Det er SOLA som styrer klimaet

Global temperatur august 2022

Temperaturdata for august fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for august korrigerer ned fra juli måned, til 0,28 C, i det sjette året med global nedkjøling. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña), se Klimanytt120.

UAH har temperaturdata fra troposfæren

UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, og av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. August 2022 korrigerer ned til 0,28 C, fra forrige måneds 0,36 o.

  • Nordlige halvkule noe ned til 0,31 o C, fra 0,37 C forrige mnd.
  • Sydlige halvkule noe ned til 0,24 o C, fra 0,35 C forrige mnd.
  • Tropene klart ned med -0,04 C, fra 0,13 C forrige mnd.
  • USA48 klart ned til 0,59 C, fra 0,84 C forrige mnd.
  • Arktis noe ned til 0,50 C, fra 0,55 C forrige mnd.
  • Australia kraftig ned til -0,01 C, fra 0,65 C forrige mnd.
Det går litt opp og ned fra måned til måned i det tredje året med kontinuerlig La Nina-sesong.

Dataene her er fra lavere troposfære (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære.

ENSO-varsler

ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña  (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.

NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren over, i en fersk analyse (29. august).

Denne prognosen viser, som de fem forrige, en fortsatt La Niña sesong. For senhøsten 86 % La Niña sjanse, og for månedene desember til og med februar 60 % La Niña sjanse, med en mulig retur til nøytrale forhold fra og med mars 2023.

Værstat ser på norske august-temperaturer

Værstat har sett på august-dataene for følgende norske værstasjoner, Oslo (Blinderen), Bergen (Florida), Tromsø, Vardø, Kautokeino og Svalbard Lufthavn. I to figurer fra hvert sted får vi se daglig middeltemperatur for august 2022 og månedsmiddel for august så langt tilbake Meteorologisk Institutt har data. Her er figuren for Oslo, som går helt tilbake til 1837.

Værstats høykvalitetsanalyse konkluderer med at det ikke er indikasjoner i datane på noen økende trend i august-temperaturene for noen av disse værstasjonene. Ikke forvent at NRK eller ledende aviser i Norge vil gjøre oppmerksom på at vi i disse byene ikke har hatt global oppvarming i augustmånedene, med data for 185 år fra Oslo, for 182 år fra Vardø, eller for 155 år fra Tromsø.

Kaldt smelteår på Grønland

Danske meteorologer regner issmelteåret fra 1.september til 31.august, og her er status for smelteåret 2021 til 2022. Vi ser at det på Grønland har vært kjølig med mer nedbør og mer isdannelse enn gjennomsnittet for 30-års perioden 1981-2010. Dette var forventet, siden dette har vært utviklingen også i de 8 foregående årene, med bidrag fra kaldere hav i Arktis.

Men i medier som NRK og VG er det bare skremsler å se, basert på villedende modeller og oppspinn fra subjektive forskermiljøer. (VGs tekst hadde stått til stryk på journaliststudiet).



Klimarealistenes Vitenskapelige Råd har omtalt Grønland en rekke ganger og vi siterer professor Ole Henrik Ellestad i Klimanytt 298:

Årlig tap av ismasse siden 2003, 18 år, er 264 Gigatonn, hvilket er mikroskopisk lite sammenlignet med total ismasse på 2.7 millioner Gigatonn. Siste 8 år er istapet under gjennomsnittet for de siste 20 år, (se nedre figur her). Når neste store istid kommer om 1500-2500 år er Grønlandsisen minimalt endret om de naturlige variasjonene fortsetter. Bidraget til havnivåstigningen er nå mellom 0.005 og 0.021 mm/år.

Ellestad konkluderer:
Det bør bli slutt på de mange urealistiske skremsler i mediene basert på ikke-validerte beregningsmodeller. Dagens temperatur og isforhold på Grønland faller godt innenfor rammen av oppvarmingen etter Den lille istid og øvrige kjente naturlige variasjoner med et for tiden minimalt bidrag til havnivåstigning.

Redaksjonen presiserer at smelting av mye is på Grønland vil resultere i havsenkning ved Grønland og en havstigning som er proporsjonal med økende avstand til Grønland, på grunn av gravitasjonseffekten. Noen merkbar havsenkning/landhevning på Grønland er IKKE observert. Når det gjelder samlet havstigning på kloden i dette århundret, så er beste estimat fortsatt fra Niklas Mörner (se heftet Naturen Styrer Klima), med 1 mm/år og en usikkerhet på 0,1 mm/år.

