Det er SOLA som styrer klimaet

Global temperatur juli 2022

Temperaturdata for juli fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for juli øker fra juni måned, til 0,36 C, i det sjette året med global nedkjøling. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH har temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. Juli 2022 korrigerer opp til 0,36 C, fra forrige måneds 0,06 o.

  • Nordlige halvkule klart opp til 0,37 o C, fra 0,07 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule klart opp til 0,35 o C, fra 0,14 C forrige mnd.
  • Tropene klart opp med 0,13 C, fra -0,36 C forrige mnd.
  • USA48 klart opp til 0,70 C, fra 0,46 C forrige mnd.
  • Arktis klart opp til 0,55 C, fra 0,33 C forrige mnd.
  • Australia klart opp til 0,65 C, fra 0,11 C forrige mnd.
Som man ser av figuren har det blitt litt varmere siden 1985, enkleste forklaring finner man i figur 2 her.

Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña  (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.

NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren over, i en fersk analyse (1 august).

Denne prognosen antyder, i likhet med de fire forrige, en fortsatt La Niña sesong for resten av 2022, med mulighet for en retur til nøytrale forhold i januar 2023.

Juli måned i Europa?

Det var i juli hetebølge (underforstått klimakrise) i Europa ifølge media, for UK bestod den av 2 dager med litt ekstra varme. Men meteorologene har en annen definsjon av «hetebølge», det må minst ha vært varmere enn normalt på et sted i minst tre dager.

For enkelte er det alltid klimakrise, uansett hva slags vær de har utenfor vinduet den dagen. Juli måned er starten på klimaindustriens propagandakampanje foran høstens Klimakirkemøte (Sharm El Sheikh i Egypt i år), og deretter kommer oppspinn og eventyr på løpende bånd utover høsten. Som vanlig er det varmere enn før, det går raskere enn før og selvsagt har vår syndige bruk av hydrokarboner fra ond kapitalistisk industri skylden, sammen med enda ondere privatbilister og kjøttspisere.
Men nytt i år for de klimatroende er at de må konkurrere med Putin og hans soldater om spalteplassen, fordi det er krig i Europa nå. Krigen gjør at både energikrisen og matvarekrisen merkes på kroppen, i motsetning til klimakrisen. Og store land i Europa fyrer nå opp kullkraftverkene. Forvent derfor at NRK, NTB, Schibsted-avisene og øvrige klimatroende medier vil kompensere med å være ekstra hysteriske de neste fire månedene.

Dr. Spencer har delt dette værkartet på sin FB-profil, det viser også den uvanlige kulden lengre øst i Europa, og at vi som helhet har hatt en helt normal juli måned i vår del av den virkelige verden.

Juli måned i Norge?

(Tillegg 3.aug. kl 13.25) Værstat har som vanlig en mer seriøs oversikt over temperaturer i Norge enn det f.eks NRK ønsker å gi oss for juli måned. Ingen av de store målestasjonene som er valgt (Oslo, Bergen, Tromsø, Vardø og Kautokeino) viser noen økende temperaturtrend for juli-månedene, sett mot temperaturene for de siste 30 årene.
Unntaket er Svalbard, hvor Ole Østlid konkluderer: «Langsiktig trend har ligget relativt stabilt rundt gjennomsnittet frem til 2005. Fra 2005 til 2022 har 10 års middel vært økende, som indikerer en pågående økning».

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

15 kommentarer

  1. I tillegg til den månedlige grafen fra Roy Spencer med globale UHA-data, er det ytterligere globale data det er interessant å følge med på. Dette gjelder f.eks oppdateringene på nettstedet Climate4you.com, drevet av Ole Humlum.

    Her er det særlig scatterplottet «CO2 and Temperature» som er av interesse. Temperaturen (HadCRUT5) fremstilles her som funksjon av CO2.

    Det meste av grafen er en jevnt økende temperatur. Unntakene er helt i starten, der kurven er synkende og helt til høyre der vi ser starten på noe som kan være en synkende temperaturtrend!

    Også her støter vi på spørsmålet om hvor lang denne nedgangen må være før vi kan fastslå at vi virkelig har en global avkjøling.

    Dette er en særdeles interessant kurve å følge med på i tiden som kommer. Har vi starten på en reell avkjøling?

    Jeg har tidligere vært i kontakt med Humlum om hvorvidt det ville være mulig å fremstille en 3-dimensjonal graf. Metan kunne være en mulig tredje parameter. Havnivået kunne være en annen. Foreløpig har det blitt med tanken.

  2. Moderator. Jeg sendte inn en kommentar i går og en i dag. Ingen har dukket opp. Hvor lang tid tar modereringen? Hvis de ikke tas inn, hvorfor får jeg ikke høre noe om årsakene?

    Jeg har dessuten sendt inn et spørsmål om CO2-modellering etter innlegget til Petter Tuvnes. Det har tydeligvis blitt avvist uten kommentar. Dersom dette debattstedet skal ha noen funksjon må innsendt stoff følges bedre opp!

