Lest i pressen

Under denne fanen finner du troverdig dekning av klimasaken i norsk presse fra 2016. Av riksdekkende eller regionale aviser i Norge vil vi spesielt nevne Dag og TidKlassekampen og Stavanger Aftenblad som respekterer Grunnlovens §100 om ytringsfrihet, de slipper til debattanter som er uenig i offisiell klimapolitikk og kan også bringe til torgs klassisk, gravende og kritisk journalistikk. I den øvrige del av pressen skjer det bare unntaksvis at det skrives noe som er verdt å lese for å tilegne seg kunnskap om klimaet, men det aller meste av denne typen stoff kommer faktisk fra leserne selv. De nyeste artiklene vi har funnet står øverst.

Mai: Humlum i Svalbardposten
Avisen har et godt intervju med Ole Humlum under overskriften “Varmt? Ja. Bekymret? Nei. deretter forklares varmen og den påfølgende nedkjølingen som fulgte i andre halvår 2016.

Desember: Sjelden kjettersk ytring i Dagbladet
Denne vanligvis særdeles klimatroende avisen slapp 1.desember igjennom en mening fra pensjonert lærer Birger Paulsen hvor hovedbudskapet var at “Nå har visst Venstre gått fullstendig bananas i klimapolitikken.” Venstre lever i i “sin egen boble milevis fra virkelighetens verden.” Det spares ikke på kruttet: “Bare små tullepartier kan finne på å ødelegge et lands økonomi på ren egenmarkering.”
Budsjettforhandlingen karakteriseres helt korrekt som “en regulær gisselsituasjon”. Slike lærere skulle vi hatt flere av i Norge, det er et desperat behov for dem i skolen.

Juli: Knakende godt om Venstres symbolpolitikk
Agderposten har en kronikk 16. juli fra Stein Bergsmark, fysiker og skogseier fra Tvedestrand. Etter avtale med forfatteren er den også kjørt som oppslag hos oss 19.juli. Kronikken knuser alle Venstres myter om klimaet og partiets klimatltak blir hengende i løse luften som ren demagogi, helt uten noen form for vitenskapelig forankring,

Pål Brekke. Foto NTB/Scanpix

Pål Brekke. Foto NTB/Scanpix

Sola i sentrum med Pål Brekke
Dagbladet
med et sjeldent saklig intervju 7.juli med solforskeren Pål Brekke, som greier å forenkle problematikken slik at Dagbladets journalist forstår, i tillegg til at desken tillater dette utbruddet av klimakjetteri i avisen.
Hovedpoeng-et til Brekke er styrken i neste solsyklus etter den nåværende svake syklusen. Blir den svakere enn nåværende syklus, så kan vi få noen (3-5 er nevnt) kjølige tiår. Spørsmålet om temperaturen vil stige i den tiden med rekordsvak sol, drevet av et nytt utbrudd av den såkalte CO2-drevne globale oppvarming, vil avgjøre hvem som har rett. Klima-forskerne og modellørene som lojalt støtter FNs klimapanel. Eller alle de andre, inklusive de mange som har forlatt IPCC grunnet deres politiske prosessser og istedet har dannet det ikke-statige klimapanelet NIPCC.
Til sammenligning kan man lese hva klimapropagandist Astrid Rommetveit i NRK har fått ut av et tilsvarende intervju med Brekke.publisert to dager tidligere. Legg merke til den lange halen hun har arrangert, hvor klimatroende IPCC-lojalister lirer av seg en masse rart basert på villedende klimamodeller som skal nøytralisere Brekkes relevante betraktninger.  Det mest tragikomiske i Rommetveits oppslag er hennes fikse ide at naturvitenskap er et demokrati, hvor det er flertallet av forskerne som avgjør hvem som får rett. Setningen “Spør du flertallet av forskere har sola oddsene mot seg” avslører grundig hennes anti-vitenskapelige ståsted.

Martin HovlandApril: Kuldehullet i Atlanteren
Stavanger Aftenblad har 18.april en artikkel fra Martin Hovland om det store kuldehullet som har utviklet seg i Atlanteren, omtalt hos oss her. Dette avfødte et motinnlegg fra klimaortodokse krefter, ved lektor Harald Liebich, som igjen ble besvart 26.april av Martin Hovland her. Av betydning var det at avisen for en gangs skyld lenket både hit til KR og til professor Ole Humlums utmerkede blogg climate4you.com. Dermed får leserne en unik anledning til å sjekke faktaene og kildene selv. Nok en gang viser Stavanger Aftenblad at man som ett av få norske medier slipper til begge sider iklimadebatten.

Februar: Klima og psykologi i Budstikka
Lokalavisa Budstikka i Asker og Bærum hadde 9.januar et oppslag om «klimaangst» – med psykolog Per Espen Stoknes. I dag har Morten Jødal et tilsvar som beklageligvis bare er å finne i papirutgaven. Hans poeng er at hele vårt moderne samfunn med en drastisk lavere dødelighet fra klimakatastrofer som storm og flom, er basert på en rik tilgang av effektiv energi fra olje, gass og kull – til en lav pris. Mer CO2 i atmosfæren har utelukkende ført til en rikere plantevekst. Det er ingen sannsynlighet for at denne effektive energien kan erstattes fra usikre, kostbare og areal-krevende kilder som bioenergi, vindmøller eller solceller.

Adresseavisen 12.1.2016 skannetJanuar: Tallrike og feite isbjørner
Hydrobiolog Arnfinn Langeland skriver 12.januar i Adresseavisen om isbjørnene på Svalbard:Polarinstituttet gjennomførte høsten 2015 en beregning av isbjørn på Svalbard, den første siden 2004. Bestanden hadde økt med 42 % til 975 isbjørner i 2015 mot 685 for 11 år siden….

Fossilfunn på Svalbard av isbjørn er anslått til å være opptil 130000 år gamle. Den må derfor ha overlevd en tidligere mellomistid.

Krisemaksimeringen føyer seg inn i rekken av mange andre temaer som stormer, havnivåsenking, havforsuring og FN klimapanels skandalerapport om Himalaya hvor isbreene snart skulle forsvinne. Alt uten vitenskapelig dokumentasjon.

Moralen må vare: stol ikke på forskere og klimaaktivister med nettverk til politiske organer som IPCC og Cicero.

Januar: Leif Sande fra LO glimter til i Sysla
Sysla er en relativt ny krabat i mediebildet i Norge, et samarbeidsprosjekt mellom BT og Aftenbladet, med fokus på Vestlandets næringsliv. Innholdet er naturligvis så totalt klimareligiøst at det som regel er helt uten nyhetsverdi, men i sjeldne tilfeller slipper kjetterske tanker til. 11.januar glimter Leif Sande til med en påpekning av at det grønne skiftet er en omstilling fra olje til nav. Han er leder i LO-forbundet Industri Energi, med en mangeårig politisk karriere i SV som nå er erstattet av medlemskap i Ap. Dermed vet vi hva han må mene om klimaet inntil partiet må modernisere sin klimapolitikk, men det hindrer ikke at han her kommer med en helt korrekt analyse av hvor olje og energisektoren står i Norge i dag.
Av gullkorn som triller ut på rad og rekke nevner vi:
“Kabler til utlandet vil være ødeleggende for den kraftforedlende industrien som er vår nest største etter oljen”.
“Skal vi få en effektiv klimapolitikk som alle kan stille seg bak må vi distansere oss fra miljøbevegelsen”.
“Oljevirksomheten vår vil bestå til det ikke lenger er lønnsomt å utvinne olje fra norsk sokkel.”

