IPCC-leiren mistror egen forskning

Sommermånedene er høysesong for klimaskremming med istap på Grønland og den ofte apokalyptiske syndflod dette skal medføre, men i år var det bare noen rettroende journalister som lot seg lure av den mest ekstreme forskningen på Grønlandsisen.

Feil, uredelig og propagandistisk

Det har gått i ett i sommer med påstander om minkende havis i Arktis og på Grønland. Det mest interessante med oppslagene er alt de utelater, men dette ser ikke folk flest, noe propagandistene selv er klar over. Seniorforsker Marianne Tronstad Lund (utdrag fra Cicero-foto i lenken over) er garantert klar over at det er usant at «den langsiktige tendensen tyder klart på at det blir mindre havis i Arktis», men i klimapolitikken er det forlengst etablert som utelatt sannhet at langtidstrenden for arktisk havis først starter i 1979. Isgrensen i 1769 (Klimanytt 96) er ett av svært mange forhold Cicerofolket ikke vil snakke om. Se ellers Klimanytt 141 for de iskalde fakta om havisen i Arktis.

Denne politiserte forskeren nøyer seg ikke med bare en feil i et intervju: «– At havisen forsvinner har en forsterkende effekt på oppvarmingen av klimasystemet. Når isen forsvinner, kommer det mørke havet under isen frem. Havet fanger opp mer av sollyset sammenlignet med isen, og gir ytterligere oppvarming».
Dette er bare korrekt i den korte arktiske sommeren, men i det lange vinterhalvåret er det motsatt, Klimanytt 106 har regnestykket som klargjør dette: Mindre is… «betyr også avkjøling, fordi mer varme mistes fra åpent hav enn isdekket hav når sola er lavt over horisonten». Tar vi hensyn til speilrefleks som ofte finner sted når sola står lavt over havet, så blir dette enda mer pinlig for denne «forskeren» fra statens institutt for klimapolitikk. Man forstår etter hvert hvorfor denne typen klimaforskere ikke tør å stille opp i en redelig klimadebatt med objektiv debattleder.

Kristian Elster i NRK greier til og med å få det til å bli rekordstor nedsmeltning på Grønland. Beklageligvis for ham selv greier han bare å sette ny NRK-rekord i klima-uredelighet, en imponerende prestasjon av en mann som har forsøkt å selge Victoriafossen som en bekk. Istedet ble det bare nok en trist dag for NRK, hvor det var så pinlig at de endret ordlyden i eget oppslag i ettertid.

Elster (utdrag NRK-foto: Daria Zoric) i NRK er så opphengt i smelterekorden sin at han anskueliggjør den ved å oppgi smeltningen i liter med vann! Som fotoet viser greier han å holde styr på rett og vrang på fritiden, men dette med rett og usant i arbeidstiden later til å være for vanskelig.

Man kan sammenligne med så mangt, Phys.org bruker i nok et alarmistisk oppslag olympiske svømmebasseng, hele seks av dem i sekundet. Og dersom man av en eller annen grunn har tillit til Elsters kannestøperier, så kan man få panikk.

Ser man derimot på faktaene, som viser at den årlige nedsmeltningen selv i et varmt år er mindre enn 0,01 % av den mer enn 3000 meter tykke ismassen på Grønland, så undrer man seg først hvorfor dette er utelatt. Deretter spør noen seg muligens hva enkelte røyker når de er på jobb i NRK?

Kjølende isfakta

All seriøs forskning på Grønlandsisen viser at den fortsatt vil være der om 10 000 år, men la oss se på de fire siste årene med data fra DMI. Den takkete blå kurven i rad 1 og 3 (figuren under) viser hvordan været på Grønland sørger for kraftige avvik fra normalen. Denne måneden har det eksempelvis vært en uke med gigantisk isvekst istedet for den nedsmeltning man forventer i en sommeruke.

Utelatt helt eller delvis i disse skremslene er at isen på Grønland minker mest ved at isen sklir ned til kysten fra det bikkjekalde høylandet under trykket fra sin egen vekt, helt uavhengig av temperaturen til enhver tid. Ved kontakt med havet vil det varmere vannet dels smelte noe is og dels sørge for kalving hvor isfjellene føres sydover med havstrømmene og etter hvert smelter. Blir istapet ved kysten over noen år større enn tilsiget av ny is, så vil isen miste kontakten med havet og smeltningen og kalvingen stanser.

