Det er SOLA som styrer klimaet

Medienes uvitenskapelige klimaregi

Klimanytt nr. 324. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Aftenpostens alarmerende klimaregi har gitt to artikler uten hensyn til klimahistorie og observasjoner. IPCCs ikke-realistiske klimamodeller råder grunnen – en fantasi ifølge ledende fysikkprofessor.

Mathismoens klimanarrativ

Over fire helsider (3.juli) får Ole Mathismoen fortsette sin fortelling om sønnen Syver og hans fremtidige klimaliv, et narrativ han mener slår an. Det narrer i alle fall lett lekfolk. Fortellingen starter da Ole selv var fem år (1966) med et litt kaldere klima, færre hetebølger, mindre styrtregn, og bedre vintre i Oslo. Når sønnen Syver nå er fem år er forholdene forverret ifølge Mathismoen. Vinteren oppleves som nesten helt borte i Oslo. Når Oles sønn Syver blir 60 år rundt 2080 skal varmen øke ytterligere og forverre dagens ‘krisebeskrivelse’.

Mathismoen lever i klima- og miljøaktivistenes verden der enhver endring er negativt. Selv karakteriserer jeg, i likhet med mange andre, utviklingen gjennom mitt 79-årige liv som en viktig klima- og værforbedring uten økning i ekstremeffekter (KN 314). Klimakrisen er og vil være fraværende i Norge.

Historiske variasjoner

Mathismoens narrativ er en glimrende illustrasjon på selektivt valg av tidspunkt og ensidig tro på IPCCs modellberegninger som dog ikke beskriver den reelle verden – en fantasi ifølge fysikeren Steven Koonin (KN 308).

I 1960-75 årene spådde WMO og mediene en kommende ny istid. Hvorfor? Oppvarmingsperioden 1915-40 ble av avisene omtalt som klimaforbedringer med de samme relative endringer i Arktis som i dag omtales som klimakrise – noe Aftenposten har radert ut på klimaalarmismens alter. Men så ble det kaldere, etter hvert også med økt is i Arktis fra slutten av 1970-årene. Det ga regjeringer og medier bekymringer for kommende kaldere tider og reduserte avlinger.

Mathismoens oppvarming er skapt av en mer aktiv sol (‘Grand Solar Maximum’ 1923-2003) med endringer av stråling, magnetfelt mm. og tilhørende havoppvarming (inklusive tidevannsykluser) som løsnet grepet til Den lille istid (KN 323). IPCCs CO2-påvirkning var en ubetydelig faktor. Paradoksalt nok ble det kaldere da CO2 begynte å stige mer etter 1950. Mathismoen (og Hygen, MI) unnslår glatt disse forhold. Men når varmesyklusen kom tilbake mot årtusenskiftet med en påfølgende 15 år lang tilnærmet temperaturutflating (KN 121, KN 128) elimineres de tidligere varmeperioder, og skrøner produseres om menneskeskapt oppvarming fra Den lille istid. Den siste varmetoppen fra 2015-2020 skyldes økt solinnstråling fra redusert skydekke (KN 311).

Syvers tenkte temperaturøkning svarer kun til 120 m høydemetre. Er han syvsover vil han ikke merke særlig fordi middeltemperaturen domineres av en høyere nattetemperatur. Værstats siste artikkel om junitemperaturer fra 1840 viser variasjoner uten rom for økt drivhuseffekt. Solslikkende nordmenn må nok fremdeles dra sydover.

Havnivå redusert på Maldivene

Søndagen etter (10.7) velger Aftenposten å presentere en artikkel av Kristoffer Rønneberg om Maldivenes klima- og miljøproblemer – dog langt mer edruelig enn Mathismoens artikkel. Det særdeles gode, varme klima har åpenbart medført en omfattende turisme som forårsaker flere omtalte og reelle miljøproblemer. Men klimaendringene hevdes å forårsake ustabilt vær. Havnivåstigningen vil ved århundreskiftet være rundt 80 cm ifølge IPCCs benyttede beregninger. Øyriket som bare ligger noen få meter over havet, er truet – en gjenganger i IPCCs klimaskremsler og misbrukte klimamodeller.

Men hva viser de vitenskapelige undersøkelser? Det er en utrolig historie om hvordan IPCC og tilhørende klimabevegelse, politikere og medier misbruker vitenskapen. Den velrennomerte svenske kystgeologen Niklas Mørner (600 fagfellevurderte publikasjoner), tidligere leder av INQAs (1928) kystgeologiaktivitet ledet for 20 år siden et internasjonalt feltstudium på øyriket. Konklusjonen var gledelig. Strandgeologien og andre funn viste at havnivået hadde sunket ca. 30 cm siden 1960-årene. Treet (bilde) med sin viktige plassering i strandkanten på Viligili Island var også et utmerket bevis – så godt at det etter hvert berømte treet ble vandalisert av en gruppe australske forskere/aktivister som ankom i 2003 (Mortensen, 2004; Mörner, 2007b, 2011; Bean, 2011).

Havnivået ved Maldivene hadde sunket ca 30 cm siden 1960-årene.

Mørner formidlet de gledelige funn til myndighetene og foreslo en presentasjon på TV, men det ble nektet. Noe senere har Maldivene lansert en presentasjon av regjeringsmøte under vann iført dykkerdrakter. Farsen er fullkommen. Presidenten har fortsatt et stødig grep om alarmknappen, senest på IPCC-møtet i Glasgow i oktober 2021.

Den samme type retorikk er benyttet for flere av Stillehavets øystater som Tuvalu, Vanuatu, Kiribati, Fiji mm. Men det er ingen truende havnivåstigning, men en del lokale, kortsiktige variasjoner bl.a. ved El Niño/La Niña som kan bidra med variasjoner opp til 1 m mellom det østlige og vestlige sentrale Stillehav. Koralløyer er ellers kjent for selvregulering av strandnivået i tråd med havnivåendringer.

Konklusjon

Artiklene til Mathismoen er i tråd med de fremavlede fortellingsregier som skal overbevise lekfolk til å slutte opp om politikernes foretrukne politiske tiltak. De er i utgangspunktet løsrevet fra klima, men knyttet til energiforsyning, miljøforhold, internasjonal politikk mm. Men klimaargumentasjonen har forvitret i inadekvate beregningsmodeller, men kompenseres av en politiker- og medieregi som gjennom 40 år har utviklet seg til å bli en del av det ‘Orwellske Sannhetsministerium’ (1984).

Abonner på Klimanytt:

Kategorier