Det er SOLA som styrer klimaet

Klimaåret 2020

GWPF-rapport 50, forfattet av professor Ole Humlum

«The State of the Climate 2020» er rapportens originaltittel, og formatet i denne femte og 40 sider lange årsrapporten fra Humlum, er som i tilsvarende rapporter fra tidligere år. Dette er en rapport basert på vitenskapelige observasjoner, og inneholder ikke projeksjoner eller spådommer fra numeriske klimamodeller. Redaksjonen har oversatt et utdrag fra Humlums innledning hvor han fokuserer på seks forhold som er gjengangere i useriøs medieomtale. Redaksjonen anbefaler et studium av alle dataene i denne vitenskapelige rapporten.

Lufttemperatur: Når kloden opplever varme El Niño eller kalde La Niña episoder, så finner det sted betydelige utvekslinger av varme fra Stillehavet til atmosfæren ovenfor, og dette ser vi som et signal i global lufttemperatur. Men dette endrer ikke totalt varmeinnhold i et koblede hav og atmosfære systemet. 2020 var et varmt år, nesten like varmt som 2016.
Siden 1979, har temperatur i lavere troposfære økt over både land and hav, men klarest over land. Den enkleste direkte forklaring av dette fenomenet er at mye av oppvarmingen er forårsaket av solinnstråling, men det kan også være flere supplerede grunner, så som endringer i skydekket eller endret arealbruk.

Havtemperatur: Argo Programmet, som bruker robotbøyer for å registrere havtemperatur har nå gitt data for 15 år, ned til 1900 meters dybde, Dette er et relativt kort tidsrom, men observasjonene blir stadig mer interessante.
Siden 2004 har havenes øvre 1900m opplevd en netto oppvarming på ca. 0.07°C. Detaljene gir mer innsikt enn gjennomsnittet. Maksimal netto oppvarming er ca 0.2°C, og virker på det øvre 100 meter i havene og for det meste nær ekvator, hvor solinnstrålingen er størst. Samtidig har havene i nord (55–65°N) i gjennomsnitt opplevd en markant nedkjøling ned til 1400m.

Endring i havtemperatur ift dybde og region (side 25).

Globalt havnivå registreres ved satellitt altimetri og ved direktemålinger (tide gauges) langs kysten. Disse viser hhv 3,3 og 1-2 mm/år i havstigning. Humlum refererer til ny forskning og viser med årets understatement til at det er direktemålingene som er relevante for kystplanlegning.

Havis: I 2020 var global havis utbredelse godt under gjennomsnittet for satellitt epoken (fra
1979), men en stigende trend er nå åpenbar. Det globale isminimum var i 2016, og dels forårsaket av uvanlige vindforhold i Antarktis.

Snødekke: Variasjoner skjer for det meste på nordlige halvkule hvor det meste av landarealet befinner seg. Snødekket siden 1979 har vært stabilt med med store regionale ulikheter. Sesongmessig har det vært en økning om høsten, stabilt midtvintern og men en svak nedgang om våren. Snødekket i 2020 var noe lavere enn i de foregående årene.

Stormer: Mer eksakt, «tropical storms and hurricanes». Akkumulert syklonenergi (ACE) er godt innenfor mønsteret siden 1970. En lengre dataserie for Atlanteren fra 1850 antyder at det eksisterer en naturlig syklus av ca 60 års varighet for syklonenergi. Antall som går i land i USA var i 2020 godt innenfor et kjent mønster siden 1851.

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

Én kommentar

Kommentarer er stengt.