I årets siste oppslag ser vi på trendene fra klimaåret 2019, med lenker til et lite utvalg av medieomtalen. Vi ser også på den voksende klimarealismen i Norge og i utlandet, og ønsker med dette alle våre lesere et riktig godt nytt klimaår i 2020.
Profesor Hannesson oppsummerer klimapolitikken, om kuren, om sykdommer og om konsekvensene. Og om den uvettige pengebruken.
Klimanytt 266. Eva-Marie Brekkestø påpekte i sitt foredrag på Bekkestua at dagens klimadebatt er preget av manglende kunnskap om historien. Klimaendringer har skjedd raskere før og vært større enn i dag.
Hvordan står det til med forskningen i Norge? Her påpekes det at det er et faresignal når den faglige debatten i norske forskningsmiljøer har forsvunnet til fordel for politiske direktiver, mediesensur og programerklæringer.
Media i Norge er som hovedregel allergiske mot fakta i klimadebatten. Her kan du lese en refusert kronikk og en analyse som viser at BT er den mest nedsnødde og ensrettede avisen i Norge på klimafeltet.
Havnivådebatten raser videre i Danmark, og det viser seg nok en gang at Klimapanelets spådommer om syndflod er useriøse.
Hvem tar feil? Denne teksten eller en tilsvarende tekst fra en institusjon som burde vite bedre?
Klimanytt 263, forfattet av Ole Henrik Ellestad. Her kan du lese om konferansen som en seier for et av naturvitenskapens hovedprinsipper – at observasjoner skal ha prioritet foran modeller som er feilaktige.
Energi fra hydrokarboner, populært kalt fossil energi, har en udiskutabel overlegen moralsk status. Her kommenterer klimarealistenes leder et ferskt oppslag i Aftenpostens Viten-spalte, hvor man vanligvis finner tekster som viser forfatternes egen uviten.
Har kunnskapsminister Iselin Nybø problemer med å skjelne mellom viten og uviten, eller mellom objektive aktører og særinteressenes lobbyister? Les og vurder selv.