Det er SOLA som styrer klimaet

Hot Talk, Cold Science Global Warming’s Unfinished Debate

Klimanytt nr. 295. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Jan-Erik Solheim.

Boka «Hot Talk, Cold Science» er obligatorisk for alle som vil vite bakgrunnen for dagens klimahysteri. Den gir i tillegg en oppdatert oversikt over hvor lite vi egentlig forstår om klimaet på jorda. Den viser hvor galt det blir når kompliserte klimamodeller som bygger dårlig forståtte fysiske sammenhenger, brukes til å lage prognoser hundre år fram i tid, mens prognosene feiler på varsling av været noen dager fremover.

For 22 år siden kom første utgave av «Hot Talk, Cold Science», forfattet av S. Fred Singer. Andre utgave kom et par år senere. Singer døde i april 2020. Da var han akkurat ferdig med en ajourført og utvidet 3. utgave av boka med hjelp av David R. Legates og Anthony R. Lupo. Den er utgitt av Independent Institute i USA, og ble publisert 16. februar 2021. 

Fred Singer var en pioner i utviklingen av teknologi for satellitter og raketter. Han konstruerte de første instrumenter for måling av ozon fra satellitter og var hovedansvarlig for utviklingen av værsatellitter i USA. Han var grunnlegger og leder av Science and Environmental Policy Project (SEPP) og grunnlegger av Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC) og hovedforfatter av mange av NIPCC-rapportene. Minneord over Fred Singer er skrevet i Klimanytt 284.

Klimadebatten er vanskelig for folk flest. Det skremmes med klimakrise og jordas undergang hvis vi ikke reagerer. «Hot talk» står som betegnelse for klimapropagandaen vi blir utsatt for. Det er ikke måte på hvor ille det skal gå med klimakrise og jordas undergang, mens vi observerer en svak oppvarming som nesten ikke er målbar og har en beskjeden CO2-økning som gjør jorda grønnere med økte avlinger og mer mat for alt som lever. 

I boka gjennomgås de hendelsene som førte til opprettelsen av et overnasjonalt organ, det internasjonale klimapanelet (IPCC), og FCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) i 1992, som er en internasjonal avtale basert på at økningen av drivhusgassene fører til oppvarming. Da nok land hadde tiltrådt avtalen i 1995 startet rekken av klimakonferanser (Conferences of the parties – COP) som på løpende bånd utarbeider protokoller og mer eller mindre forpliktende avtaler for å redusere bruken av fossil energi: Kyotoprotokoll, København-sammenbruddet, Paris-avtalen og til høsten 2021 Glasgow. 

Han forteller også hvordan IPCC i sin andre hovedrapport ble sabotert. Forskerne i klimapanelet konkluderte med at man «hittil ikke var i stand til å beregne hvor mye klimagassene påvirker klimaet». Dette ble endret etter brev fra US Department of State som henstilte til redaktørene av rapporten å se til at konklusjonene ble slik at det ble mulig å «oppnå internasjonal kontroll med energi.» Derfor ble konkusjonen endret til: «Klimaendringene siste århundre kan ikke kun skyldes naturlige variasjoner, men en overvekt av fakta antyder en registrerbar menneskelig påvirkning av klimaet». Dette ble fulgt opp med klimamodeller som konkluderer med en CO2– drevet oppvarming (klimafølsomhet) mellom 1,5 og 4,5 °C ved dobling av CO2.

Singer forteller videre hvordan ekstreme påstander skritt for skritt er modifisert av IPCC selv, fra manglende «Hot spot», til temperturutflating, orkantørke og konstant, beskjeden havstigning. De fleste av disse er omtalt i våre klimanytt (KN250, 268, 282), men publikum får ikke vite dette. I stedet presenteres publikum for hockeykølla med konstant temperatur de siste 1000 år og kraftig temperaturøkning de siste 50 år (eksempel: Folkeopplysningen på NRK). Han avslutter denne delen av boka med Climategate-skandalen, hvor tusenvis av eposter fra den indre kjerne av klimaforskere ble publisert og viste hvordan de avtalte å fikse rapporter og analyser for å lure publikum til å tro at klimakrisen og verdens undergang er nær.

I andre del av boka, «Cold Science», fortelles hvor kort vitenskapen er kommet i arbeidet med å finne hva som styrer klimaet. Her presenteres noen korte sammendrag av konklusjoner fra NIPCC-rapportene. En av disse har klimarealistene oversatt til norsk: Klimaendringer Revurdert II Naturvitenskap Sammendrag for beslutningstakere (2013). (Kan lastes ned via vår nettbutikk)

Et meget leseverdig kapittel handler om hva vi mener vi vet (jordas bane, jordaksens helning, solas variasjon og sykliske variasjoner) og hva vi vet vi ikke vet: Temperaturmålinger som er korrupte, om CO2 varmer eller kjøler, klimamodeller som overdriver, havnivået som nekter å akselerere etc. Disse avsnittene er ganske korte med enkle figurer. 

