Det er SOLA som styrer klimaet

Det «grønne skiftet» har ikke plass til levende mennesker. Her er noen av grunnene

Politikerne kan sannsynligvis ikke regne, har intet forhold til tall, og hva rådgiverne deres driver med i sine elfenbenstårn, kan man undres over.

Av Geir Hasnes, sivilingeniør, universitetslektor og styremedlem i Klimarealistene

Politikernes irrasjonelle gnål om en fossilfri fremtid
Politikernes gnål om å bli kvitt olje, gass og kull innen 2050, ja helst lenge før, minner om småunger som maser om godteri i butikken. 

Noen foreldre sier simpelthen nei, men de fleste gir etter, slik at ungene skal tie stille en stakket stund. Masingen fortsetter imidlertid i årevis, inn til ungene begynner å fatte en sammenheng mellom godteri og tannråte, fedme og økonomi i sin alminnelighet. Men da har nye småunger ankommet butikken. De dukker nemlig opp hele tiden, og maser hull i hodet på sine mødre og fedre. Omkringstående føler seg maktesløse, og kan ikke gripe inn. 

Våre grønne politikere minner om slike godteriskrikende småunger. De gnåler om den fossilfrie fremtiden, som både vil gi oss store hull i statlige budsjetter, og aldri kan gi oss den sunne næringen (energien) som skal til for å holde liv i offentlig og privat velferd. 

Jeg skal nedenfor argumentere for hvorfor det er slik. 

Hva er energibehovet som må erstattes med elektrisk energi i 2050?
Når vi angivelig skal være fossilfrie i år 2050, er verdens totale energibehov anslått å være 244 PWh (World Energy Council). Det forutsetter en vekst tilsvarende den vi har hatt de siste 40 år. Vi kan se fra Our World in Data hva globalt energikonsum var fra 1800 til 2019, og kan ekstrapolere oss frem fra trenden fra 1980 til 2019. Av dette er fossil andel med den gjennomsnittlige veksten vi har sett siden 1980, beregnet å være 193 PWh, se ekstrapolasjon i figuren. 

Hva betyr dette?

Skal vi ha nullutslipp i 2050, må vi erstatte 193 petawatt-timer fossilbrent energi per år. (1 peta=1 000 terra, 1 terra=1 000 giga, 1 giga=1 000 mega, 1 mega=1 000 kilo).

Det er 8760 timer i ett år. Vi må altså kunne generere omkring 22 terrawatt kontinuerlig i snitt med såkalte fornybare energiformer, for å få all fossilbrent energi over til elektrisitet.

Merk at vi har ikke tatt høyde for avvik fra dette tallet ved en kald vinter eller varm sommer på den nordlige halvkule. Energiforbruket i USA er for eksempel større om sommeren enn om vinteren, hvilket tyder på at kjølebehovet er større enn oppvarmingsbehovet. Mye kanselleres sikkert ut, men jeg vil tro at en faktor på 1,5 vil være nødvendig for å sikre stabil energiforsyning. Det unnlater vi fra diskusjonen akkurat nå.

Hvor mye ny elektrisk energi må installeres hver dag?
La oss si at vi starter 1. februar i år. Alt må stå klart til 1. januar 2050. Det er 10 561 dager.

Det krever at vi bygger kraftverk med kapasitet på 22 terrawatt. Det innebærer at vi må installere 2,08 gigawatt ny kapasitet hver dag, søndager og helligdager inkludert. Altakraftverket som det var så mye styr om, produserer i snitt 1,79 Gigawatt-timer pr. dag, noe som kan gi oss en følelse av hva verden står overfor. Det har en maksimal utnyttelse på 150 megawatt.

Hvor mange vannkraftverk?
For å gjøre det enkelt kan vi forsøke oss med tanken på 150 000 altakraftverk de neste 30 år. Men det er ikke elver og innsjøer i verden til å få til noe slikt. Det finnes kanskje 50 000 vannkraftverk i verden, men de er av svært forskjellig størrelse, og genererer ikke mer enn ca. 1,3 terrawatt. Bygging av vannkraftverk har foregått i over 140 år siden det første ble satt i gang i England. Nå skal vi bygge ut 16 ganger så mye, på en fjerdedel av tiden, og vi har ikke engang satt i gang. Nei, vi må nok se oss om etter noe annet.