Abonner på Klimanytt:

Kategorier

9 kommentarer

  1. Nei, «Klima i Norge 2100» bruker ikke 10-års middel for klimaanalyse – se side 96: «For å beskrive beregnede klimaendringer sammenlignes derfor forskjellige tidsperioder. For atmosfæriske og hydrologiske beregninger brukes her 30-årsperioder».

    Du skriver; «derfor konkluderte jeg med at det ikke ser ut til å være indikasjoner på pågående økende trend». Figuren viser at indikasjonene på økende 30-års trend er åpenbare. Samtidig viser den at kortsiktige svingninger i været. b.a. forårsaket av NAO og ENSO, reflekteres i 10-års snittet. Og gjør det meningsløst som klimaindikator. Blindern følger altså ganske pent Østlandet, Norge og verden.
    https://docs.google.com/presentation/d/10AaYzaLkB3jmu2dTZTxpS-FC7F2dgdYjLXAONnmIepQ/edit?usp=sharing

    Jo, jeg er også opptatt av alle perioder, også 1900-40. Beregnede klimadrivere forklarer temperaturutviklingen ganske godt. https://science2017.globalchange.gov/img/figure/figure2_6.png

    Etter noen store vulkanutbrudd på starten av 1900-tallet som førte til avkjøling, steg den globale temperaturen fra ca. 1910. Dette sammenfaller med økning av klimagasser, unormalt lav vulkansk aktivitet og økt solaktivitet. Altså tre faktorer som trekker i samme retning. Utflatingen/fallet fra ca. 1950 til 1970-tallet forklares med en kraftig økning i industriforurensning, spesielt med areosoler pga. svovelutslipp og støv/økt skydannelse, og kombinert med kraftige vulkanutbrudd.

    Fra 1970-tallet begynte CO2-utslippene å øke kraftig og ble den dominerende faktoren. Global temperatur fortsatte å stige tross fallende solaktivitet og fortsatt høy industriforurensing.
    https://docs.google.com/presentation/d/1X7BM50z66fIuKMvZed0XcH2XdBT5zPJ5aF55aoZ7HA0/edit?usp=sharing

  2. Hanslien,
    jeg slutter meg til Ole Østlids kommentar om «cherry picking», og må nesten spørre hva du mener med at man skal se på trend i et «klimaperspektiv»?
    Håper ikke du mener at et «klimaperspektiv» betyr at man kan tillate seg å se bort fra:
    a) den varme mellomkrigstiden (på signifikant lavere CO2-nivå enn tilsvarende temperaturer etter 1979) og
    b) de tre kalde tiårene etter andre verdenskrig (på høyere CO2-nivå enn de foregående varme mellomkrigsårene), og heller
    c) starte trendanalyse først på 1970-tallet, da de foregående 30 kalde etterkigsårene sluttet?

    Må nesten minne om at:
    – det er vitenskapelig forkastelig å ikke ville stille de tredve kalde etterkrigsårene opp mot de foregående varme mellomgrisårene, selv om det iht. CO2-hypotesen ikke skulle kunne skje.
    Tilsvarende har vi denne historiske testen å gruble over:
    – Hvordan kunne den varme middelalder oppstå på den tidens lave CO2-nivåer?
    – og hvordan kunne den lille istid deretter oppstå uten fallende CO2-nivåer?

    CO2-hypotesen feiler ytterligere mot de store historiske varmetrendene:
    En rekke signifikante historiske varmeperioder (bl.a.den minoiske, den romerske, og varm middelalder) er så bredt dokumentert i en rekke kildebaserte fagdisipliner at etterprøvbar vitenskap med troverdige årsaksanalyser vil måtte stiller krav til et langt bredere analysebatteri enn en ensidig CO2-hypotese for å forstås: Disse varmeperiodene oppstod alle før menneskene hadde levert noteringsverdige atmosfæriske bidrag.
    Som statistikkpedanten Steven McIntyre (han som brakk hockeykøllen) så underfundig sa i sin kritikk av Michael Manns cherry-picking bestrebelser med å redusere/fjerne den varme middelalder og dens tilhørende falsifisering av CO2-hypotesen: «It’s not even wrong»

    1. Her kan man se Berkeley Earth global temperatur data fra 1900, med hhv. 1 års, 10 års og 30 års glidende middel. Man må spørre: Hvor er den «kalde etterkrigstiden»?