Rad 2 og 4 i figuren under viser ismassens endring siste 4 år, med klar vekst i to år, tap i ett år og muligens noe vekst i år. For istap grunnet kalving (ikke innregnet i figuren under) er det en ekstrem usikkerhet som vanligvis er underkommunisert, og IPCC-leiren benytter naturligvis de høyeste estimatene.

Det er egentlig godt kjent at ismassen på Grønland varierer naturlig over tid. For de som vil ha flere detaljer viser vi til Klimanytt 257 (Endres fjorårets konklusjon av årets tall?), Klimanytt 128 (Naturlige variasjoner på Grønland), eller kommentar fra Ron Clutz til figuren under og den vedvarende klimaskremmingen rundt isen på Grønland.

Kalde isfakta for Grønland gjennom fire år.

Vippepunkt eller «point of no return»?

NTB er vanligvis blant de mer uredelige aktørene når det handler om klima, og denne sommeren er intet unntak med Grønlandsisen som skremsel, med henvising til forskning publisert i Nature 13.august.

Hvem som var først ute med å skremme med såkalte vippepunkter, det er noe uklart, men her i Norge er Pål Prestrud en av veteranene. Til tross for en solid utdannelse ved UiO, og det kjente faktum at eneste eksisterende vippepunkter i klodens lange geologiske historie er inn i og ut av en istid, så skremte han i mange år med sine glovarme vippepunkter, og bidro vesentlig til det elendige ryktet mange av IPCC-leirens aktører har opparbeidet seg til i dag blant naturvitere.

Grovt overdrevet

Stefan Rahmstorf er muligens Tysklands mest alarmistiske klimaforsker, og han var tidlig ute på Twitter med sin kritikk.

Forskningen han omtaler er så useriøs (greatly exaggerated) at selv Stefan Rahmstorf, påpeker at påstander er feil. Det hører til sjeldenhetene at propagandistene i klimaindustrien tar avstand fra sin egen propaganda, men nå har vi altså kommet dit.

4 thoughts on “IPCC-leiren mistror egen forskning

  1. «Anvendt vitenskap eller forskning» kaller man det som Geir Aaslid her beskriver og det brukes for å fremme en politisk styrt samfunnsutvikling. Man beskriver en mørk og dyster/skremmende fremtid/katastrofe først for i nest omgang å beskrive en reddende/bergende aksjon som koster store oppofrelser i form av avgifter og skatter. Mye likt som religionsforkynning. Problemet med dette er at når en går løs på naturen og raserer den, som vi tross alt lever i, for å klare de store oppofrelsene så tar en bort hele vårt eksistensgrunnlag. Det er en himmelvid forskjell på å leve i pakt med naturen enn å leve på bekostning av naturen.
    Geir Aaslid hadde denne kommentaren på en tidligere artikkel her.
    “Jeg videreformidler denne beskjeden om hydrogen fra en av mine ingeniørkontakter:
    Energien i råoljen kontra hydrogenet:
    Energien i råolje er slik at du med 1 liter råolje kan produsere 5 nye liter råolje.
    Energien i hydrogen er slik at du med 1 kg hydrogen kan produsere 150 gram ny hydrogen.
    Det sier seg selv at det ikke er økonomi i hydrogensatsningen uten gigantiske subsidier som vil ha en ødeleggende virkning på andre deler av vårt samfunn.”
    Vi har de siste 200 årene vært velsignet med 5 stk. energikilder, (uran, thorium, kull, olje og gass) som planeten vår har akkumulert opp gjennom millioner på millioner av år tidligere og som vi har kunnet utnyttet for å få til den samfunnsutviklingen vi har hatt i samme periode uten at det har gått så mye på bekostning av naturen.
    Nå har verdens politikere fått det for seg at dette må vi slutte med fordi det ødelegger klimaet på jorden så nå skal samfunnsutviklingen gå på bekostning av naturen. Og for å være helt ærlig. Får denne politikken holde på lenge nok med å rasere naturen så kan nok den forkynte katastrofen også inntreffe. Og være selvpåført.

    • Arvid Såtendal siterer 26. august Geir Aaslid, som skriver følgende:

      “Jeg videreformidler denne beskjeden om hydrogen fra en av mine ingeniørkontakter:
      Energien i råoljen kontra hydrogenet:
      Energien i råolje er slik at du med 1 liter råolje kan produsere 5 nye liter råolje.
      Energien i hydrogen er slik at du med 1 kg hydrogen kan produsere 150 gram ny hydrogen.
      Det sier seg selv at det ikke er økonomi i hydrogensatsningen uten gigantiske subsidier som vil ha en ødeleggende virkning på andre deler av vårt samfunn.”