Hvor mange atomkraftverk?
Kanskje vi kan bygge ut atomkraftverk? I dag er det 440 atomkraftverk i gang i verden. I USA er gjennomsnittlig produksjon i atomkraftverkene 1 gigawatt, hvilket betyr at vi må bygge godt over 21 000 slike atomkraftverk, eller i snitt to om dagen. Det er sterk irrasjonell motstand mot atomkraftverkene, særlig hos grønnskifteforkjemperne, og de fleste land i verden har ikke engang infrastruktur til å bygge atomkraftverk. Vil ferdigstilling av 2 atomkraftverk om dagen i 30 år være mulig? Garantert ikke!

Hvor mange vindturbiner?
Kanskje vi må sette opp vindturbiner, til tross for deres fantastiske miljø-ødeleggende egenskaper? Mellomstore vindturbiner gir 2,5 Megawatt, men vinden blåser ikke hele tiden. I USA er kapasitetsfaktoren 35% i snitt. Andre beregninger varierer mye, og er mer optimistiske. Opererer vi med en kapasitetsfaktor på 40%, må det verden over settes opp 2 080 vindturbiner hver dag i 30 år. I tillegg kreves backup for tiden det ikke blåser i tillegg, altså atomkraftverk i samme størrelsesorden, som vist over.

I dag finnes det kanskje 400–500 000 vindturbiner i verden. Det spiller liten rolle. Det skal nå produseres 759 200 hvert år. Noen må skru opp produksjonen kraftig. 

En vindturbin på 2,5 megawatt krever et landareal på (minst) 8 000 kvadratmeter. De 22 millionene vindturbiner krever minst 175 735 kvadratkilometer – hvor det ikke befinner seg vindturbiner fra før – og hvor det ikke eksisterer bebyggelse. Samtidig må de stå i områder hvor det blåser. Dette er mer enn halve Norge i utstrekning, og det er ikke beregnet anleggsareal i tillegg. Til sammenligning er Tyskland allerede fylt opp med vindturbiner, de kan ikke reise flere. 

Levetiden på turbinene er 20 år i snitt. Etter denne tiden må vi altså begynne å ta ned turbinene som allerede er satt opp, og erstatte dem med nye. De siste ti årene må det produseres 4 160 turbiner pr dag, og etter år 2050 må det settes opp 2 080 turbiner hver dag i all evighet for å erstatte dem som er brukt opp – med energibruken i 2050. Men den vil ikke stoppe å øke. 

Hvor mange solcellepaneler?
Kanskje vi kan sette opp solcellepaneler? Her varierer produksjonspotensialet voldsomt. Ved ekvator kan man muligens levere opp mot 40 W per kvadratmeter i snitt over ett år, med 20% effektivitet. Dette går selvsagt ned med breddegrad og vær. Vi kan bruke 10 W per kvadratmeter som et sannsynlig tall, også gitt problemer i varmt vær, skitt og støv, samt generell slitasje, som gir kanskje 20% nedgang i produksjonen på 25 år. Vi må da dekke et område på 208 kvadratkilometer med solcellepaneler hver dag. Dette gir 2,2 millioner kvadratkilometer med solcellepaneler, eller et landområde på størrelse med Saudi-Arabia. Da har vi ikke tatt med infrastrukturen, for vi kan ikke bygge så tett. Og også her må vi ha backup-produksjon fra atomkraftverk.

Dessuten sies det at solcellepaneler varer i 25-30 år. Jeg tror vi finner at de må settes opp så mange steder rundt omkring på kloden at diverse hendelser vil redusere gjennomsnittsalder, så vi kan være optimistiske og bruke 25 år som gjennomsnittlig levealder. Etter år 2045 må man i så fall erstatte dem, samtidig som man setter opp nye. Så i fem år må man også erstatte 208 kvadratkilometer om dagen, og fra år 2050 må man fortsette med å erstatte 208 kvadratkilometer solcellepaneler i all evighet – gitt energibehovet i 2050.

Hvor store er utgiftene til å produsere disse kraftverkene?
Så langt har vi kun sett på energiproduksjonen. Vi har ikke gjort noe estimat over hvor mye energi som trengs for å produsere og sette opp atomkraftverk, vindturbiner og solcellepaneler. Vi har ikke sett på hvor mange nye fabrikker som må lages, eller hvor mye gruvedrift som skal til. Vi har ikke sett på hvor mange anleggsveier som må lages eller utbedres, vi har ikke sett på transportbehovet.

Det sier seg selv at skal det produseres dobbelt så mange vindturbiner per år som det finnes i verden totalt, må det bygges fabrikker, og disse må også ha elektrisk energi. 