      Middeltemperaturen 1945–1975 («kalde etterkrigstiden») er høyere enn for 1918–1940 («den varme mellomkrigstiden»). Tilpasses en rett linje til perioden 1945–1975 heller den rett nok svakt nedover, ca 2 hundredels grader over 30 år. Men trenden er ikke statistisk significant — fluktuasjonene er for store.

      Man kan riktignok finne plott på nettet med håndtegnede «trender» som viser tydelig fall i temperaturen etter krigen, som denne. Men det overrasker vel ingen at det går an å finne unøyaktigheter på det store nettet?

  3. August-temperaturen for Blindern har en veldig sammentrykt skala som gjør vanskelig å se utviklingen. Men alle kan jo laste den ned fra MI og sjekke selv. Da vil enfinne følgende: fra 1937-2022 steg temperaturen 0.07 oC/tiår. Tilsvarende for periodene 1901-2022 er 0.13, 1951-2022 er 0.19 og for 1976-2022 er 0.23 oC/tiår. Altså en klar ækende trend.

    1. Hei Sigmund.

      Vi har mottatt følgende svar til din kommentar, fra Ole Østlid/Værstat:
      Mine grafer er med faste akser for Oslos temperaturspenn for månedsmiddel, dette er for å kunne se variasjonene mellom månedene. Sommermånedene er måndene med minst variasjon, mens vintermånedene har størst variasjon. Grafene er interaktive på min nettside, så man kan enkelt se de forskjellige månedene mot hverandre.

      Du kan se den fulle månedstatistikken med alle månedene her:
      https://verstat.no/vaerstatistikk-for-oslo/

      Når det gjelder trender, så var vel perioden rundt 1900 relativt lave august-temperaturer, som gir en postitiv lineær trend frem mot 1940-tallet. Etter 1940-tallet så hadde man en negativ trend mot 1980-tallet, for så en positiv trend mot 2000-tallet. Siden 2000-tallet hadde et topp-punkt, så vil vel lineær trend tendere å være positiv mot slutten av perioden? (så kan man plukke start og slutt for lineær trend..)

      10 års middel hadde et topp-punkt på begynnelsen av 2000-tallet, for så å ha en gradvis reduksjon mot gjennomsnittet frem mot 2022. Derfor konkluderte jeg med at det ikke ser ut til å være indikasjoner på pågående økende trend.

      Les analysen her:
      https://verstat.no/2022/09/01/august2022/

      1. Takk for svar! Målinger for enkelt-måneder varierer mye fra år til år. For august på Blindern målt etter 1837 er forskjellen mellom laveste og høyeste (1907/1947) hele 8 grader. Hvis vi skal trekke ut noe meningsfylt om klimatrender fra så korte målinger, så må vi minst se på 30-års gjennomsnitt. Den siste 30-års perioden er 1,2 grader varmere enn den første perioden med Blindern målinger, og all denne stigningen har skjedd de siste 100 årene. Målt over perioden siden 1975, den perioden som klimaforskerne sier CO2-økningen dominerer over naturlige svingninger, så øker som nevnt Blindern-temperaturen med over 0,2 grader/tiår. Dette synes for meg å samsvare veldig godt med den globale utviklingen, spesielt når en tar i betraktning at sommermånedene har minst variasjon.

        1. Ja, det er en interessant observasjon. August-temperaturene hadde betydelig høyere variasjon rundt 1930-tallet enn perioden ellers. Men så var det jo høy variasjon på 90-tallet også? 1993 med 13,4 grader og 1997 med 20,5. 1957 har høyeste verdi på 20,7 grader.

          I din analyse er dui spesielt opptatt av 1970-tallet, hvorfor det? Jeg tolker statistikken slik augusttemperaturene var relativt stabile fra 1837 til 1884, for så å ligge under gjennomsnitt frem til 1928 (hvor vi har et bunnpunkt), så var det en relativt sterk stigning frem til slutten av 1940-tallet. Så svingte 10 års middel over og under gjennomsnittet frem til slutten av 90-tallet, hvor vi igjen så en relativt sterk stigning frem til ca. 2005. Så har 10 års middel sunket ned mot gjennomsnittet.

          Så kan man jo regne forskjellige lineære trender ut ifra dette, men når statistikken ender på et toppunkt så vil den vel tendere mot en positiv trend mot slutten?

