Det er SOLA som styrer klimaet

Antall ekstremvær i Norge i perioden 1994 – 2021 er nedadgående

Klimanytt nr. 314. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Kjell Stordahl, medlem i Klimarealistenes vitenskapelige råd

Ved nyttårsskiftet 1991/1992 nådde et kraftig lavtrykk kysten av Vestlandet med vind opp i orkan styrke. Dette uværet ble kalt Nyttårsorkanen. De materielle skadene ble store, men ingen menneskeliv gikk tapt. Uværet var varslet, men informasjonen nådde ikke fram til myndighetene som hadde ansvar for samfunnssikkerheten.

I etterkant av Nyttårsorkanen ble det laget en varslingsplan for å sikre at informasjon fra Meteorologisk institutt om spesielt farlig vær, «ekstremvær», skal nå ansvarlige myndigheter som hovedredningssentraler, beredskapskontorene i fylkene og politimyndigheter. I 1994 forelå varslingsplanen, og de første ekstremværvarslene ble utarbeidet vinteren 1994–1995.

Det er Meteorologisk institutt som sender ut varsler om ekstremvær. De navngir ekstremværet og bruker fargekode rødt for dette ekstremværet. Værfenomenene som det sendes ekstremværvarsel for, er:

  • Sterk vind, som regel storm
  • Store nedbørsmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor storm
  • Ekstremt stor snøskredfare over store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs store deler av kysten)

Det er utarbeidet en statistikk for ekstremvær fra 1994 og frem til og med 2021. I løpet av disse 28 årene er det sendt ut 80 ekstremværvarsler. Figuren viser ekstremværutviklingen der de blå søylene angir antall ekstremvær for hvert år.

Det fremgår at antall ekstremvær avtar i perioden 1994 – 2021. Vi må helt tilbake til 2017 for at det var mer enn to ekstremvær i løpet av året. For å se på trenden i utviklingen er det laget en regresjonsmodell …

som angir hvorledes antall ekstremvær avtar med tiden. Se rødlig linje i figuren. Gjennomsnittlig antall ekstremvær per år er 2,9. Mange av ekstremværene kommer i januar. I januar 2022 inntraff ekstremværet Gyda.

Vi har gjennom det siste året blitt bombardert av ulike media om ekstremvær og katastrofer som skyldes mer intenst klima. Dette ble gjort i særlig grad i tilknytning til FNs klimamøte COP26. Denne statistikken viser at utviklingen av antall ekstremvær i Norge basert på den definisjonen som Meteorologisk institutt bruker, ikke på noen måte går mot en katastrofe, men utvikler seg sakte i en nedadgående retning.

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

5 kommentarer

  1. Det jeg hører i media angående ekstremvær dreier seg i hovedsak om økt intensitet og ikke antallet hendelser.

    Det er godt forankret i fysikken at økt temperatur gir økt potensiale for mer ekstremt vær. Økt fare for styrtregn er til og med forankret relativt grunnleggende fysikk: Luft med høy temperatur kan holde på mer fuktighet og kan derfor ha mere vann å slippe ned. Det er ikke uten grunn at tropiske stormer forbindes med intens nedbør og sterk vind som medfører større ødeleggelser enn været i Norge.

    Det skulle derfor være interessant å se på statistikk om omfatter intensitet i stedet for antallet hendelser.

    1. Det du skriver blir helt feil, Brede.

      Økt temperatur, dvs global oppvarming inntrer ikke unisont over hele kloden, fordi det blir vesentlig varmere i Arktis enn i temperert sone og ved ekvator. Det betyr mindre temperaturforskjell mellom ekvator og Arktis, som gir mindre energitransport til Arktis og selvfølgelig mindre ekstremvær, både i antall og intensitet.

      Lykke til med jakten på seriøs statistikk som viser noe annet.