    (Moderators kommentar, du har en kommentar i går, og en i dag, i tillegg til denne. Alt du har sendt oss er godkjent. Savner du noe, send det en gang til. Forøvrig skal slike spørsmål til KR i epost til redaksjonen@klimarealistene.com. Kommentarfeltet skal ikke brukes til å diskutere moderering).

  3. Jeg kommer nok en gang tilbake til naturfenomenene El Ninjo og La Nina, og den observerte temperaturstigningen.Basert på min noe enkle analyse av minimumstemperaturene til La Nina i perioden 1979 – 2023 er det ett spørsmål som dukker opp. Hvor stor betydning har El Ninjo/La Nina for den globale oppvarmingen? Dette har jeg ikke sett bli grundig diskutert. Kanskje det ikke er relevant? Det hadde vært fint om en fra KRs vitenskapelige råd hadde anledning til å kommentere dette.

    1. Bye. Vitenskapelig råd engasjerer seg ikke i nettdebatter ut over det enkeltmedlemmer velger å delta i. Derfor får man ikke svar fra KVR eller enkeltmedlemmer. Jeg deltar av og til, men ikke i kapasitet av KVR-medlem – også nå.
      El Niño år gir seg utslag i varme år for global gjennomsnitt, La Niña gir kaldere år. Det er bare å sammenligne ENSO-indeksen med satellittemperaturer. Så hevdes det også at i den varme delen av 60-års syklusen (PDO) er det hyppigere El Niño episoder og færre i den kalde perioden (har ikke ref for hånden).

  4. Hvordan kommer man frem til at det er sjette året med global nedkjøling? Tallene som blir presentert her viser ikke det. Der er det 2016-2017 ned, 2017-2018 ned, 2018-2019 opp, 2019-2020 opp, 2020-2021 ned, 2021-2022 foreløpig opp. Basert på kalenderår.

    1. Den høyeste globale temperaturen for en måned er registrert tidlig i 2016 i alle datasettene for global temperatur. Også i UAH-dataene som her har avvik fra normal temperatur, har registrert et rekordstort avvik i 2016. Etter dette har trenden vært at temperaturene går ned i alle datasettene, og jeg antar vi kan være enige i at synkende temperatur betyr global nedkjøling, eller avkjøling om du vil.

      1. Helt uavhengig om man mener at klimaendringene er menneskeskapte eller ikke, burde man kunne enes om antall år for å vurdere klimaendringer eller en avgjørende temperaturutvikling. En vurdering fra måned til måned, endog fra år til år blir vel i korteste laget. Kanskje vil 30 år fungere som en nedre grense. Slik sett er jo figur 2 i linken din Aaslid illustrerende, med regresjonslinjen. Samtidig må en kunne være obs på en mulig endring av en trend, en utflating eller endring fra avkjøling til oppvarming eller det motsatte. Her må vi antakelig ha en trend på nærmere 20 år før man kan snakke om en reell klimaendring. Poenget kan være å ha så lange trender at en vurdering inngir tillit.

  5. Jeg omtalte vekslingen mellom El Ninjo og La Nina i min første kommentar. Ser vi på to og to par av El Ninjo og La Nina er det noe som er påfallende og kanskje interessant. «Minimumstemperaturene» for to og to La Ninaer er (ca):

    82 og 85: – 0.4 og – 0.5 ˚C
    89 og 93: – 0.35 og – 0.45 ˚C
    97 og 99: – 0.18 og – 0.2 ˚C
    08 og 11: – 0.23 og – 0.15 ˚C
    18 og 21: + 0.1 og + 0.12 ˚C

    Minimumsverdiene stiger! Og nå ser det ut til at den siste La Nina er ferdig og at vi er inne i en ny El Ninjo. Utviklingen av dette er interessant. Time will show.

    Ja, ja slik er det for en som er opptatt av mønstre. En gang kjemometriker, alltid kjemometriker.

  6. Bye. Figuren fra 1979 viser forløpet over tid. Hovedpoenget er at fra 1997-2013 (varte til El Niño start i 2015) var det hiatus ifølge IPCC. Deretter var det stigning som tilsvarte økning i T-hav fra Argosbøyer. Dette skyldtes økt SW-stråling fra solen som igjen var forårsaket av redusert skydekke. Alt målt fra bakke og satellitt. Utstrålingen var iflg CERES-data fra 2000 i balanste (KN 311). Nå er temperturen på vei ned igjen. Alt mens CO2 steg (selv om utslippene ble reduserti ca 2 år under pandemien.
    Det særlig interessante er at T-global følger Argo-data og ikke CO2-kurven.

  7. Hvorfor omtales ikke temperaturstigningen fra1979 til 2023 som global oppvarming, med angivelse av hvor mye temperaturen har steget? Det er vel for mange mer interessant enn endringer fra måned til måned?
    En annen ting som er interessant er vekslingen mellom El Ninjo og La Nina. Men til tross for dette mønsteret, stiger jo temperaturen.