Sande er også fanget av gamle partimyter, troen på karbonfangst og lagring er – med hans bakgrunn – naturligvis total med stor tro på flere månelandinger.  Dette er den største svakheten i hans innlegg, troen på at man med CCS-teknologien kan oppnå noe annet enn å tilintetgjøre våre penger, selv etter Mongstadskandalen. LO vil stå sterkere hvis man greier å si nei til noe som åpenbart ikke har forankring i virkeligheten.
Sandes jobb er å stimulere til mer industri i Norge, og her gjør han en god jobb med argumentasjonen og viser at Norge med LO har en mer ansvarlig fagbevegelse enn de fleste land vi vanligvis sammenligner oss med.

Leif Sande er en ensom svale på Sysla, de fleste av hans faste kommentarer er høyst lesverdige.

Lest i 2015

Her finner du troverdig og viktig dekning av klimasaken i norsk presse fra 2015. Det har i tillegg vært debatt en rekke steder, som for eksempel Dagsavisen Nye Meninger hvor spesielt klimarealistene Erik Bye og Steinar Jacobsen har vært aktive med en rekke gode innlegg gjennom det meste av året.

Januar: Tvilsomt klimamål – togradersmålet har liten eller ingen vitenskapelig forankring
SCN_0105 
Her er enda en finfin kronikk i Adresseavisen fra Januar 2015, forfattet av miljøforsker Øystein Johansen som avdekker de mange tvilsomme forhold rundt togradersmålet.

Februar: Når det snubles i iskanten
Arnt Orskaug i GD 10.februar 2015 skriver om skremselspropagandaen rundt havisen i Arktis i dette utmerkede innlegget. Konklusjonen er – ikke uventet – at man hverken kan ha tillit til Klimapanelet, miljbevegelsen eller de øvrige dommedagsprofetene.Snubling i iskanten (Arnt i GD 10.02.15) (1)

Sola og klimaet Adresseavisen 27.2.2015

Det er sola som styrer klimaet
Adresseavisen er i en litt annen stilling enn andre norske aviser, de har som «nabo» NTNU som har en så sterk naturvitenskapelig posisjon i Trondheim at avisen ikke alltid kan ignorere de mange dyktige professorene i NTNU-miljøet. Dette kunne ha gitt Adresseavisen status i Norge som markedsleder i formidlingen av fakta om klimaet vårt.

Her skriver Professor Emeritus Arnfinn Langeland (hydrobiologi) kortfattet og godt den 27.februar 2015 om sola, klimaet og ikke minst avlives drivhuseffekten for CO2 med følgende elegante og konsise sammenfatning av Miskolczi på norsk: «Miskolczis (2014) optiske konstant, som er testet mot 61 års observasjoner, sier at det er en likevekt mellom innkommende energi fra sola (oppvarming) og utgående infrarød energi (avkjøling). En konsekvens blir at den påståtte drivhuseffekten av CO2blir en fysisk umulighet.»
«Iskjerneboringer i Antarktis har vist at CO2 er forsinket med ca 800 år i forhold til temperaturen. Også på korttidsnivå (11-12 mnd.) er CO2 forsinket i forhold til temperaturen (Humlum m.fl. 2013). Det er altså temperaturen som forårsaker endring i CO2 og ikke omvendt. Russiske forskere (Energy og Environment 14,2003) fant ingen sammenheng mellom forbrenning av fossilt materiale og global temperatur for perioden 1860 til 2000. Hypotesen om menneskeskapte klimaendringer er grundig testet mot observasjoner i naturen, for ulike tidsperioder og falsifisert.» Men våre kjære politikere vil neppe la seg forstyrre av slike pinlige fakta.

Sola og klimaaet tilsvar E Hertwich 12.2.2015

Edgar Hertwich svarer Langeland 12.mars hvor Hertwich fremmer følgende påstander:
1. Ingen fagperson bestrider drivhuseffekten, hvilket er feil fordi Miskolczi som fysiker er en fagperson som har påpekt at drivhuseffekten for CO2 ikke kan eksistere.
2. Hertwich gjentar myten om de minus 18 og pluss 33 grader vi påstås å ha uten og med drivhuseffekt og ser helt bort fra at ingen observasjoner eksisterer, disse tallene er tatt helt ut av løse luften. Jfr Postma her og G&T her som viser at 33 grader er et meningsløst tall som er galt kalkulert.
3. Hertwich villeder om vanndamp i atmosfæren, da mengden av vanndamp over tid har minket der det betyr noe. 4. Det villedes også om antropogen CO2 i atmosfæren, da under 5% av den totale CO2-mengde i dag er antropogen, derfor må «noe annet» ha sørget for det alle meste av økningen fra 320 ppm som er en riktigere CO2-mengde for 1860 da den mengden forholder seg til alle våtkjemiske målinger fra det århundret og ikke bare de politisk korrekte (laveste) målingene.
5. Hertwich villeder ved å underslå historiske målinger fra bl.a Belgia i 1940 som viser et CO2-nivå på 380 ppm, tilnærmet som dagens nivå.
Alt dette er elementære fakta lett tilgjengelig også for de som ikke er studenter hos Hertwich og som dermed står fritt til å lære også om naturlige klimaendringer – et sett med klimadrivere som man som forfatter for klimapanelet skal se bort ifra da slikt ligger utenfor klimapanelets mandat.

Mars: Forsamlet i klimakirken
Trygve Eklund skriver i Tønsbergs blad om klimakrisen,klimakirken og effekten av verdens samlede klimatiltak. I år 2100 vil verdens samlede pengebruk på klimatiltak – hvis vi forholder oss til klimapanelets tall – forsinke den globale oppvarmingen med 37 timer. Du kan lese dette glitrende innlegget i nettutgaven til TB 10.mars 1015.

Segalstad_Adressa_13042015

April: Segalstad retter faktafeil i Adresseavisen
13.april 2015 etter at Hans Martin Seip 1.april gjentok myten fra Klimapanelet om at det meste av CO2-økningen i atmosfæren er menneskeskapt.
Nok en gang fastslår Tom V. Segalstad at analyser viser klart at bare ca 4% av atmosfærisk CO2 er menneskeskapt og at gjennomsnittlig levetid for et CO2-molekyl i atmosfæren er 5 år – og ikke de 100+ år som Klimapanelet har vedtatt.
Både de naturlige CO2-flukser som er ca 20 ganger større enn menneskets bidrag og Henrys Lov «som styrer at mye mer CO2blir oppløst i havet enn værende i luften» gjør at det ikke er mulig at den tilsynelatende økningen av CO2 i atmosfæren skyldes mennesket.
Så får vi se hvordan det står til med hukommelsen hos den godeste Professor Seip, for dette har Segalstad jevnlig forklart siden 1992.