    2. Hagen. Det er forskjell på god fysikk og realiteter. En av grunnene er at flere fysiske faktorer ofte må være tilstede samtidig (kanskje også fravær av andre) for at et fenomen skal ‘slå til’. Eksempelvis vil det i alle El Niño år, som er blant de varmeste, være bare én kategori 3-5 orkan som når land i USA, mens det under den kalde fase La Nina er 2.2. Dette skyldes at skjærkrefter oppe i atmosfæren i de varme år forstyrrer ‘toppen’ av orkansystemet. At det er flere i kalde år skyldes at denne faktoren er borte, men at havtemperaturene jevnt over er høye nok (over 26 C) til å starte fordampmingen som er en av de nødvendige faktorene – men altså ikke tilstrekkelig.
      Likeledes har jeg lest (men har dessverre ikke ref. for hånden).at, som er lett å få folk til å tro, mer fuktighet nødvendigvis gir mer ekstremvær, ikke stemmer med statistikken. Det er åpenbart noen andre triggere som må til, og de er ikke godt kjente. Noen solforskere lagde en artikkel på hvorfor det var ca 27 dager mellom de tre sterkeste orkanene Katrina, Riita og Wilma. Var det en sterk langvarig solstorm? (Solens rotasjonspreiode er 27 dager). F.eks at solstormer kan trigge. Marcel Leroux skriver i sin bok: Hvorfor er det så ofte et mobilt polart høytrykk i ‘nærheten’ av en del styrtregn i Frankrike (og enkelte andre steder)? Det er mye som er ukjent. Men den enkle, men alt for begrensende fysikk benyttes notorisk innen IPCC-leirens historier for lekfolk.

      1. Det er ingen tvil om at det forekommer kompliserte prosesser i atmosfæren. Det er ikke uten grunn at det hersker store usikkerheter rundt IPCCs projeksjoner om framtidas klima.

        «Men den enkle, men alt for begrensende fysikk benyttes notorisk innen IPCC-leirens historier for lekfolk.»

        Ja, relativt enkle historier, dog ofte med forankring i fysikk, presenteres for lekfolk, f.eks i media. Det betyr ikke at IPCC ikke tar høyde for andre relevante prosesser/aspekter. Jeg blir møtt med «Det er SOLA som styrer klimaet» hver gang jeg går inn på klimarealistene.no. Men virkeligheten er mye mer komplisert enn som så.

        1. Hagen. IPCCs historie som formidles i samfunnet er så enkel i forhold til realitetene at den fremstår som feilaktig. Da jeg underviste begynnerstudenter eller holdt kurs ville kunnskapen tilbakevist ‘klimafortellingen’ til IPCC. Det krevende med å være skeptisk er at man faktisk selv må finne frem til de viktige/riktige faktorer for å avklare hvor mye/lite hold det er i hypotresen om økt CO2s virkning. Det er jo når emisjon også kommer inn i bildet og når man legger målinger av vanndamp til grunn. Og da fremstår det jo også hvor vanskelig en slik beregning er å få til med tilstrekkelig presisjon. For da må emisjonstemperaturer fra bakke og skyer, samt atmosfæreprofiler over hele kloden være kjent.
          Når du blir møtt med at det er sola som styrer klima på våre sider er jo det en udiskutabel realitet. Klima betyr solhøyde på gresk og det reflekterer at klimaets primære parameter er breddegrad modulert av høyde over havet samt nærhet til havet. Første ordens påvirkning ut over det er transport av solas overskuddsvarme i tropisk sone mot polene og drivhuseffekten vanndamp (29 C) og preantropogen CO2-mengde (4 C). økte mengder av drivhusgasser på toppen av dette er fjerde ordens effekter som har fått fantasiens proporsjoner for å skremme med het klode. I nevnte rekke kommer så skyer og variasjoner av disse godt før økte drivhusgasser.
          Mye av disse prosessene domineres også av solas mange påvirkninger (sola varmer opp havet) samt månens tidevann. OSV.

Kommentarer er stengt.