Det er SOLA som styrer klimaet

Meteorologisk institutt med pseudovitenskap

Klimanytt nr. 301. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Meteorologisk institutts faglige renommé har falmet med deres uvitenskapelige klimarelaterte utspill. Manipulering med start og endepunkter i tidsserier, manglende historisk perspektiv og sviktende vitenskapelig integritet bringer fremstillingen over i pseudovitenskap.

Meteorologisk institutt (DNMI) er ikke som før. Da kunne Leif Juster og andre spøke med «Mot normalt» og stor feilprosent i spådommene. Likevel hadde Instituttet høy troverdighet. Folk oppfattet at meteorologene gjorde sitt faglig beste og formidlet værmeldingen på en ærlig måte innen et meget komplekst fagområde med stor usikkerhet. Dagens værmelding utarbeides nok med samme innstilling og med bedre data og metoder.

Meteorologisk institutt med klimaagenda

Men dagens klimarelaterte kommentarer til værmeldingene og deres nettsider er ofte lite troverdige, og mye av deres øvrige klimainformasjon har svekket deres faglige posisjon kraftig blant dem som følger med. Departementet (KMD) som de er underlagt, og NRKs agendapregede klimaformidlere er sikkert fornøyd, i motsetning til folk som ønsker korrekt informasjon. Stadig oftere skinner det igjennom en streben etter å forklare varme og kritiske værhendelser som del av menneskeskapt klimapåvirkning, men det er ikke i tråd med vitenskapen innen ekstremvær som har store bidrag av kaos og ukjente mekanismer.

Det blir faglig sett uholdbart når DNMIs egne ekstremvær-statistikker for Norge siden 1994 ikke viser økende tendens, snarere en svak nedgang (KN 293). Sommerens regionale varmeperioder som hyppig hausses opp og forklares med eller hintes til menneskeskapt CO2-oppvarming, skjer mens den globale middeltemperatur, ekstremområdene inkludert, har sunket en halv grad og er nede på gjennomsnittet for perioden 1997-2015, betegnet som temperaturutflating i IPCCs hovedrapport AR 5.

Når områder har kaldere perioder hintes til at dette bare er regionalt. Eller det omtales ikke. Jeg leste at det lokalt var satt over 4000 kulderekorder i USA sist vinter uten at det utbroderes, selv om klodens middeltemperatur sank med ca. 0.5 C – i størrelse, halvparten av det som ellers betegnes som dramatisk og klimakrise når det dreier seg om oppvarming over hele 140 år (ca. 1 C).

De mange feilaktige forklaringer fra DNMI og NRK som mediene bringer videre, har gitt grunnlag for å etablere nettstedet «værstat.no». De baserer sin virksomhet på å korrigere feilaktige, manglende og tendensiøse meldinger knyttet til værstatistikk. Da har de nok å gjøre og gir mange fine eksempler.

Feilaktig bruk av start og sluttpunkt i måleserier

En kategori av pseudovitenskap, en lumsk variant, er når budskapet isolert sett ikke er direkte feil, men i forhold til en helhetlig sammenheng blir budskapet fordreid og feilaktig og tilfredsstiller ikke vitenskapelige krav. I klimasammenheng finnes en kategori med et stort antall eksempler på manipulerende valg av start og endepunkt i måleserier.

Et godt eksempel er AMAP-rapporten (Arctic Monitoring and Assessment Programme) som ble forelagt det politiske møte på høyt politisk nivå i Arktisk råd 20. mai 2021. Hovedkonklusjonen var at Arktis varmes dramatisk med hurtige klimaendringer og tilhørende effekter. Driverne er menneskeskapt økning av drivhusgasser. Tiltak er nødvendig.

Bakgrunnsmaterialet var rapporten med temperaturkurve angitt innen den røde rammen for Arktis (grå) og global middeltemperatur (rød) mellom 1971 og 2019 (Se analyse fra Værstat her). Leserens inntrykk er jo åpenbart at konklusjonen er korrekt, noen tror det også er dramatisk. Men ser man hele kurven fra år 1900 under ett, som Værstat har inkludert og tydeliggjort med de gule kurvene, dannes et helt annet bilde, med en helt annen konklusjon. Den blir enda tydeligere om mønsteret videreføres bakover til en ny topp i 1870-årene som viser minimumet rundt 1910. DNMI som har en sentral rolle i dette arbeidet har bare formelle, uholdbare bortforklaringer.