Mai: Uten Filter intervjuer Ole Humlum
Den 6.mai leser vi mye fint fra den frittalende Ole Humlum. Blant annet formidler han sitt personlige inntrykk om den påståtte konsensus blant akademikere med naturfaglig bakgrunn.

«..så er det berre ein tredjedel som er hundre prosent sikker på at CO2-hypotesen er korrekt, og så vil det sikkert vere ein tredjedel som er sterkt kritisk overfor hypotesen, og ein tredjedel som ikkje veit kva dei meiner om det»

, seier Humlum. Usagt er hvordan fordelingen hadde vært hvis myndighetene ikke hadde utøvd sitt usaklige press på alle med politsk ukorrekte meninger om klimaet.

Juni: TV2-Underhuset stiller kritiske spørsmål
Gerhard Helskog kjører klimadebatt 5.juni 2015, med deltagerne Ivar Giæver (Nobelprisvinner i fysikk) og Bjørn Samset fra Cicero. For første gang på TV i Norge har vi en programleder som opptrer saklig, balansert og stiller kritiske spørsmål for så å la begge parter slippe til. Samset ble konfrontert med mange av de alarmistiske eventyrene han har fyrt opp under i årevis, som det isfrie arktis og myten om CO2 som en viktig klimagass.
Jon Hustad fikk lagt fram noen tall, at Norge hvert år bruker 30-40 Milliarder på klimatiltak er nok en overraskelse for de fleste. Nå har Ivar Giæver påpekt at «18 år med flat temperatur viser at CO2-utslippene ikke er så viktig for klimaet likevel. Når CO2-utslippene har økt sterkt uten at kloden blir varmere, så avkrefter det teorien om at CO2 er så viktig»
Budskapet fra Ivar Giæver er at alle disse milliardene brukes på helt meningsløse klimatiltak
Hele programmet kan du se her

FullSizeRender

Klimajournalistikk med debatt i Klassekampen
Avisens nye avdeling for dybdejournalistikk ved Knut Gjerseth Olsen presenterer lørdag 6.juni 5 sider med klimastoffinklusive et større intervju med Stein Bergsmark, studiekoordinator og Master i fornybar energi ved Agder Universitetet samt et tilsvar fra IPCC-leiren.
Mandag 22.juni svarer Knuf Alfsen (Cicero) og Hans Martin Seip (Klimabesterfar og Prof. Kjemi UiO) med et faglig svakt innlegg hvor de kommer med hele 7 feilaktige påstander og henviser til to forskningsrapporter hvor det allerede er kjent at konklusjonen er ugyldig eller feilaktig. Da hadde avisen allerede tatt imot et motinlegg fra jurist, klimalobbyist og E-pedagog Sven Åke Bjørke som bestod av kloakk i ulike former uten synlige tegn til fakta som talte mot Bergsmark.
Lørdag 27.juni får A&S tilsvar (KK 27 juni, OHE JES SB rev B) fra Bergsmark, Ellestad og Solheim hvor skapet settes på plass. Tilsvaret ble forkortet grunnet plassmangel av KK og vi håper å kunne presentere orginalen illustrert med grafer og tabeller her senere.

Hva om klimateoriene er feil?

Da diverse kristne grupper engasjerer seg i klimasaken, spør Siv.ing. Erik Næss i Vårt land 10.juni: Hva hvis klimateoriene er feil? Leserinnlegg Vårt Land 10.06.2015 Han får svar her fra Ingrid Næss-Holm som er klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp: Leserinnlegg Vårt Land 19.06.2015 Tydeligvis tenker man ikke selv i Kirkens Nødhjelp, der er det bærekraft for alle pengene.

VG_020715_Bakke

Juli: Kjære klima- og miljøminister
Forsker Knut I. Bakke har i VG 2.juli 2015 en finfin appell om å ta til vettet, vi siterer siste avsnitt:
Kjære statsråd, sett deg ned sammen med de øvrige Høyre-politikerne, bruk sunt vett og la oss menige medlemmer gjenvinne troen på at Høyre virkelig satser på utdanning og forskning til beste for landet.

Pål Brekke. Foto NTB/Scanpix

Pål Brekke. Foto NTB/Scanpix

Dagbladet oppdager sola
Enhver løssalgsavis med respekt for seg selv er alltid på utkikk etter interessant stoff, og etter årtier med klimahysteri i Dagbldet, slipper solforsker Pål Brekke til i et sjeldent saklig intervjutirsdag 7.juli. Etter å ha påpekt hvor svak nåvæende solsyklus er, uttaler Brekke at forutsatt at «neste syklusen (er) enda svakere, er det mye som tyder på at sola er på vei inn i et kraftig minimum som kan vare i 30 til 50 år, sier Pål Brekke. Underforstått, da snakker vi om en Maunder-minimum lignende mini-istid, slik vi hadde i årene 1645 til 1715. Selvsagt kan ikke Dagbladet dy seg for å komme trekkende med den diskrediterte modellforskningen de viser til i The Guardian, som fabulerer om at de ikke-observerte klimaendringene fra våre «utslipp» bare vil bli litt forsinket av et solminimum.
Men det er altså naturen selv som får siste ord, poengterer Brekke.

Elbilsubsidier har ingen virkning på klimaet
Stein Bergsmark har i et debattinnlegg 30.juli kritikk  av den perspektivløse klimapolitikken og påpeker at elbilsubsidiene er meningsløse. Det vises til NTNU-forskning hvor 50.000 elbiler sparer inn CO2-utslipp på 0,05 megatonn årlig. I tillegg påpekes det sviktende vitenskapelige grunnlaget, denne CO2-en har ingen virkning på klimaet.

DagogTid_Dagsvik

August: Dag og Tid omtaler klimaskandale i SSB
Klimaskandalen i Statistisk Sentralbyrå startet 14.august med to intervjuer av Jon Hustad, først med SSB-forskeren John K. Dagsvik som ble nektet å publisere sin forskning hos SSB, fordi den viste at det IKKE har vært noen systematisk endring i det globale temperaturnivået de siste 60 år. Altså er endringene i sin helhet naturlige, eller så er ikke de statistiske verktøyene gode nok til å identifisere menneskskapte temperaturendringer. Deretter fulgte krumspringene fra hans overordnede som hadde besluttet at Safsvik skulle knebles.

Kjell Stordahl omtaler saken i Klimanytt 117.

