Fred Singer døde i april

Klimanytt nr. 284. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Den prisbelønte fysiker og klimaskeptiker Fred Singer døde 6. april 2020. Han var en anerkjent, allsidig og hedret atmosfærefysiker som alt fra starten av IPCC var en sterk vitenskapelig kritiker i den offentlige debatt. Han ble raskt en av lederne for IPCC-kritiske vitenskapsfolk med sitt nettsted for klimainformasjon (SEPP) og de omfattende klimarapporter, NIPCC, det vitenskapelige motstykket til IPCCs rapporter.

Singer var vel kjent med atmosfæregassers absorpsjon av infrarød stråling som så kan transformeres til varme. Økt CO2 har gjennom sin absorpsjon av stråling bare et teoretisk svakt oppvarmingspotensiale. Han påpekte at CO2 også sender ut stråling, og at totaleffekten domineres av strålingens vekselvirkning med de mange betydelige og komplekse termodynamiske prosessene i atmosfæren. For ham var det intet unntak for klimavitenskapen – modellene må stemme med observasjoner, historiske såvel som dagens målinger. Hvis ikke er beregningene gale.

Etterhvert konkluderte han at: «The best empirical data we have show very little influence on global temperatures from rising CO2 levels», «Climate sensitivity (of CO2) is indeed close to zero». «All the evidence we have show that Nature rules the climate – not man». Derfor var han en markant kritiker av beregninger med de store, men ufullstendige klimamodellene og medienes og politikernes kontroll over og ensretting av den offentlige debatt. Hans brede fysikkbakgrunn gjorde hans kritikk meget relevant.

Singer var i 2010 invitert av Frp til å holde foredrag om klima med Rasmus Benestad som motpart. Også under en privat lunch hadde jeg gleden av å treffe Singer og lytte til en sjeldent reflektert og til dels spørrende vitenskapsmann som lot vitenskapen styre hans syn innen et felt som var blitt et sterkt politisert og derved meget følsomt tema – langt utover vitenskapens og saklighetens grenser.

Singers vitenskapelige meritter

Singer var meget allsidig med en utdannelse innen ‘electrical engineering’ og en doktorgrad i fysikk fra Princetons elitemiljø i 1950-årene. Senere innehadde han en rekke stillinger, bl.a. professor i miljø og atmosfærefysikk ved University of Virginia. Han hadde over 200 vitenskapelige arbeider, flere bøker, var en aktiv formidler og en pioner innen flere områder med resultater som er blitt stående (se detaljer her):

  • Han publiserte i 1950-årene de første studier om subatomære partikler fanget i jordens magnetfelt, strålingsbeltet som senere ble kalt van Allen-beltet etter James van Allen. Solforskeren Leif Svalgaard fra Stanford berømmet Singer på WUWT ved å uttale at det like gjerne kunne vært hetende ‘Singer belt’.
  • Kreditert for oppdagelsen av ekvatorial elektrojetstrøm som strømmer i ionosfæren.
  • Første eksperimenter med raketter i stor høyde for måling av energispektrum av primær kosmisk stråling og fordeling av stratosfærisk ozon.
  • Han var den første til å gjøre korrekte beregninger for bruk av atomklokken i bane hvilket muliggjorde verifikasjon av Einsteins Generelle relativitetsteori og som senere er blitt essensiell i GPS-systemer for satellittnavigasjon.
  • Han designet også instrumenter for fjernmåling av atmosfæren benyttet i bl.a. satellitter og mottok bl.a. White House Presidential Commendation for sitt arbeide.
  • I 1971 beregnet han antropogent bidrag til atmosfærisk metan. Han forutså at metan ville transformeres til vanndamp som så kunne påvirke stratosfærisk ozon. Dette ble påvist i 1995.

Singer etablerte 1990 SEPP (climate), en organisasjon som systematisk formidler litteratur, referanser og kommentarer om vitenskapelige artikler og formidling av IPCCs teorier, pro et contra. Han var også initiativtager (2007) til ‘Nongovernmental International Organization on Climate Change‘ (NIPCC) som utgir en gjennomgang av klimaartikler, senest i 2013 og 2014 med to bind på ca 2500 sider basert på flere tusen fagfellevurderte referanser. Der diskuteres vitenskapelig de foreliggende teorier med en konklusjon om liten klimaeffekt fra økt CO2. Svakhetene i IPCCs teorier fremgår tydelig.

Svertekampanje

Singers arbeider var så anerkjente og hans vitenskapelige posisjon så sterk at han måtte tas hensyn til. Således ble han benyttet som fagekspert i IPCCs første rapporter, men hans kommentarer ble i liten grad reflektert i rapportene. Han ble tidlig et hovedmål for tilhengere av IPCCs teorier, politikere og medier. Det utartet seg til en omfattende internasjonal svertekampanje med udokumenterte påstander i bøker, avisartikler og medieuttalelser – fra begynnelsen av 1990-årene til hans død.

Ikke-røkeren som var negativ til røyking, ble fremstilt som en tobakkens forkjemper. Selv ikke en påpeking om at EPA (Environmantal Protection Agency) hadde senket det statistiske akseptkravet i sin konklusjon (hvilket de innrømmet) er tillatt for en en med omfattende kunnskaper i statistikk. Singers tydelige dementi ble nektet publisert i mediene. I NRKs program Folkeopplysningen om klima (2018) (KN 233) var temaet igjen sentralt supplert med at et konservativt institutt (Heartland) trykker og distribuerer NIPCC-rapportene utarbeidet av den selvstendige organisasjonens SEPP og publisert på dets hjemmeside.

Al Gores mentor Revelle anerkjente Singer

Singers vitenskapelige resultater var meget anerkjent og han samarbeidet med en rekke miljøer, også med den velrenommerte oseanografen og tidligere Harvard-professor Roger Revelle. I 1991 beskrev de i en artikkel CO2s beskjedne klimaeffekt, men positive effekt på plantevekst som var viktig for økt matproduksjon i verdens raskt økende befolkning (Om IPCC-tiltakene: tenk før dere hopper). Det ble for sterkt for Al Gore som i sin film «The Inconvenient Truth» og i senere bok hadde fremhevet Revelle som en av sine store forbilder i klimakampen. Gores partnere gikk etter Revelles død offentlig ut med at Revelle var blitt dement og manipulert av Singer. Men det stemte ikke med den arkiverte dialog mellom dem. Så de måtte dementere etter at Revelles barn truet med rettssak (KN 242). Svertekampanjens farse var komplett.

Konklusjon

Fred Singer gikk veien fra jødisk flyktning fra Hitlers Tyskland til å bli en av de ledende atmosfærefysikere i sin tid. Flere fremstående vitenskapelige bidrag er blitt stående og dannet basis for videre utvikling. Svertingen av Singer fra IPCC-leirens politikere, vitenskapsmenn, organisasjoner og medier er en god illustrasjon på politiseringen av klimafeltet og at når IPCCs faglige argumentasjon svikter transformeres debatten til udokumenterbare, pinlige usakligheter.

Singers vitenskapelige klimabidrag vil stå støtt i et historisk perspektiv.

Støtt oss ved å dele artikkelen:
  • 345
    Shares
  • 345
    Shares