Han kommer til slutt inn på hvor godt det er for jorda at CO2-nivået øker: Vi får bedre plantevekst og mer mat for en økende befolkning. Som god forsker kommer han også med spekulasjoner om hvordan vi kan tilpasse oss en varmere klode og hvordan vi eventuelt kan kjøle ned jorda hvis det trengs. Hans forslag er å slippe ut ispartikler i øvre atmosfære.  

Singer, Legates og Lubo konkluderer med at klimaendringer er et teknisk komplisert tema. Det er lett å miste oversikten i debatter, som for eksempel om strålingsegenskapene ved karbondioksid. De anbefaler å konsentrere diskusjonen om følgende fire temaer: 

1.Oppvarmingen 1910-1940 er reell. Den skjedde før CO2-utslippene økte. Den påståtte observerte oppvarmingen fra 1978 til 1997 er sannsynligvis juks, basert på dårlig plasserte målestasjoner og menneskelig endring av data.

2. Siden 2000 har det vært lite eller ingen oppvarming som kan skyldes klimagasser. Heller ikke ekstreme klimahendelser som kan skyldes CO2-oppvarming.

3. Klimamodellene er for varme i forhold til global temperatur målt med satellitter siden 1979 (KN294).

4. De mest nøyaktige data for global havnivåstigning viser en konstant stigning på 18 cm pr århundre. Den er uavhengig av global temperatur. Dette er en havstigning vi kan håndtere (eks. Nederland)

Hvis vi kan vinne aksept for disse fire punktene, kan klimakrisen trykt avblåses.

Boka kan sterkt anbefales til alle som vil vite hva klimadebatten egentlig dreier seg om, og hvor usikker forskningen er. Den kan kjøpes fra Independent Institute.

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

2 kommentarer

  1. Det skal bli interessant å se hvor mye som er revidert samt kommet til av nytt stoff siden førsteutgaven skapte bruduljer i sin tid. Jeg hadde stor glede av den da den kom ut i 1999 – midt i spetakkelet rundt hockeykølla, men lenge før Climategate (2009) kastet nytt lys over sentrale køllesvingere. 1999-utgaven hadde forresten et svært interessant forord av nå avdøde Frederick Seitz, en person man heller ikke uten videre kunne sable ned: Seitz var bl.a. President Emeritus of Rockefeller University, tidligere President of the National Academy of Sciences, founding Chairman of the George C. Marshall Institute, og grunnleggeren av Frederick Seitz Materials Research Laboratory ved University of Illinois. Han hadde sin doktorgrad i fysikk fra øverste hold; Princeton University. Han døde 96 år gammel i 2008.

    Men nå ser jeg at bl.a. Climategate er kommet inn i denne 2021-utgaven. Så det er vel bare å legge inn bestilling først som sist. Synd jeg ikke visste dette i god tid før påske, så hadde påskelitteraturen vært selvskreven i år.

    For dette er trolig bedre enn en påskekrim med tvilsomme butlere…jfr. de siste par tiårs heksejakter på Singer og medredaktørene Legates, Lupo og Happer. Kanskje noe av dette er omtalt i denne utgaven? Eller vil bli omtalt i forbindelse med nyutgaven? Et innsyn i hvordan dette har blitt opplevd kan på sitt vis kan utvilsomt tilføre klimadebatten et alternativt innsyn i den ellers ensrettede konsensusretorikken.

    De nevnte blytunge forskere med imponerende naturvitenskapelige karrierer bl.a. på Princeton (Happer var jo professor i fysikk ved Princeton, statusmessig kanskje den høyeste fysikkstillingen i USA) samt folk som solforskeren Willie Soon, revforsker Peter Ridd, osv. har jo til sammen opplevd de mest omfattende og organiserte tilskitningsøvelser i wikipedias historie. Noe som har fortsatt selv etter at Connolley ble sanksjonert på wikipedia (han ble bl.a. “prohibited” fra å redigere på artikler om Fred Singer) etter å ha forfattet og manipulert over 3500 artikler rettet mot konsensuskritiske forskere. For etter Connolley kom minst like aggressive blogger som RealClimate (lansert i 2004 bl.a. med vår egen Benestad i hjorden) og DeSmogBlog (startet opp i 2006). Disse miljøene har jo bygget opp sine systematiske svartelister for alle “deniers” som man mente måtte stenges ute fra klimapublisering, og representerer slik på ulikt vis en betydelig trussel mot idealet om fri forskning.

Kommentarer er stengt.