Jon Hustad følger så opp med nye oppslag 21.august og 28.august hvor tidlegere forskingsdirektør i Statistisk sentralbyrå Ådne Cappelen kritiserer SSB for at ledelsen nekter Dagsvik publisering. Samme dag har også gjengangeren i klimadebatten, Bjørn Samset fra Cicero en rekke respektløse uttalelser i avisen.
28.august har Rasmus Benestad forvillet seg inn i avisen med noen vitenskapsprinsipper som han så forlater for å kritisere det foreliggende klimakjetteriet.  John K. Dagvik, Mariachiara Fortuna og Sigmund Hov Moen kommer så med et godt tilsvar til B. Samset under tittelen «Misvisende og nedlatende om temperaturforskning.» Også Fysiker Stein Bergsmark har et treffende innlegg med tittel «Sensur på feil grunnlag» hvor han helt riktig konkluderer med«Det foreligger intet rasjonelt grunnlag overhodet for ikke å publisere denne studien.»  Bergsmark påpeker også at forskningsresultatene fra Dagsvik og kolleger er banebrytende og oppsiktsvekkende
Avisen har også en historisk artikkel om nordiske temperaturrekonstruksjoner av dr. philos Øyvind Nordli som er
klimaforskar ved Meteorologisk institutt, Her er det bare å løpe og kjøpe Dag og Tid.
De tre forskerne svarer igjen Benestad 18.september og påpeker at Benestad i forrige innlegg bare har demonstrert at han ikke skjønner hva det vil si «å gjennomføre statistiske analyser og modellering av tidsseriedata».

Kopernikus, klima og den rådende oppfatning
Professor Harald Yndestad har i Sunnmørsposten 12. august en særdeles fyldig omtale  han viser at sola har vital betydning for vårt klima og han gjennomgår en trist episode fra klimaforskningen hvor en veletablert gruppe med forskere ble sensurert etter at de i et kjent tidsskrift hadde sammenfattet solforskningens betydning. Den uskyldige setningen fra innledningen i forskningsrapporten – som er vist her – ble for sterk for FNs klimapanel og deres klakkører, og hele tidskriftet ble nedlagt på dagen etter at “noen” hadde snakket sammen.

“Several papers have adressed the question about the evolution of climate during the 21st century. Obviously, we are on our way into a new grand solar minimum. This shreds serious doubts of a continued, even accelerated warming as claimed by the IPCC project.”

Ironisk nok var det forlaget Copernicus Publication som eide tidskriftet “Pattern Recognition in Physics.” På Kopernicus sin tid var det vitenskapelige verdensbildet forankret i frykt og den katolske kirke, mens det i dag synes som om oppfatningen om klimaendringer er forankret i frykt og politikk. Vi har fortsatt ingen samlet forståelse av hvorfor klimaet endres, men studier av lange dataserier tyder på at den rådende oppfatning, også denne gangen, er forhastet.


Klimapanelets temperaturmodeller er feilslåtte
Studiekoordinator og fysiker Stein Bergsmark ved Agder Universitet tok et oppgjør med Klimapanelet i sin avskjedsforelesning 27.august, og fikk et kjempeoppslag i Fedrelandsvennen. Deretter brøt det ut en større klimadebatt i denne Agderavisen som i motsetning til Aftenposten og Bergens Tidende praktiserer ytringsfrihet i klimaspørsmålet.

Obama_fantaserer

September: Desinformasjonstur i Alaska
Steinar Jakobsen har et fint oppslag i Avisa Nordland 9.september hvor han omtaler President Obamas reise til Alaska og spesielt alle de gale opplysningene som kom ut om isbreene i Alaska. Oppslaget hadde også saklig informasjon om sandbanken Kivalina og flere lenker videre til stoff hvor leserne kunne fordype seg i detaljene.

Også VG hadde et lite innlegg om denne reisen til Alaska, med tittel «President Obama fantaserer» skrevet av Knut Inge Bakke, Nesodden.

Ufarlige CO2-utslipp
eller egentlig en ABC over 4 milliarder år med naturlige klimaendringer, fra debatt i Kapital 20 september, forfattet av Erik H. Devold, med Fred Goldberg som en av de viktigere kildene.

530x294_fig2

Sommerisen i Arktis
Arvid Oen skriver godt om sommerisen i Arktis 14.september med vekt på en historisk gjennomgang av Nansens og Amundsens reiser i det østlige Arktis. Sykliske svingninger på ca 60 år har også en fremtredende plass i oppslaget, så her er det mye kjetteri på en gang.
«Fra 2006 har AMO-indeksen vært fallende, det vil si at temperaturen i havet inn i Barentshavet er synkende, og markerer trolig en ny periode med kaldere hav. Flere forskere har påpekt de sykliske svingningene i AMO med påfølgende svingninger i isforholdene. Disse forskerne hevder at vi nå går mot en tid med mer sommeris i Arktis, og at vi i 2040 vil ha de samme isforholdene i Arktis som dem Amundsen møtte i 1918, 120 år tidligere. Dette står i sterk kontrast til hva klimaforskerne og FNs klimapanel har kommet frem til»

Oktober: Adresseavisen intervjuer oljegeolog og gründer Erik Haugane
Avisen glimter til med et frittalende intervju hvor intervjuobjektet får tale fritt i en fin video. Her sammenlignes klimasaken med religiøse skremsler. Det klargjøres at CO2 er plantemat slik at vi får større avlinger og ikke hungersnød som journalisten vil ha det til.
Klimamytene folk tror på ligner mer på religion enn på vitenskap. Elendighetsbeskrivelsene i media gjør folk både syke og deprimerte. Klimapanelet er en klubb hvor man bare kommer med i dersom man er enige med dem og hvor alle tjener penger på skremslene.
De som skal ha dårlig samvittighet er ikke de som bruker bilen, spiser kjøtt eller jobber i oljebransjen. De som spiser økologisk mat er de som skal ha dårlig samvittighet, for de er på en egotripp.

November: Fysiker radbrekker FNs klimapanel
Agderposten, side 8-9 — Mandag 23. november. Dette er en sjelden god omtale som får med seg alle de empiriske hovedpoengene i klimadebatten. Fysiker og pensjonert leder av studieprogrammene i fornybar energi ved UiA, Stein Bergsmark fra Tvedestrand, har distribuert en 100 siders klimarapport til forskere og toppolitikere hvor han tar et faglig oppgjør med det internasjonale klimapanelet IPCC.

Bergsmark har med vitende og vilje begitt seg inn i et politisk vepsebol, hvor motstanderne er tallrike og det står om politisk overbevisning, vitenskapelig prestisje og store forskningsmidler. Enkelte kaller dette klimakriseindustrien, og mener det topper seg ved det store klimamøtet i Paris, som tar til 30. november.

Faglig vurdering
Agderpostens lesere vil ha lagt merke til Bergsmarks aktivitet etter at han gikk av ved UiA tidligere i høst, gjennom artikler i avisen. Men rapporten han har skrevet har han brukt mer tid på, den er sendt til faglig vurdering i vide kretser. Tilbakemeldinger har ført til forbedringer og oppgraderinger.

Tilbakemeldinger
– For det er meningsfeller der ute som kommer med oppmuntrende tilbakemeldinger, selv om de ikke tør stå frem av frykt for å bli stemplet som klimarealister og dermed miste forskningsmidler, sier Stein Bergsmark til Agderposten.
Forskerne har vist at vi i tidligere tider har hatt dramatiske klimatiske variasjoner med istider og mellomistider. Isbreene i Skandinavia har vært borte og Hardangervidda har vært dekket av skog.