For disse systematiske variasjonene med anslagsvis 60 års sykluser er velkjente, de finnes andre steder på kloden og er markante i Arktis. Siden antropogent CO2 begynte å øke nevneverdig først etter 1950 fremtrer en motsatt konklusjon: Variasjonen er ikke unik, den er omtrent like markant uten CO2 og syklusen er ikke i fase, snarere motfase, med antropogene CO2-utslipp.

Velkjente arktiske, naturlige variasjoner

De omtalte naturlige variasjoner er velkjente. Utenlandske og norske aviser hadde en rekke artikler særlig i 1930-årene som intervjuet og oppsummerte.

Meteorolog Hesselberg fra DNMI uttalte til Aftenposten i 1947 at temperaturen i Arktis hadde steget jevnt og trutt de siste 25 år med markant retrett av isbreer og betydelige endringer i naturen. Periodiske variasjoner var en mulighet man undersøkte. Professor Knut Fægri omtalte at isbreer over hele verden gikk tilbake. Morgenbladet skrev i 1935 at den amerikanske meteorologen, prof. Kincer hadde påvist at hele verden ble varmere siden midten av 1800-tallet. Aftenposten siterte i 1936 dosent Adolf Hoel som påpekte at Svalbard var blitt ca 7 C varmere om vinteren, omtrent samme relative endring som i senere perioder.

Oseanografen, prof. Bjørn Helland Hansen, uttalte også til Aftenposten i 1938 at sist vinter hadde fangstfolk ikke kunnet observere haviskanten fra fjellene på nordsiden. Som en anerkjent oseanograf påpekte han at Golfstrømmen brakte varmere vann inn i Arktis. Klima nærmer seg forholdene under Bronsealderen. Kaptein Ingebrigtsen (seilt i Arktis siden 1867) skrev i en rapport fra 1922 at det var et m,ye varmere Arktis han ikke kjente igjen. Temperaturen i havet var ikke de normale 2-3 C, men 10-15 C. Russiske Pravda omtalte i september 1945 meget lite is i Arktis som Dagbladet ofret en liten kolonne med 8 linjer på: «Snart isfritt til Nordpolen».

Konklusjon

Selv ikke justerte rådata og statistiske varianter kan rokke ved dette overbevisende observasjonsmaterialet. DNMI har i den senere tid sviktet sin vitenskapelige tradisjon og bedriver pseudovitenskap om klima. Som Norges delegasjon gjorde da de støttet Canadas forslag om å sløyfe referanser i IPCC-rapporten 2007 om oppvarmingen 1920-40. Det som tidligere ledende meteorologer omtalte uten dramatikk, snarere forklart som klimaforbedringer etter den Lille istid.

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

9 kommentarer

  1. Værstat har kommet med et nytt eksempel på mangelfull vitenskapelig praksis. I medienes jakt på rekorder har de begynt med timesstatistikker, sogar kortere. Dermed blir det flere hendelser å rapportrere, sist en nedbørrekord der tidsseriene er korte eller man har skiftet målemetode som gjør at man av formelle grunner kan se bort fra tidligere målinger. Ikke spesielt tillitsvekkende. Les selv (https://verstat.no/2021/08/03/nedborsrekordene-som-forsvant/v) og følg med på deres nettsider.

  2. Prestrud i vanlig stil.
    Det er bare for DNMI å velge riktig startpunkt for tidsseriepresentasjonen så slipper de stempelet som pseudovitenskapelig aktør. Slik sett er de sin egen vitenskapelige lykkes smed. Værstat er en god vaktbikkje. DNMI kommer ikke særlig godt ut fra det heller. Har hatt stor respekt for DNMI, men dessverre ikke i klimasaken. Deres fremstilling av drivhuseffektens mekanisme er enda verre enn det jeg har påpekt om tidsseriene.