Hvor store er utgiftene til å bygge elektriske overføringsnett og installasjoner?
Skal disse fornybare energikildene tas i bruk, må el-nettet utvides til det mangedobbelte, over hele kloden. Overføringskablene på høyspentnettet alene vil koste billioner, kanskje billiarder av kroner, og installasjonene i de milliarder av hjem vil koste astronomisk.

Vi har heller ikke sett på utgiftene for å tilpasse strømnettet til de fornybare strømkildene. Kjernekraft og vannkraft er stabilt. Særlig vindturbiner, men også solcellepaneler, trenger en tilpasning til strømnettet som er mye dyrere enn konvensjonell kraftproduksjon.

Norge har en solid økonomi takket være olje- og gassproduksjon. Dette gjør at landets politikere kan benytte milliarder på subsidier til vindturbiner og solcellepaneler. Nesten ingen andre land i verden har en økonomi som gjør dette mulig. 

Hva koster vindturbiner? 
En vindturbin koster investeringsmessig minst 1,3 millioner dollar per megawatt. I tillegg kommer driftsutgifter og vedlikehold på ca 45 000 dollar pr turbin pr år. Det er mange estimater for hva det koster å ta dem ned etter endt bruk, men vi kan være snille og anta 500 000 dollar. For en turbin som produserer i 20 år uten større problemer, blir total kostnad på 4,65 millioner dollar.

2080 turbiner vil da gi en totalkostnad på 9,6 milliarder dollar per dag fra år 2040. Per år vil kostnaden være over 3,5 billioner dollar for vindturbinene allerede. Dette er altså 30 billioner norske kroner per år i all evighet. Til sammenlikning er det norske oljefondet på 11,5 billioner kroner. 

Men vindturbinene må ha backup.

Et kjernekraftverk som gir 1.1 gigawatt vil koste omkring 7,5 milliarder dollar å bygge, og det koster å drive det. Det har den fordelen at det varer lenger enn vindturbiner, fra 40 til 100 år. Vi må bygge to slike om dagen, og det vil koste 15 milliarder dollar å bygge per dag. I løpet av 220 dager har vi bygget like mange atomkraftverk som det er i verden, og vi skal holde på i 30 år, før vi tar en pause i kanskje 20-30 år – før vi må begynne å erstatte dem. 

Dessuten må atomkraftverkene bygges i en viss nærhet av vindturbinene. En slik backup på 50% av vindturbinene vil koste 82 billioner, og i tillegg kommer selvsagt driftskostnader og vedlikehold, som i litteraturen varierer betraktelig. 

Finnes det økonomi til dette?
Det internasjonale pengefondet angir 195 land i verden, og Norge ligger på 33. plass i brutto nasjonalprodukt i 2020. 99 land har mindre enn 10 % av Norges BNP. 35 land har mindre enn 1 % av Norges BNP. 6 land har mindre enn 1 promille av Norges BNP. Er det noen som tror at disse landene kommer til å bidra til det grønne skiftet?

Fire land har mer enn ti ganger så stort BNP som Norge. USA har på nytt tatt opp sitt arbeid med et grønt skifte, men slett ikke med hastigheten antydet over. Kina og India bygger kullkraftverk i stor skala, Japan er slett ikke begeistret for vindturbiner, og Tyskland er allerede fullt av vindturbiner. Og kjernekraftverk, det er det bare Kina som vil ha. Uansett hva norske politikere sier, så lever de ikke i den virkelige verden.

Vi kan summere. Fra 440 kjernekraftverk i hele verden må det bygges 21 000 frem til år 2050. Fra 4-500 000 vindturbiner i hele verden, må det bygges 263 millioner frem til år 2050. Fra 50 000 vannkraftverk i hele verden, må det bygges 1 million frem til år 2050. 

Det elektriske overføringsnettet i verden som i dag overfører omkring 25 petawatt-timer per år, skal bygges ut til å overføre 242 petawatt-timer, altså en tidobling på 30 år. Lykke til.

Det finnes bare én løsning på det grønne skiftet, og det er å utrydde mesteparten av verdens befolkning.

Jeg lurer på hvordan politikerne sover om natten.

Med takk til Willis Eschenbach for idéen. 

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

12 kommentarer

  1. Bekkevold,
    med denne setningen treffer du spikeren smertelig presist på hodet: “Det tragiske er at en ikke i større grad benytter forskning til å forberede dette skiftet, i stedet for å kaste bort tiden og resurser de håpløse løsninger som nevnt i artiklene.”