Naturlig variasjon
– Dette viser at klimaendringer representerer naturlig variabilitet og at store endringer er det normale for jordens klima. Det finnes i dag intet godt forankret vitenskapelig grunnlag for å hevde at naturlig variabilitet ikke lenger spiller noen betydningsfull rolle i klimaendringene, skriver Bergsmark i en oppsummering av rapporten. Etter Den lille istiden, omkring år 1900, startet den globale oppvarmingen vi opplevde i forrige århundre, lenge før det ble menneskeskapte utslipp av betydning.

1930-årene var svært varme, omtrent som i dag. Det var varmerekorder i USA, og meget varmt også i Norge, spesielt i 1934. Vi hadde også en periode rundt 1940 da CO2-innholdet i atmosfæren var nesten like høyt som i dag, før det sank fram til 1950. – Dette må nødvendigvis ha hatt naturlige årsaker, sier Bergsmark.

Sluttet å stige
Han hevder videre at satellittmålesystemene utvetydig viser at atmosfæretemperaturen sluttet å stige for 18 år siden.
– Dette er den observerte realitet. Klimapanelet har lenge fortalt oss at temperaturen skulle stige, men panelet innrømmer nå at de har tatt feil, og sier at 97 prosent av modellene viser for høye temperaturer. Dette betyr at vi verken kan stole på panelets temperaturprojeksjoner eller på deres angivelse av sannsynlighet for at projiserte temperaturer skulle inntreffe, sier Bergsmark. Han mener at når enkelte hevder at 2014 var det varmeste året hittil, er dette et spill om hundredels grader, samtidig som satellittmålingene avkrefter dette.

Inne i varmepause
– Vi er nå i en varmepause, riktig nok på et litt høyere temperaturnivå enn middelverdien i forrige århundre, men vi observerer en relativt liten temperaturvariasjon fra år til år, ofte mindre enn måleusikkerheten, omkring middeltemperaturen for varmepausen, sier Bergsmark.
Ser vi på perioden fra siste istid til i dag, finnes det ikke en eneste tidsperiode hvor det er en klar sammenheng slik at CO₂ driver atmosfæretemperaturen, skriver Bergsmark.

– Helt uavhengig av diskusjonen om varmerekorder tyder alt på at CO2 ikke kan være hovedårsaken til de klimaendringene vi observerer, det er som tidligere naturlig variabilitet som dominerer klimaet, med sola som den viktigste enkeltfaktor, men i vekselvirkning med hav, vanndamp og skyer og i noen grad CO2. De ovennevnte fakta avviker sterkt fra Klimapanelets budskap og leder til den uunngåelige konklusjon at mye av den norske og internasjonale klimapolitikken hviler på feil grunnlag.

Lest i 2014

Under denne fanen finner du troverdig og vikting dekning av klimasaken i norsk presse fra 2014 og tidligere år. Innslag i lokalavisene fra denne perioden finner du ved å gå til fanen “arkiv” og vår gamle webside som har listet opp noe av dette.

2014 Vitenskapsakademiet støtter ikke IPCC
Ole Henrik Ellestad har 14.februar et viktig men lite kjent innslag i Dag og Tid, hvor han kommenterer det gledelige budskapet at DNVA ikke vil støtte FNs klimapanel. Teksten er som følger:
Det norske vitenskapsakademis preses har ikke villet støtte IPCCs vitenskapelige fremstilling av årsakene til klimavariasjoner. Slikt skaper reaksjoner, og i Dag og Tid uttrykker journalist P.A.Todal såvel som flere forskere i ulike innlegg at dette er svært beklagelig. Etter deres mening burde DNVA slutte seg til tidligere uttalelser fra en del andre vitenskapsakademier – riktignok primært
foretatt etter administrative beslutninger.

I det engelske Royal Society ledet et slikt vedtak for noen år siden til stor debatt. Hvorfor skulle man bryte en to hundre år gammel tradisjon om ikke å ta stilling til ulike vitenskapelige teorier? Innen flere sentrale faggrupper som fysikk, kjemi og statistikk ønsket sterke krefter vedtaket omgjort. Den nye lederen, Lord Rees, ga uttrykk for at den forrige leder, Lord May, hadde agert mer
som lobbyist for et syn enn som representant for vitenskapen. Det hindret senere ikke Lord Rees sammen med lederen for det amerikanske vitenskapsakademi i å signere et støttebrev til IPCC. Flere prominente vitenskapsmenn har meldt seg ut av vitenskapsakademiene i protest.

Det er den faglige debatten rundt forskninsresultatene som gjennom pro et contra, skal utkrystallisere de rådende teorier. Den beste teori er den som best forklarer observasjoner og eksperimentelle resultater, og den “tredje vei”, modellberegninger, er ingen erstatning for dette, kun et supplement. Om klimavariasjonenes årsak er det sågar to veletablerte, internasjonale, vitenskapelige skoleretninger som begge har flere undergrupperinger. DNVA bør holde de vitenskapelige prinsipper høyt og ikke la seg forlede av grupperinger som gjerne vil ha vitenskapen på sin side fordi det gir et sterkt alibi og øker velgeroppslutningen om deres fortrukne politikk.

Det er nok av historiske eksempler på at støtte til teorier har ledet galt av sted. Forskningsresultater av stor interesse for myndighetene innen kjønnsforskning, sur nedbør og klorfluorokarbonstoffer i atmosfæren er blitt lansert som sannhet, mens det har vist seg å være store skjevheter og feil. Klimaobservasjonene forklares klart best med naturlige variasjoner, mens IPCCs teorier og
beregninger nå på 18. året viser større og større avvik fra observerte verdier. Forklaringene på dette reflekterer heller ikke solid vitenskap. Og hvordan kan DNVA uttrykke støtte til en beregningsmodell når den heller ikke er validert? Det ville være et brudd på fundamentale vitenskapelige prinsipper.

Historiske data og målinger fra de siste 150 år viser ikke de systematiske sammenhenger mellom CO2 og temperatur som IPCC påberoper seg. Dagens endringer er langt fra unike. Og vanndamp dominerer drivhuseffekten. Når et så beskjedent bidrag fra CO2-økning kan få så store, alarmerende dimensjoner er det lett å forstå utsagnet: “post-modern science has become as dogmatic as the religion it replaced”. Det står således respekt av at DNVA har stått i mot presset og holder vitenskapelige prinsipper i hevd.

2014 Hans Borge med akademisk debatt om klimamodellene
Borge er instituttleder ved UiS og har solid kompetanse i industriell matematikk som brukes bl.a på klimapanelets modeller. Han slipper i mars 2014 såvidt til i DN med fakta som er velkjente for enhver geolog inklusive den ferskeste geologistudent, men avisen kutter selvsagt inn på plassen de gir Borge, for å gjøre plass til det sedvanlige usaklige flåseriet fra den vanlige gjengen «.. disse oljefolkene har … har gitt denne CO2-en.»
Hans Borge er midtpunktet i en mediestorm i nov/des 2014 hvor den vanlige gjengen i hovedsak skal sensurere og bedrive personangrep, men i Stavanger Aftenblad blir det for en gangs skyld gitt plass til å kritisere Klimapanelets modeller inngående og her sies det klart fra at man er skeptisk både til havnivåpåstander fra IPCC og ikke minst at det er null samsvar mellom CO2 og temperatur i atmosfæren.