      Her er spørsmålet hva man mener med ordet «produsere». Det er ikke umulig at tallet 150 gram ny hydrogengass ut ifra 1 kg hydrogengass er riktig. Skal du bruke hydrogengass – H2 – som energikilde, må den forbrenne, varmen fra forbrenningen må brukes til å produsere elektrisk strøm og strømmen må brukes til å produsere hydrogengass fra en forbindelse som inneholder hydrogen, f.eks. vann. Dette kan gjøres ved elektrolyse. Du har store tap av energi ved hver av disse prosessene.

      Det er sikkert også riktig at man ved å forbrenne 1 liter råolje får energi nok til å produsere 5 liter råolje fra f.eks. Nordsjøen. Men ordene «produsere» brukes i helt ulik betydning i de to tilfellene og er derfor ikke sammenlignbare i det hele tatt. Hydrogengass, som er den formen av hydrogen som gir energi ved en forbrenning, må lages rent kjemisk av et råstoff som inneholder hydrogen bundet til andre grunnstoffer. Dette er meget energikrevende. Men råoljen, som består for det aller meste av forbindelser mellom karbon og hydrogen, ligger der ferdig og trenger ikke lages på en eller annen kjemisk måte. Energien til å «produsere» disse 5 literne ny råolje brukes kun til å hente oljen opp og ikke til å «lage» den.

      Hadde man klart å lage 5 liter råolje ut fra karbon og hydrogen bare ved å bruke energien som 1 liter råolje gir ved forbrenning, hadde man virkelig hatt en uendelig energikilde – i 5. potens.

      • Steen,
        Takk for kommentar.
        .
        Det er korrekt observert at begrepet produsere omhandler to ulike prosesser i første linje (Olje) og andre linje (hydrogen).

        Med 1 kg hydrogen som energibærer, kan du gjøre 150 gram ny hydrogen til energibærer. Det trengs prosesser – som også du påpeker – med særdeles store energitap fordi hydrogen i utgangspunktet ikke er energibærer. I tillegg kommer utfordringer ved lagringssvinn og med lekkasjer.
        Hydrogensatsningen er svært ulønnsom og du må tydeligvis være politiker for ikke å forstå dette. Noen hederlige unntak er det, men de er få.

  2. Presterud har ingen troverdighet

    Prestrud sier: “Resultatene fra publisering av mange vitenskapelige studier tyder klart på at sola ikke har endret sin aktivitet de siste 30-40 år og derfor ikke kan forklare oppvarmingen i denne perioden.”

    Her unnlater Prestrud å nevne at andre studier viser det motsatte. Radioaktive isotoper og geomagnetiske målinger tyder på at solaktiviteten har økt siden 1950 til 1985. Alle studier (med unntak av kanskje en) viser at sola er mer aktiv nå enn for 150 år siden – sier solforskeren Pål Brekke https://www.tu.no/artikler/klima-overdommer-prestrud/256019

    På Abels tårn på NRK i natt sa de at om sola svekkes med 1 prosent så utgjør det 2,5 grader kaldere klima på jorden. Det må jo også virke motsatt. Hvis sola øker med 1 prosent i styrke så blir det 2,5 grader varmere?

    En prosent sterkere sol utgjør ca 2,5 grader økning i temperaturen på jorden. Da er det små svingninger som kan gi store utslag.

    Jeg leste også nylig at magnetskjoldet som skal beskytte oss mot den ekstra sterke sola er svekket med 10 prosent de siste 150 år? Vi snakker ti prosent lavere beskyttelse mot en EKSTRA sterk sol…

    Når man sammenligner førindustriell tid (1861-1890) med moderne tid (1991-2018), viser målinger at verdens gjennomsnittlige temperatur har økt med 0,73 grader.https://www.nrk.no/norge/temperaturen-i-norge-stiger-mer-enn-i-resten-av-verden-1.14496847

    0,73 grader på de samme 150 årene …og da har også klimaforskningen annulert en rekke gamle varmerekorder slik at det i seg selv får nåtiden til å bli “varmere”. Varmerekorden fra Libia i 1922 er borte – Tunesia 1931, mm. Den fra Death Valley i 1913 snuser de også på å annulere nå.

    Fortsetter de slik vil vi jo grilles

Comments are closed.