          Skal man gjøre en sikkelig trendanalyse, så burde man signifikansteste trendene (det vil si å vurdere trenden opp mot variasjonene i dataen). Rapporten «Klima i Norge 2100» har gjort det. Side 43 viser at det er spesielt overgangssesongene (vår og høst) som har signinifkante trender, mens sommeren har sigifikant trend dersom man ser Norge under ett, men kun Nordland dersom man ser på regionene.

          Dette er vel en sammenheng de færreste har oppfattet? At det er minst signifikante trender for sommer- og vintermåndene.

          Lenke til rapporten:
          https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m406/m406.pdf

          1. Hvorfor jeg er spesielt opptatt av 1970-tallet? Jo, fordi at stigningen i CO2 skjøt fart og IPCC skriver at fra da av ble økningen i klimagasser den dominerende klimafaktoren. Det samsvarer også med da solaktiviteten begynte å falle fra maksimum rundt 1960. Følgelig trodde mange forskere, som ikke innså betydningen av klimagassutslipp, at vi ville gå inn i en avkjølingsperiode, til og med ny «istid», som en følge av fallende solaktivitet. Noen tror det fremdeles.

            Men hvorfor er du opptatt av 10-års gjennomsnitt? For en enkelt måned for ett enkelt geografisk sted gir ikke det særlig mening i en klimasammenheng. Selvfølgelig vil trenden bli påvirket av om vi slutter på en topp eller ei. Men du sier jo at 10-års gjennomsnittet er fallende fra 2005 – så da er det vel ikke å «overdrive» om vi slutter i 2022? Setter vi forskjellige sluttår mellom 2022 og 2014 så blir den laveste trenden 0.20 og den høyeste 0.31 oC/tiår. Derfor mitt forsiktige utsagn «over 0,2 grader/tiår». Og dette passer jo godt med KLIMA I NORGE 2100 (s.42) sin signifikante trend for hele Norge og hele året som er «fra 1976 til 2014 hele +0,50 °C/tiår». Og tredobler vi datamengden og tar med juni-august på Blindern så får vi en 1976-2022 trend på 0.28 oC/tiår!

            For 30-års periode 1985-2014, målt mot basisperioden 1971-2000, steg sesongtemperaturen for Østlandet vinter/vår/sommer/høst/år med 0.44/0.52/0.35/0.50/0.44 og for hele landet med 0.42/0.49/0.46/0.60/0.48.

            Nei, her har vi masse målinger for hele året, for hele landet og hele verden som støtter opp om det samme: Temperaturen på jorda er stigende – tross fallende solaktivitet. Augustmålingene på Blindern er åpenbart ikke noe unntak, selv om slike enkeltmålepunkt ikke gir statistisk signifikante resultat.
            Så denne konklusjonen har du ingen dekning for: «Det ser ikke ut til å være indikasjoner på en pågående økende trend i augusttemperaturene i Oslo» – hvis du ser det i et klimaperspektiv.

            1. Hvorfor er du ikke opptatt av perioden 1900 til 1940? I den perioden var det også en sterk oppvarming i Norge fra en relativt kjølig 1800-tall (sett mot dagens temperaturer). Det virker som du cherry picker det som passer din slutning.

              Dersom du leser hva jeg skriver i svarene mine, så ser du at jeg vurderer hele perioden og hvordan temperaturene har utviklet seg. 10 års middel gir en indikasjon på hvordan temperturene har utviklet seg de senere årene (også sett mot hvordan 10 års middel har utviklet seg gjennom hele dataserien), og utviklingen de siste årene indikerer ingen pågående økende trend. Dette kan selvsagt endre seg, dersom den underliggende trenden fortsatt er økende. Da vil vi se det som en økende 10 års middel de neste årene.

              10 års middel er veldig vanlig å bruke i slik statistikk, også fra Meteorologisk institutt. Rapporten «Klima i Norge 2100» fra anerkjente klimaforskere har også vurdert trender på 10 års basis (endring oppgis per 10-år), og sigifikanstestet trendene. De har altså ikke funnet signifikant trend i sommertemperaturene i Østlandsregionen (kun for Nordland/Troms). Dette underbygger min analyse og min konklusjon.

              Du kan ikke bare regne lineære trender og konkludere, slike trender må vurderes opp mot variasjonen i verdiene. Og plukker man startpunkt i en dataserie, må man iallefall vurdere hvordan dette kan påvirke de slutningene du tar.

Kommentarer er stengt.