2013 Motrapporten fra NIPCC gir større rom for tvil
Sivilingeniør Ivar Sætre opplyser i okt 2013 leserne av Aftenbladet om at forskningkonklusjonene i motrapporten fra det Ikke-Statlige Klimapanelet er helt annerledes enn i rapporten til det politiske Klimapanelet. Det pekes også på at forskerne bak NIPCC-rapporten er bedre kvalifisert enn de mange unge forskningsaktivistene i IPCC.

2013 Den tvilsomme utvilsomheten
Emil A. Røyrvik, seniorforsker ved SINTEF tar i en kronikk 13.april 2013 opp problemet med at tvil og skepsis underkommuniseres, også på fundamentale felt hvor debatten fremdeles raser: Om selve drivhuseffektens eksistens; om det gir vitenskapelig mening å snakke om en «global temperatur»; om temperaturøkningen vi har sett på Jorden de siste 200 årene egentlig er ekstraordinært dramatisk; om en viss temperaturøkning heller potensielt har flere positive enn negative effekter på livet på Jorden; om i hvilken grad man kan si at menneskene påvirker klimaet. Dermed blir våre politikere feilinformert og villedet.

2013 Ellestad i FInansavisen
Etter at Spetalen uttalte seg til Finansavisen med referanse til dokumenter fra UK Met Office som bekrefter at global oppvarming stanset 16 år tidligere, kom det en rekke protester fra ulike klimaglitterati, fra Gunnhild Stordalen til Jørgen Randers. Spetalen ble rett og slett bedt om å holde kjeft.
Professor Ellestad gjør imidlertid 13.februar oppmerksom på at det er Spetalen som har rett. Han skriver: “Det hører med at julaften 2012 kom Met Office med en prognose for de neste 4-5 ar om at det var mest sannsynlig at temperaturen vil holde seg flat. Hvis så skjer blir det 20 år med utflating. 16 år er allerede et alvorlig slag mot hypotesen om CO2-effekten.”
Det store spørsmålet blir da: hvorfor er det temperaturutflating nar økende CO2-mengde skal ha så dominerende effekt slik aile beregningsmodeller viser?
Hverken Randers, Stordalen eller statsråd Solhjell liker slike spørsmål.

Ivar Giæver ved Horten VGS. Foto: Alexander Svanberg.

Ivar Giæver ved Horten VGS. Foto: Alexander Svanberg.

sjarlataner

2012 Nobelprisvinner tror ikke på global oppvarming
Alexander Svanberg har 9.mai 2012 i Gjengangeren referat fra et foredrag Nobelprisvinner Ivar Giæver holdt for reafagselevene på Horten Videregående skole. Her er det virklig mange gullkorn: “Global oppvarming har blitt en ny religion”, advarte han realfagselevene. “Alt som gror, sulter uten karbondioksid”, sa Giæver.
Her legger den politisk korrekte journlisten til at dette fra en mann hvis professorat ved Universitetet i Oslo er sponset av Statoil, men “glemmer” å gjøre oppmerksom på at myndighetene i Norge i mange årtier har satt som betingelse for å få konsesjoner i Nordsjøen at oljeselskapene må sponse universitetene i Norge.

2012 En Arme av sjarlataner

Rögnvaldur Hannesson, professor emeritus ved NHH i Bergen, beskriver her i Mars 2012 i DN/E24 det pinlige faktum at en arme av sjarlataner har tatt styringen over norsk klimapolitikk hvor det hele er blitt et religiøst spørsmål. Hverken politikere eller journalister bryr seg om at de katastrofale konsekvenser som global oppvarming angivelig skal forårsake, er rene hypoteser og ikke bevist noen steder.

2011 De forunderlige klimamytene
Ivar Giæver er Norges Nobelprisvinner i Fysikk og vet selvsagt hva han skriver om når han henvender seg til Aftenpostens lesere i Juni 2011 her. Giævers poeng om hvor meningsløst det er å henge seg opp i global gjennomsnittstempratur er godt illustrert i denne forskningsrapporten, men slikt er det selvsagt ikke plass å skrive om i dagens aviser. Giævers påpekning av at plantelivet på jorda sulter grunnet CO2-mangel har også falt på stengrunn.

2011 Spetalen uttaler seg om klimaet til Finansavisen
25.januar uttaler Spetalen seg til Finansavisen, og refererer til dokumenter fra UK Met Office som bekrefter at global oppvarming stanset 16 år tidligere.

2009 Al Gore fortjente ikke fredsprisen
Dette er overskriften i et intervju TU har i februar med solforskeren Pål Brekke som har sin doktorgrad fra Institutt for astrofysikk ved UiO. Blant mange gode poenger Pål Brekke kommer med i dette åpenhjertige intervjuet på sin arbeidsplass (foto fra TU 11/2 2009 med Ståle Andersen som fotograf) er dette om Klimapanelets rapport i 2007 der de snakker vekk sola: “I dette panelet var det bare en solforsker blant de 130 hovedforfatterne bak rapporten på 1300 sider. Bare to sider omhandler sola. Jeg mener de ulike effektene av sola burde vært utdypet langt bedre.”

Brekke_396_2

Kritikken er særdeles gyldig men for kortfattet og støttes av de aller fleste solforskerne. Forklaringen er enkel da mandatet til IPCC bare omfatter menneskeskapte endringer av klimaet, ikke naturens egne endringer. Og dermed kan de gradvis redusere sola og andre naturlige variasjoner i klimaet til ubetydeligheter i klimadebatten, noe de også har gjort i IPCC.

Uttalelsen som desidert har falt mange alarmister tungt for brystet og som bidro sterkt til at Brekke ble tvunget til å trekke seg ut av klimadebatten var denne selvfølgelighet som i 2009 hadde vært kjent i flere år: “Siden år 2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er blitt varmere”. Som kjent for de fleste har det etter 2009 heller ikke vært noen global oppvarming og grunnet den skjeve mediedekningen som Pål Brekke påpeker, så er siste del av sitatet over fremdeles gyldig i dag.
Som vinelsker avslutter han intervjuet smilende med et poeng som sjelden nevnes i klimadebatten: “Vi kan takke sola for bedre vin.” Hans konklusjon er at temperaturøkningen de siste 30 årene, men altså ikke de åtte siste, har ført til bedre vinkvalitet. Og vin som inneholder mer alkohol.

2009 Ellestad er i TU lei av klimahysteriet
Teknisk Ukeblad har et gedigent oppslag 21.oktober etter å ha vært på et åpent møte i regi av Klimarealistene. De har intervjuet Ole Henrik Ellestad og kjemiprofessor Olav Martin Kvalheim fra Bergen samt solforsker Pål Brekke. Og for en gangs skyld består ikke oppslaget av en kort kritikk fra KR etterfulgt av en milelang hale med oppspinn fra de IPCC-lojale modellmiljøene.

kvalheim-0910151516-563x422

Professor Kvalheim (foto fra TU ved Odd Richard Valmot) viser til det religiøse aspektet i klimadebatten og at CO2-spøkelset har blitt god butikk for noen; “Disse folkene er jo tatt med buksene nede i det som i beste fall er dårlig forståelse for behandling av data, men som for mange virker mer som bevisst lureri for å skape en sensasjon.”