  2. “Det finnes bare én løsning på det grønne skiftet, og det er å utrydde mesteparten av verdens befolkning”, avslutter Geir Hasnes dette innlegget med. Det ser ut til at det er noen som tar det på alvor også, og er kommet godt i gang. Først det ville dyre- og fuglelivet, så menneskene. Og hvor er Statens naturoppsyn i alt dette?
    https://www.nrk.no/mr/vindkraftverk-trenger-ikke-varsle-om-dode-fugler-_-kan-kastes-i-sopla-1.15335674
    Og klarer en det ikke ved fysisk utryddelse, så setter vi på kokeplaten hele tiden rundt hele kloden, til den koker. For hva brukes som kjølemedium til solcellepanelene? Atmosfæren og luften omkring? Urbane varmeøyer i hopetall i tillegg til det som alt er bygget.
    https://www.uia.no/forskning/disputaser/temperatur-og-effekt-svingninger-i-solcellepaneler

  3. G. Hasnes viser oss en grei oversikt over «produksjonssiden», og hvor utopisk dette er.
    Tar en med «mottakersiden», blir det vel dobbelt utopisk.
    I dag går ca. 0.5% av personbilene på strøm. Foreløpig ingen lasteskip, lastebiler, fly eller landbruksmaskiner.
    Men – lagrene av kull, olje og gass er jo begrenset, så artiklene viser også hvilke problem vi da vil står ovenfor.
    Det tragiske er at en ikke i større grad benytter forskning til å forberede dette skiftet, i stedet for å kaste bort tiden og resurser de håpløse løsninger som nevnt i artiklene.

  4. Mangler vel en desimal på utregningen av areal for solceller , altså 10x mere enn oppgitt

    1. Hei. Din kommentar førte til at jeg regnet på nytt. 2,08 GW / 10 W/m2 = 208 km2 som ganget med 10561 = 2,2 millioner kvadratkilometer. Hvor mener du jeg har feil?

  5. En vel så anskuelig betraktning er at 2,2 millioner kvadratkilometer (solceller) utgjør landarealet til Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike TILSAMMEN.

  6. Artikkelen til Geir Hasnes viser oss en skikkelig interessant oversikt over hvilke utopier det såkalte grønne skiftet er tuftet på. For meg virker det som verden har gått helt av skaftet og at svært få politikere har tilstrekkelig ryggrad og evner til å gå i mot det som skjer.

    Når det gjelder det som står skrevet om hvilket areal som kreves pr 2,5 KV vindturbin, tror jeg du er litt vel forsiktig. Når det står mange vindturbiner i et område, må man ikke skape for mye turbulens for vindturbinene. En regel skal visstnok være at avstanden mellom turbinene bør vær omkring rotordiameter x fem. For 2,5 KV turbiner har jeg lest at avstanden bør være 410 meter, dvs en rotordiameter på ca 82 meter. Arealet pr. 2,5 KV turbin blir da ikke 8000 m2, men 168.100 m2 dvs ca 21 ganger større. I tillegg kan det i området være veier, broer, jernbane, vassdrag m.m. som må tas hensyn til og i snitt øker avstanden mellom turbinene. De 22 millioner vindturbiner som må bygges frem til år 2050 vil dermed kreve et byggeareal på minst 3.696.000 km2. Dette er lik det norske fastlandsareal x 11,4 og ikke bare noe over halvparten av Norges areal.

    Forøvrig regner jeg med at det etter hver kan komme til å bli mange vindturbiner som bare blir stående uten å være i produksjon fordi de etter noen år vil ha rotorblader og maskineri som er utslitt. Det er fare for at det ikke vil være økonomisk å fortsette en slik produksjon. Hvem skal da fjerne søpla! Jeg har forstått at det ikke er krav til eierselskapene om å sette av tilstrekkelig med bundne midler til evt opprydding og fjerning av turbiner og de armerte betongfundamentene. Da kan det i verste fall bli den enkelte kommune som må bekoste oppryddingen.

    1. Takker for interessant kommentar om arealet. Jeg tok utgangspunkt i det absolutte minimum for ikke å bli tatt for overdrivelser.Det er mye mer korrekt å bruke slike tall, men da får man en diskusjon om detaljer som tar fokus vekk fra helheten. Derfor er det minimumstall som presenteres. Sannheten er at energibehovet vil fortsette å vokse slik at man må sette opp flere vindturbiner for hvert år og tlislutt vil verden være dekket av vindturbiner og ubeboelig. Lenge før 2050 vil dette ha kollapset i et utarmet vesten.

  7. Interessant! Jeg tror noen har skjønt det. Og introduserer derfor full omlegging av levesett. En særdeles krevende øvelse…

Kommentarer er stengt.