (deler av ‘klimakjernen’) truet bl.a. med å trekke seg fra tidligere artikler. Det ville bli umulig for ham å drive forskning – hvilket sikkert var hensikten.

    Tilbaketrekningen av Zhakarovas arbeide er nok en viktig hendelse der klimavitenskapen snur opp ned på veletablerte vitenskapelige prinsipper. En av grunnene til ikke å ha tillit til IPCC-systemet og dens støttespillere. Godt understreket av alle ‘Climategate e-postene’ for dem som tviler.

    1. Her er det grunn til å berolige. Artikkelen er ikke borte. Den har sine sidetall i dette bindet av Scientific Reports, den har sin unike DOI, og man kan fortsatt laste den ned.

      Så den som vil jobbe videre med saken har fortsatt full mulighet til det. Men de får med en tydelig advarsel på veien fra redaksjonen: I pdf-versjonen står det «Retracted paper» i stor skrift på alle sidene, som informasjon om at redaksjonen har kommet til at artikkelen ikke holdt den standarden de ønsker. Ikke fordi det er kommet til ny vitenskap i ettertid, men fordi referee-ene burde oppdaget dette og stoppet publiseringen. Slik kan man si at dette først og fremst er selvkritikk fra Nature-systemet.

      1. Eller en håndsrekning til IPCC-systemet som Nature tidligere har demonstrert de ‘lefler med’. Knfr. Hockeykurven, manglende dementier mm. Det er noe innen klimaforskningen som får etablerte systemer til å ‘visne’ fra tid til annen.
        For poenget er at hovedarbeidet er meget interessant som del av solforskningen. Ikke alle vil ta advarslen særlig seriøst om den delen. Klimaforskningen vasser jo i i såvel uholdbare som tvilsomme tolkninger uten noen reaksjon fra journaler.

    2. Det er vel ikke så farlig med vitenskapen -men de politisk ukorrekte artiklene, de må trekkes tilbake /sarc.

  5. Konklusjonene til professor Zharkova samsvarer godt med det professor Harald Yndestad skriver her:
    https://www.climateclock.no/2020/03/09/solar-minima/
    Yndestads konklusjon:
    «The Solar Activity has deterministic periods controlled by the large planets. The periods have a coincidence to the warm period from 1925 to 2015 and predicts an upcoming Grand Solar minimum and a cold climate period close to 2060-2100».

  6. For fullstendighetens skyld bør det nevnes at Zharkova nylig fikk en artikkel trukket tilbake av redaktørene i Scientific Reports, se begrunnelsen. Årsaken var altså at det var gjort helt elementære feil i beregningen av avstanden mellom sola og jorda.

    Saken er tidligere omtalt bl.a. i New Scientist.

    Dette sier i utgangspunktet intet om Zharkovas andre publikasjoner, men er er en påminnelse om at fagfellevurdering i seg selv ikke er en garanti selv mot elementære tabber. Men saken må opplagt føles pinlig for Nature-systemet.

    1. Raaen,
      jeg tror en bedre forståelse av saken enn å antyde «elementære tabber» er å lese HELE kommentarrekken under linken du viser til, der Zharkova selv kommenterer hva problematikken dreier seg om.
      Da er det mer et klimapolitisk bilde som folder seg ut og ikke «elementære tabber».

Kommentarer er stengt.