    1. Du kan finne info om temperatur stigning i våre eldre månedsrapporter eller her:
      «In 1990 IPCC had confidently predicted warming equivalent to 0.34 K/decade in the period to 2030. Well, we are now already well into 2022, almost a third of a century after that over-excited prediction, and the observed warming was not the 1.1 K that ought to have occurred by now but just 0.45 K:»

      Som du kan se av figurene i lenken så har det siden en temeraturtopp i 2016 blitt kaldere, så det er rett og slett feil å hevde at temperaturen har steget etter dette..

      https://wattsupwiththat.com/2022/08/02/the-new-pause-lengthens-to-7-years-11-months/

      1. Det er riktig at det ville være feil å hevde at temperaturen steg etter 2016. Det har jeg da heller ikke hevdet. Jeg omtalte hele perioden, fra 1979 til 2023. Dette er godt illustrert i figur 2 i lenken du oppgir. Der er det vist en graf fra 1990 til 2022. Den innlagte regresjonslinjen viser en stigning på + 0.45 ˚C. Det er denne temperaturøkningen jeg omtaler som global oppvarming. Hva dette blir ved å inkludere 1979 – 1990 kan jeg ikke si.

        Så, etter min mening burde temperaturendringen for hele perioden diskuteres, deretter avvik i kortere perioder. Å legge for stor vekt på perioder kortere enn 10 år er spekulativt, og kan være et fenomen til «observasjon». Den forrige hiatus på ca. 18 år er et eksempel på dette, også nevnt av IPCC.

        1. Erik Bye, takk for kommentar.

          Perioden 1979-2023 er egentlig for kort, det beste ville være mye lengre temperaturserier men menneskeheten har bare høykvalitetsdata for luft fra 1979 og hav fra 2004 og det er bare i klimaindustrien man tillater seg å skjøte sammen dataserier som ikke er kompatible. Hovedfokuset i disse månedlige oppslagene er dataene fra UAH via Roy Spencer.

          Det er likevel stor grad av enighet om hva som skjer, jfr IPCC 1990 med 0,3 til 0,8 C oppvarming i forrige århundre, og 0,3 til 0,8 C i naturviternes brev til statsministrene i Danmark og Norge.
          Dette ble før klimapanelets tid omtalt i media som klimaforbedring, deretter som global oppvarming inntil den stanset i 1998, og siden som klimaendringer, underforstått nå kan alskens være brukes som begrunnelse for skremslene.

          Både IPCC og uavhengig forskning (McKitrick) har valgt å omtale trendskiftet i temperatur i 1998, og det blir derfor misvisende å vise til kun en trend for den samlede perioden 1979-2022 siden det går i rykk og napp med temperatur (jfr The Grand Hiatus 1941-1975) . Tidligere har man brukt temperaturtrend pr århundre, jfr. Akasofu med flere. IPCC tallfester trenden før og etter 1998 slik:

          WG1AR5, kap 11, side 1010: «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012»

          Hovedspørsmålet her bør ikke være hvor mye varmere eller kaldere det blir i ulike tidssegmenter, men hvorfor vi observerer det vi observerer.
          Sol, skydekke og havstrømmer trenger seg på som de dominerende årsakene.

          1. Nettopp Hr. Aaslid; «Hovedspørsmålet her bør ikke være hvor mye varmere eller kaldere det blir i ulike tidssegmenter, men hvorfor vi observere det vi observerer. Sol, skydekke og havstrømmer trenger seg på som de dominerende årsakene».

            Vi kan vel også belyse større forståelse av de kreftene som påvirker, eller er med på å påvirke solas kraft (Yndestad som et godt eksempel), skydekke/skydannelse (Henrik Svensmark & Nir Shaviv blant annet) og havstrømmer (utallige rapporter).

            Dessuten vil jeg også nevne Richard Lindzen’s lille kjepphest, som svært ofte blir oversett, » i svært turbulente uoversiktlige væsker som hav og atmosfære best beskrives, trenger men ikke endring i påvirkende krefter for å få store variasjoner». Variasjon i disse væsker (fullstendig uten minkende eller økende påvirkning av ytre krefter) kan både være kort- og langvarige avhengig av hvem som beskriver tidsintervallet.

            Tenker vi må ha svært mange flere satellitter og utallige målestasjoner koblet til datamaskiner med ekstremt gode modeller for at vi i fremtiden skal kunne beregne eller gi gode værprognoser over lengre perioder enn nåværende 2-6 dager.

    2. Uansett om den globale temperaturen går opp eller ned i perioder blir det essensielle spørsmålet: Er disse temperatursvingninger menneskeskapt eller ikke? Det er jo dette klimapolitikken dreier seg om. Slik jeg har oppfattet det basert på historiske vitenskapelige data godt hjulpet av gode faglige begrunnelser fra Klimarealistene er det umulig at global oppvarming er menneskeskapt, vesentlig basert på den livsviktige gass CO2. Da betyr det mindre om den globale temperaturen går i perioder opp eller ned. En lysning i horisonten er at narrativet «det grønne skifte» begynner å slå sprekker i grunnpilarene både på den ene og den andre måten.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.