Han ergrer seg spesielt over skrekkrapportene om at havstigningen er grunnen til at Bryggen i Bergen synker. Problemene der skyldes drenering fra nabotomten, sier han. Observasjonene i Bergen viser også at det for de siste 100 årene har vært en landhevning til tross for at temperaturen har økt med nesten en grad.

2009 Et spørsmål om tillit
Hans Konrad Johnsen (fotoet er en Syslamontasje brukt i de tre kronikkdelene), da forskningssjef i Det Norske og fra 2017 medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, hadde en kronikk i Sysla, første del 9. desember 2009 og delt opp i tre ulike deler grunnet den betydelige lengden. Her er et hovedpoeng at de fleste som har sterke meninger om klimaet og klimaendringene, ofte er de som vet minst om klimaforskningen, et mønster som fortsatt er gyldig nesten 10 år senere. Første del som kom 5 dager senere omhandler CLimategate-skandalen og Ciceros manglende troverdighet. Avslutningen i tredje del er her, med kommentarer til Hockeykølleskandalen og Cicero-miljøets absurde forsøk i og før 2009 på å bortforklare varmeperioden på Grønland for snart 1000 år siden – en form for historieforfalskning dette politiske miljøet ikke har oppgitt i 2017.

Dette er hockeykøllegrafen slik den fremstilles i IPCCs rapport fra 2001 (Third Assessment Report). De grå feltene representerer usikkerhet. (Illustrasjon: IPCC)”

Dette er hockeykøllegrafen slik den fremstilles i IPCCs rapport fra 2001 (Third Assessment Report). De grå feltene representerer usikkerhet. (Illustrasjon: IPCC)”

2003 Forskning.no avslører Hockeykøllesvindelen
Her er vi tilbake i gullalderen for forskning.no, dengang de kunne og ville drive klassisk, gravende journalistikk på det sammensatte fagfeltet vi i dag med et samlebegrep betegner som klimaforskning. Som kjent for enhver som følger litt med er hverken viljen eller evnen tilstede nå hos de fast ansatte i forskning.no til å komme med det minste pip når det gjelder politisk ukorrekte meninger om klimaet.

Kristin Straumsheim Grønli avslører her den i dag velkjente svindelen som har fått navnet Hockeykølla etter formen på streken i grafen til venstre. (gjengitt med samme tekst som i orginalen fra 7.11.2003). For de aller fleste norske lesere var dette 7.november 2003 svært oppsiktsvekkende da bare få kjente til detaljene i kildene til Grønli, som alle er oppgitt i referansene nederst i saken. Dette skjer i et svært grundig oppslag med overskriften “Klimaskifte i miljødebatten.”
Etter denne knappe men dekkende ingressen “FNs klimapanel (IPCC) og den omdiskuterte Kyotoavtalen baserer seg tungt og ukritisk på et argument som ikke viser seg å holde stikk vitenskapelig sett, hevder en ny og oppsiktsvekkende studie.” åpnes det med følgende særdeles velformulerte og relevante spørsmål:

Hvor mange ganger har vi ikke fått høre at temperaturstigningen på 1900-tallet ikke ligner noen annen temperaturøkning de siste tusen årene? At 1990-tallet var tusenårets varmeste tiår? Og at det derfor er høyst sannsynlig at temperaturøkningen skyldes menneskenes utslipp av såkalte klimagasser? Dette er en av hjørnesteinene i argumentasjonen til FNs klimapanel.

Hva om det ikke er sant?

På kontorene i klimakriseindustrien her hjemme satt ledende personligheter med kaffen i vrangstrupen. Dette var en direkte trussel mot både eget omdømme og ikke minst egne bevilgninger fra lettskremte og klimatroende politikere. Det ble organisert en mobbekampanje mot den kjetterske Kristin Grønlie, hvor de dominerende aktørene kan ha vært Eystein Jansen og Pål Prestrud, som dengang var hhv professor og direktør for Bjerknes Centre for Climate Research og seniorrådgiver i Institutt for Klimapolitikk (nå CICERO), med medvirkning fra andre. Begge disse institusjonene er hovedleverandører av klimapropaganda til pressen i Norge, finansiert med offentlige midler.

Presset ble for sterkt, Kristin ble sykmeldt. Hun valgte etter hvert å finne seg en annen jobb, og har ved et pussig sammentreff valgt å ikke skrive mer om klimaet – noen steder. Selv skriver hun lakonisk  i lenken over: “Frilans fra 2012 etter 10 år i forskning.no som journalist og redaksjonssjef”.
Det IPCC-lojale radarparet nevnt over var etter få dager på plass med et tilsvar hvor man bl.a kritiserer McIntyre og McKitrick for ikke å ha publisert sin forskning i et velrenommert vitenskapelig tidsskrift, hvor det er underforstått at dette faktum i seg selv skal legitimere Dr. Manns svindel med Hockeykølla, som forøvrig her hvitvskes etter alle kunstens regler. Først når den store Climategate-skandalen sprekker i 2009 blir det kjent for almenheten via 3000 interne eposter at spesielt Eystein Jansen er en av edderkoppene i et hemmelig internasjonalt nettverk av klimaforskere som har jobbet aktivt for å hindre at enhver faglig kritikk av klimapanelets forsknng skal få slippe til i for mange vitenskapelige tidsskrifter. Jansens rolle er perifer i forhold til de største edderkoppene i dette nettverket, men her hjemme i Norge er han kongen på haugen blant klimamodellørene som har profitert institusjonelt på denne Hockeykølle-svindelen.

2003 Hans Jelbring om hockeykøllegrafen
Klimaforskeren Dr. Hans Jelbring bringer 29.november mer informasjon til torgs på forskning.no under tittelen Klimaskifte i mangel på kunnskap?“. Her konstanteres det at hockeykølle-“grafens betydning for stemmefiske og forskningsfinansiering har vært enorm”. Jansen og Prestrud får sin uviten brettet ut i all offentlighet, først her:

Det er av avgjørende betydning å innse at McIntyre og McKitrick ikke tilfører nye vitenskapelige resultater selv om deres reproduksjon skulle vise seg å være helt korrekt. Dette har ikke Prestrud og Jansen forstått når de påstår at McIntyre og McKitrick “kommer fram til at det var mye varmere på 1400-1500-tallet enn det er nå.”
Dr. Hans Jelbring

Og deretter kles herrene Jansen og Prestrud helt nakne etter sin appell til autoriteter i neste sitat, etter denne innledningen fra Jelbring: la oss anta at det går an å konstruere en korrekt “global temperaturkurve”. Hvilken vitenskapelig betydning har en slik kurve? Knapt noen på kort sikt (kortere tidsrom enn 10-30 år). Grunnen er at en korrelasjon ikke beviser årsak i et komplekst system der en rekke prosesser knapt er kjente, og samvirkningene mellom dem er enda mindre kjente.