    Siden Prestrud er på banen kan jeg jo også referere til et av hans mange valg av startår i tidsserier. Han påpekte i et intervju fra Svalbard for flere år siden at isen i Arktis var redusert fra 1980. Helt korrekt. Men det er manglende vitenskapelig intergritet å ikke nevne at den var på et foreløpig minimum rundt 1950 for så å stige til et foreløpig maksimum rundt 1980 (data vist også i IPCCs 1990-rapport) hvorfra reduksjonen foregikk. Skulle han vært enda mer korrekt kunne han jo sitert H. Lamb om at ca 1/3 av isen i Arktis etter siste Lille istid (1850) var forsvunnet rundt 1950. Og ikke minst de varme forhold i Arktis, inklusive Svalbard, fra oppvarmingen i 1920-40, betegnet med stor konsensus blant forskere og siterende medier – som klimaforbedring.

    1. I 1952 stod det å lese at Isbreene i Norge og Alaska var blitt halvert de siste 50 år.
      https://trove.nla.gov.au/newspaper/article/50314034?searchTerm=glaciers%20%20melting%20&searchLimits=

      I 1947 var man bekymret for et «Arktisk fenomen» og på grunn av varmere klima. De så seriøse endringer og meldte at temperaturen hadde økt med 10 grader Farenheit siden år 1900. https://trove.nla.gov.au/newspaper/article/46315410/3810285

      1937 – Oppvarmingen av det arktiske klimaet smelter isbreer og hever havnivået, sier forsker. En mystisk oppvarming av klimaet manifesterer seg sakte i Arktis og medfører et «alvorlig internasjonalt problem,» – Dr. Hans Ahlmann, svensk geofysiker. – New York Times, 30. mai 1937

      I 1923 var man bekymret for bresmeltningen i «Glacier National Park» og spådde den isfri innen 1948. Da den spådommen mislyktes endret man året til 1961, men heller ikke dette slo til, og nå satte man år 2002, men igjen uteble nedsmeltingen så man utsatte det til 2020. Dette ser heller ikke ut til å skje og nå har man funnet ut at det først vil skje i 2044.

      1. Madsen: Takk for påfyll av gode eksempler. Det kan lages en bok om dette. Til tross for all informasjonen, også fra egne arkiver fortier DNMI denne essensiselle informasjon i mange viktige sammenhenger.

  3. For meg er det ubegripelig at ikke KR med Ellestad i spissen selv innser at de forlenget har spilt seg selv langt utover enhver faglig sidelinje. Når minst annethvert innlegg – som dette innlegget – stort sett er basert på utskjelling og stempling av forskere og forskningsinstitusjoner som mener vi har et klimaproblem, forblir KR en sekt og et ekkokammer. Totalt faglig uinteressant som ingen bryr seg om. Og i dette innlegget presterer Ellestad til og med å på europeisk en nettside (Væstat) drevet av en amatør uten klimakunnskap som sannhetsvitne. Går det an å dynke dypere faglig?

    1. Treng ein være klimaforsker for å formidle sanne målinger? Ref. din kommentar om Værstat

      1. Nei. Klima er vær over tid. Man må kjenne målemetoder og anerkjente teknikker for behandling av data og vurdering av disse. DNMI må kjenne dem og ha kvalitetssikringsmetoder. I tillegg må man ha emperi for vurdering. Meteorologisk erfaring kan være nyttig, men ingen nødvendighet.

        I dialog med Værstat har ikke DNMI så langt påpekt feil påstander. Av og til har de supplerende kommentarer, men har i liten grad greid å tilbakevise Værstats poenger.

        Siden klima spenner over alle disipliner er det lite poeng i å kreve at folk er klimaforskere for å kommentere klima. Mange metodikere har gitt verdifulle bidrag.og temaforskere innen sol, IR-spektroskopi, oseanografer, ymse geologer osv.

        Som eksempel. I 2006 publiserte eksperter på infrarød stråling at svake vanndampbånd absorberte mer innkommende sollys enn tidligere antatt. Det svarte til energimengden for dobling av CO2. Ingen rapporterer om det, og en klassisk klimaforsker er ikke kvalifisert for en slik oppgave.

Kommentarer er stengt.