Påstanden om at en global oppvarming er forårsaket av “drivhusgasser” har således ingen vitenskapelig gyldighet i det hele tatt med hensyn til årsak og virkning. Dette vet naturligvis vitenskapelig skolerte mennesker som Prestrud og Jansen, og det lyder meget hult når de deklarerer: “Mann og medarbeidere er respekterte forskere, ansatt ved anerkjente forskningsinstitusjoner, og de publiserer i de aller beste internasjonale vitenskapelige tidsskriftene.”
Dr. Hans Jelbring


2001 CO2 og klimahysteriet
“Siden Syndfloden og til vår tid har hysterikere ropt ut sine advarsler og spådommer om Jordens undergang. Ekstreme fanatikere har til og med gitt tidsangivelser for kommende katastrofer.” Slik lyder ingressen i en særdeles velskrevet leserkommentar fra Rolf Rossgård i Bergens Tidende 4.januar 2001. Deretter følger en faktafylt og velskrevet tekst, med perler som dette:
Slagordet «Føre var» skal gi klimahysteriet alibi for ansvarlighet. Forskere verden over kaster seg på bølgen for å få del i offentlige forskningsmidler, media gasser seg med fete typer om fremtidens katastrofer som girer opp løssalget. Mediekåte ekstremister på venstresiden er nyttige idioter og godtroende norske politikere vil frelse verden.

Årsaken er manglende, eller i beste fall, fragmentert kunnskap om klimaendringer. Klimaforskning spenner over så mange fagfelt at ikke noen enkelt forsker kan gjøre krav på viten om klimaendringer i fremtiden. FNs klimapanel og World Watch har et religiøst forhold til ekstreme klimaendringer og publiserer årlige scenarier om kommende katastrofer. Skrekkscenariene er levebrød for slike paneler og redaksjoner. Scenariene er fantasier som ikke bygger på vitenskapelige dokumenterte fakta.

Vi her trosfrihet i Norge. De som er salige i sin tro på menneskeskapt klimaendring bør få ha sin tro i fred. Når de misjonerer sitt budskap slik at det får konsekvenser for næringslivets konkurranseevne og folks levekår bør noen si fra. Uansett hva en tror er årsaken til klimaendringene er det ikke mulig for menneskene å stoppe klimaets uopphørlige endringer.

1996 Faktabasert geokjemi er entydig

Tom V. Segalstad ved UiO/Naturhistorisk Museum som har sin ekspertise på nettopp karbondioksid oppsummerer i Segalstad_1996_NorskOljerevy hva geokjemien har å si om klimapanelet, klimakrisen og alt det som hører dertil. Her finner man en rekke viktige opplysninger, bl.a at iskjerneprøver er totalt uegnede til å bestemme tidligere tiders atmosfæriske CO2-nivå, da det pågår mange kjemiske prosesser i isen, både før, under og etter uttaket av iskjerneprøvene.
Geokjemikerne er forøvrig en av de store forskningsretningene som er ekskludert fra Klimapanelet.

1995 Folkeopplysning om CO2
Dette er til nå vårt eldste arkiverte presseklipp om klimastriden og den tiltagende kunnskapsløsheten i samfunnet når det gjelder CO2 – før kjent som livets gass og en vital del av naturens eget kretsløp i fotosyntesen.

Tom Victor Segalstad uttaler seg til “Fylket”, en Senterpartiavis i Møre og Romsdal. Klikk på illustrasjonen for å lese teksten i sin helhet. Takk til Aasne Aarhus som sendte oss dette klippet etter en svipptur til Nordmøre.

3 thoughts on “Lest i pressen

  1. Det er mange som glemmer, at vi lever på slutten av en istid. Når temperaturen stiger, vil CO2 fra havene frigives til atmosfæren i samme takt som temperaturen stiger. Det ser ut i diverse rapporter som om CO2 målingene primært blir tatt i de varmer områdene. Når Jordens temperatur stiger, måles det naturligvis mer CO2 i de områdene som er varmest.

  2. Som medlem av Klimarealistene setter jeg pris på Stein Bergsmark innlegg i Aftenposten om subsidiering av el-biler (Hvordan klarte du å få inn et innlegg? Selv lider jeg av “refusjonssjokk” etter diverse mislykkede forsøk, og jeg innbiller meg at min evne til skriftlig kommunikasjon overgår det meste av hva man ser fra journalister i Aftenposten).

    På den annen side må jeg protestere mot en liten del av innlegget, som også er brukt av Bergsmark/O.H-Ellestad/J-E-Solheim i nylig debattinnlegg i Klassekampen, nemlig følgende:

    “Samtidig vet vi at det siden 1950 har vært en stigning i verdens utslipp av CO2 på mer enn 500 prosent , mens atmosfærens innhold av CO2 bare har steget med 30 prosent i samme periode.Dette er et ubestridelig faktum, som viser er at koblingen mellom CO2 og temperatur er meget svak”.

    Beklager å si det, men argumentasjonen holder ikke mål. 500% økning av utslipp betyr selvføgelig ikke 500% økning av CO2 i atmosfæren. Vi snakker om to helt forskjellige ting. Hva som ville være relevant å påpeke er at hvis alt menneskeskapt utslipp ble værende i atmosfæren, ville økningen av CO2 der være omtrent det dobbelte av hva som er målt (“the missing sink”). Videre kunne man påpeke at gjennomsnittlig levetid til et CO2-molekyl i atmosfæren er av størreslsesorden 3-5 år (kun 4.1 år iht. karbonsyklusmodellen til IPCC !), og også at mye tyder på at mesteparten av CO2-økningen i atmosfæren skyldes økning i havets overflatetemperatur.

    Selvom vi som Klimarealister mener at menneskeskapt C02 har liten innvirking på klima, er det grunn til å påpeke følgende for de “troende” når det gjelder elbiler:

    1. Produksjon av el-biler avgir vesentlig mer CO2 enn produksjon av bensin- og dieselbiler.
    2. Bruk av el-biler øker strømforbruket i Norge, og da må man se på hvor vi får den marginale el-kraften fra. Så vidt jeg har oppfattet, er det i vesentlig grad fra kullfyrte kraftanlegg på kontinentet, som ikke bare avgir CO2, men også miljø- og menneskadelig sot og giftstoffer.
    3. Batteriene i el-biler representer et stort potensielt miløproblem ved skroting.

    Skal vi gå inn på debatt om elbiler, er dette spørsmål vi burde beherske ovennevnte spørsmål kvantitativt.

    Ellers er jeg fristet til å kjøpe meg en Tesla. Ikke fordi jeg tror på myndighetenes budskap, Tvert imot, men som en demonstrasjon. Jeg akter nemlig i såfall å merke utsiden av bilen med: “Nå er jeg også en el-bil-snylter !” Det er jo utrolig hvor mye våre myndigheter er villig til å subsiere folk med god økonomi!

    Dagfinn Moe

Svar på Flemming Thyssen Pedersen Avbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.